Informasjon

Medisiner mot demens

Medisiner mot demens kan være medisiner som hos noen kan bedre enkelte symptomer. Noen ganger kan også medisiner mot depresjon eller andre psykiske plager være aktuelt.

Demensmedisiner

Medisiner spiller bare en liten rolle i behandling av demens. Organisasjon av støttetiltak og psykososiale tiltak er hovedbehandlingen. Men hos enkelte pasienter med visse demensformer kan noen av symptomene bli bedre under behandling med legemidler mot demens.

Det finnes i dag fire legemidler som kan vurderes for behandling mot demens dersom visse vilkår er oppfylt:

  • Donepezil (virkestoff) - handelsnavn: Aricept, Donepezil
  • Rivastigmin (virkestoff) - handelsnavn: Exelon, Rivastigmin
  • Galantamin (virkestoff) - handelsnavn: Galantamin, Reminyl
  • Memantin (virkestoff) - handelsnavn: Ebixa, Memantin, Nemdatine

De tre første har liknende effekt og betegnes som kolinesterase-hemmere eller antikolinesteraser. Man kan forvente en beskjeden effekt hos en tredjedel til halvparten av pasientene med mild eller moderat Alzheimers demens. Effekten er kanskje best på symptomer på nedsatt hukommelse og -oppmerksomhet. 

Disse legemidlene kan ikke stoppe sykdommen. Hyppige bivirkninger er mage-tarm besvær, vanligst kvalme. Midlene har beskjeden effekt på atferdsmessige og psykiatriske symptomer, men hos noen pasienter kan man se bedring av symptomer som uro og hallusinasjoner.

Forskning tyder på at rivastigmin kan ha noe effekt også ved milde eller moderate grader av demens med Lewy-legemer eller demens ved Parkinsons sykdom. 

Memantin har en litt annen virkemåte enn de tre andre legemidlene. Medisinen er mest aktuelt ved moderat til alvorlig av Alzheimers demens. Hos enkelte pasienter kan dette midlet forsinke forverring eller kanskje bedre enkelte demenssymptomer.  Vanlige bivirkninger er forstoppelse, tungpust, svimmelhet, hodepine og døsighet.

Behandlingseffektene av alle ovennevnte legemidler er generelt beskjedene og varierer fra pasient til pasient. Dersom medisinen vurderes som nyttig, er det svært viktig å følge behandlingskontrollene som legen anbefaler. 

Effekt av behandlingen varer hos noen i bare fem til seks måneder, hos andre i noen år. Utgiftene til legemidlene som behandling mot Alzheimers demens dekkes over blåreseptordningen dersom vilkårene er oppfylt.

Medisiner mot aggressivitet

Pasienter med demens kan vise utfordrende atferd som er vanskelig å forholde seg til for andre, eller som er plagsom for pasienten selv. Behandling av utfordrende atferd ved demens forutsetter grundig utredning og kontinuerlig evaluering av tiltak.

Uro av type formålsløs prating, roping og/eller formålsløs vandring/bevegelser, og som ikke er preget av aggresjon, behøver som hovedregel ingen medikamentell behandling. I stedet vurderer man å sette i gang adekvate miljøtiltak samt psykiske og sosiale tilnærminger. Slike ikke-medikamentelle behandlingsformer anses generelt som førstevalg også mot andre atferdssymptomer ved demens.

Noen ganger er det aktuelt å bruke medisiner i tillegg til ikke-medikamentell behandling. Det hender at medikamentell behandling av smerter hjelper. Smertestillende midler kan gis forsøksvis dersom pasienten på grunn av demens ikke er i stand til å uttrykke smerte. Hos andre pasienter kan demensmedisiner hjelpe noe.

Ved vrangforestillinger og hallusinasjoner som fører til et betydelig lidelsestrykk eller høyt aggressivitetsnivå er man noen ganger nødt til å ta i bruk såkalte antipsykotika. På grunn av risiko for bivirkninger må denne type legemidler brukes med forsiktighet. 

Behandlingen skal redusere helsefare som atferden utgjør for pasienten selv eller andre. Dosen må være så lav som mulig og tiden med behandling så kort som mulig. Pasientene blir gjerne trette, kan bli stive i kroppen og spiser ofte mindre. Det kan være vanskelig å finne den rette balansen mellom for liten og for sterk virkning.  

Andre legemidler ved demens

Generelt anbefales det ikke å bruke sovemidler av type beroligende medisiner (benzodiazepiner og lignende) som behandling mot søvnvansker ved demens. Unntaksvis kan en beroligende medisin som brytes hurtig ned i kroppen være aktuelt som korttidsbehandling, for eksempel oksazepam. Legemiddelet virker også mot akutt angst og uro.

Ikke sjeldent ser vi at personer med demens er deprimerte og lider av angst. Miljøterapi og psykososiale tiltak er førstevalg som behandling. Dersom dette ikke fører frem kan det i noen tilfeller hjelpe å behandle med visse antidepressive legemidler i tillegg.

De såkalte SSRI-legemidlene kan være gunstige å bruke på grunn av at de gir mindre bivirkninger hos personer med demens enn andre antidepressive legemidler.

Legemidler som årsak til forvirring

En del legemidler kan gi hukommelsessvikt og forvirring, enten alene eller i kombinasjon med andre legemidler. Eldre mennesker, pasienter som behandles med flere legemidler samtidig og personer med degenerative hjernesykdommer (for eksempel demens) er mest utsatt.

Forvirringsproblemene går etter hvert tilbake når legemidlet tas bort, og den forbigående forvirringstilstanden har således ingenting med demens å gjøre. Tilstanden er en form for delirium.

Medikamenter som kan utløse delirium er for eksempel morfinliknende medisiner, beroligende legemidler, visse type hjertemedisiner, betennelsesdempende medisiner, antikolinergiske medisiner, kortikosteroider, antipsykotika, antidepressiver, antiepileptika og cellegift.

Vil du vite mer?