Informasjon

Hvorfor utvikler noen demens?

Demens påvirker mennesker på ulike måter. Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt helt fra starten av. Hukommelsestap, forvirring, desorientering og dårlig dømmekraft er noen av symptomene på demens.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Hvorfor får noen demens?

Den vanligste formen for demens kalles Alzheimers sykdom. Forskning viser at disposisjon for å få Alzheimers sykdom i noen grad er knyttet til vårt arvemateriale. Men, mindre enn én prosent av alle som får Alzheimers sykdom, har en dominant arvelig lidelse knyttet til bestemte kromosomfeil. Det kan være en skade på kromosom 1, 14, eller 21. De fleste arvelige formene starter forholdsvis tidlig, i 30-60 års alderen. Blant pasientene som utvikler Alzheimers sykdom senere, altså i løpet av alderdommen, finner man økt forekomst av en genvariant på kromosom 19 (APOE ε4). Det ser ut som om den disponerer for sykdommen, men likevel utvikler mesteparten av mennesker med denne genvarianten ikke Alzheimers sykdom. Og blant de med Alzheimers sykdom er det nesten 40% som ikke har genvarianten. Sjansen for å få sykdommen er altså ikke bare avhengig av denne arvefaktoren alene.

Den viktigste faktoren som disponerer for Alzheimers sykdom og demens, er aldring. Jo eldre vi blir, jo større er sjansen til å få en demenssykdom. Ved siden av arvelighet og aldring fins det ulike faktorer i det miljøet vi lever i som kan disponere for demens. Hva disse faktorene er, vet vi ikke nok om til å kunne foreslå forebyggende tiltak, men det ser ut for at høyt blodtrykk, inaktivt liv og kosthold er av betydning.

Demens på grunn av sykdom i hjernens blodårer (vaskulær demens) er knyttet til risikofaktorer vi utsetter oss for gjennom vårt voksne liv. Røyking og feilaktig kost øker risikoen for karsykdom og hjerneslag, som er en forutsetning for denne formen for demens. Ubehandlet høyt blodtrykk, fedme, høyt kolesterol og diabetes er blant risikofaktorene.

Alzheimers sykdom
Animasjon av Alzheimers sykdom

Vil du vite mer?