KvalitetssjekkHvorfor får noen demens?
Jo eldre vi blir, jo større er sjansen for å få en demenssykdom. Ved siden av aldring finnes det ulike arvelige trekk og faktorer i det miljøet vi lever i som kan øke risikoen for å få demens. Vi vet at røyking øker risiko for å få demens, og mye tyder på at også høyt alkoholforbruk, overvekt, fedme, diabetes og høyt blodtrykk øker risikoen.
Forskning viser at disposisjon for å få den vanligste formen for demens, Alzheimers demens, i større eller mindre grad er knyttet til vårt arvemateriale. Blant pasientene som utvikler Alzheimers demens i løpet av alderdommen, finner man for eksempel økt forekomst av en genvariant på kromosom 19 (ApoE4). Det er funnet flere genvarianter som sannsynligvis bidrar til mottakelighet eller økt risiko for å utvikle Alzheimers demens sent i livet.
Det ser ut som om genvariantene disponerer for sykdommen, men likevel utvikler mesteparten av menneskene som har de kjente genvariantene ikke Alzheimers demens. Og blant de med Alzheimers demens er det mange som ikke har en genvariant som er knyttet til økt forekomst av sykdommen. Generelt er sjansen for å få Alzheimers demens ikke bare avhengig av arvefaktorer alene.
Unntaket er en liten gruppe av pasienter som utgjør mindre enn én prosent av alle som får Alzheimers demens. De har en type for Alzheimers sykdom som arves fra generasjon til generasjon. Halvparten har en skade på kromosom 1, 14, eller 21 (med såkalt autosomal dominant arvegang). Hos opptil halvparten av deres etterkommere (uavhengig av kjønn) vil kromosomfeilen forårsake Alzheimers sykdom. De fleste av disse dominant arvelige former for Alzheimers demens starter forholdsvis tidlig, det vil si før fylte 65 år (noen ganger allerede i 30 års alderen).
Årsakene til å få en av de ulike demenstypene eller blandingsformer varierer noe. Når det gjelder forebygging gjelder det samme som for mange andre skdommer: sunne levevaner! Unngå røyking, vær tilbakeholden med alkohol, sukker og mat generelt, unngå overvekt og fedme og beveg deg regelmessig. Det å være sosial og å drive med aktiviteter som stimulerer hjernen med ulike nye oppgaver og utfordringer ser ut til å ha en gunstig innvirkning på hjernehelsen.
