Informasjon

Symptomer på demens

De som kjenner pasienten godt, og spesielt den som bor sammen med en person som utvikler demens, er gjerne den eller de første til å oppdage at noe er galt.

[imported]
[imported]

Demens fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort (2-3 år), hos andre langsomt (8-10 år) og hos noen enda langsommere. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Symptomer

Symptomer på depresjon kan ligne på en demenssykdom i startfasen. Pasienten trekker seg tilbake, mister interesse for tidligere aktiviteter og har ofte redusert hukommelse. Hvis det dreier seg om en depresjon, vil pasienten kunne bli helt frisk etter psykologisk eller medikamentell behandling. Det er imidlertid ganske vanlig at en person har både demens og depresjon samtidig, og en grundig legeundersøkelse er nødvendig for å kunne skille de to tilstandene.

Akutt forvirring er en tilstand som ligner på symptomene som ses ved demens, og som oppstår på bakgrunn av en kroppslig sykdom (f.eks. ved hoftebrudd, hjerneslag, infeksjoner og hjertesvikt). Enkelte legemidler kan også utløse en forvirringstilstand. Disse symptomene oppstår forholdsvis raskt og bedrer seg når den utløsende årsak behandles.

Tidlige forandringer

De som kjenner pasienten godt, og spesielt de som bor sammen med en person som utvikler demens, er gjerne de første til å oppdage at noe er galt. Avtaler og telefonnummer glemmes, den syke begynner å bli likegyldig med eget stell og påkledning, må stadig minnes om ting som skal gjøres, og spør om igjen om de samme tingene. Ny informasjon huskes ikke som før, fordi læreevnen reduseres. Det er typisk at ting som skjedde år tilbake huskes bedre enn nye ting. Det virker som hjernen ikke har "lim" til å feste ny informasjon.

Noen får problemer med å snakke. De finner ikke de riktige ordene og de riktige setningene. Andre får store problemer med å håndtere redskaper, for eksempel å bruke en skrutrekker, en hammer eller et kjøkkenredskap. Å kjøre bil kan by på problemer og den som er syk kan være utsatt for flere nestenulykker eller gjøre rare ting i trafikken (se også bilkjøring og demens).

Forut for denne fasen med tydelig hukommelsessvikt og tegn til generell svikt av intellektuelle evner går mange personer med demens gjennom en vanskelig periode med angst, usikkerhet og depresjon forbundet med evnen til å mestre hverdagens små og store utfordringer. Dette fører ofte til at vedkommende isolerer seg.

Personlighetsforandringer

Personlighetsforandringer kan inntre. Mennesker som tidligere var levende opptatt av det som skjer i familien, med barnebarna og venner, kan miste denne interessen. Andre taper interessen for å følge med i nyhetsbildet, eller slutter med tidligere hobbier. Initiativløshet og rastløshet med manglende evne til å fylle tiden med noe meningsfylt er det mange pårørende som forteller om. Noen blir "vanskelige personer" og kritiserer sin familie og naboene, kanskje fordi de forlegger ting og tror at de er stjålet fordi de ikke lenger kan finne dem. Irritabilitet og sinne forekommer hyppig hos personer med demens.

Diagnosen er viktig

Selv om vi dessverre fortsatt ikke har muligheter til å kurere de sykdommene som fører til demens, er legeundersøkelse og fastsettelse av diagnose viktig fordi:

  1. Det er viktig å påvise eventuelle andre årsaker til hukommelsessvikt som kan behandles, for eksempel akutt forvirring, depresjon, svulster, infeksjoner, lavt stoffskifte, polymyalgia revmatika, mangel på vitamin B-12 og legemiddelbivirkninger.
  2. En del symptomer ved demens er mulig å behandle. Det gjelder hallusinasjoner, vrangforestillinger, angst og depressive symptomer.
  3. Noen pasienter kan ha nytte av medisiner spesielt utviklet mot demens av Alzheimers type. Det finnes i dag fire ulike legemidler som kan brukes: Donepezil, rivastigmin, galantamin og memantin. Disse legemidlene kan ikke helbrede eller stoppe sykdommen, men kan hos noen ha symptomatisk effekt. Det betyr at enkelte symptomer kan lindres, og pasienten kan fungere bedre i noen tid. Når det gjelder demens på grunn av sykdom i hjernens blodårer, kan man gi legemidler (eks. Albyl-E) som kan forebygge nye hjerneslag, og dermed hindre videre utvikling av demens.
  4. Det er lettere å gi riktig informasjon til pasient og pårørende når sikker diagnose er fastsatt.
  5. Det er lettere å få tilbud om omsorgstiltak på hjemstedet når det er fastsatt en diagnose. Det er også lettere å gi et bedre tilpasset omsorgstilbud.

Vil du vite mer?