KvalitetssjekkDemens fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes, blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort (to til tre år), hos andre langsomt (åtte til ti år) og hos noen enda langsommere. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, for eksempel at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt og at hjernecellene dør.
Symptomer på demens
Tidlige forandringer
De som kjenner pasienten godt, spesielt de som bor sammen med en person som utvikler demens, er gjerne de første til å oppdage at noe er galt. Avtaler og andre viktige datoer glemmes. Ny informasjon huskes ikke som før, fordi læreevnen reduseres. Det er typisk at ting som skjedde år tilbake, huskes bedre enn nye hendelser. Glemsomheten gjør at å fullføre dagligdagse gjøremål blir en utfordring.
Ofte blir orienteringsevnen dårligere, og en person med demens kan ha problemer å finne veien hjem. Det er ikke uvanlig at personen kler seg feil i forhold til vær, årstid og anledning. Feilplassering av gjenstander, som for eksempel å sette et åpent syltetøyglass i garderobeskapet, er ikke uvanlig.
Mange får etter hvert utfordringer med egen økonomi., den syke begynner å bli likegyldig med eget stell og påkledning, må stadig minnes om ting som skal gjøres, og spør om igjen om de samme tingene.
Noen får problemer med å snakke. De finner ikke de riktige ordene og de riktige setningene. Andre får store problemer med å håndtere redskaper, for eksempel mobiltelefon, pc eller et kjøkkenredskap. Å kjøre bil kan by på problemer, og en person med demens kan være en fare i trafikken, samt selv være utsatt for ulykker eller nestenulykker (se bilkjøring og demens).
Forut for fasen med tydelig hukommelsessvikt og tegn på generell svikt av intellektuelle evner går mange personer med demens gjennom en vanskelig periode med angst, usikkerhet og depresjonsfølelse. Evnen til å mestre hverdagens små og store utfordringer er nedsatt. Dette fører ofte til at vedkommende isolerer seg.
Personlighetsforandringer
Personlighetsforandringer kan inntre. Mennesker som tidligere var levende opptatt av det som skjer i familien, med barnebarna og venner, kan miste denne interessen. Andre taper interessen for å følge med i nyhetsbildet eller slutter med tidligere hobbyer.
Initiativløshet og rastløshet med manglende evne til å fylle tiden med noe meningsfylt er det mange pårørende som forteller om. Noen blir "vanskelige personer" og kritiserer sin familie og naboene, kanskje fordi de forlegger ting og tror at de er stjålet fordi de ikke lenger kan finne dem. Irritabilitet og sinne forekommer hyppig hos personer med demens.
Andre årsaker til demenssymptomer
Symptomer på depresjon, utbrenthet eller kronisk utmattelsessyndrom kan ligne på en demenssykdom i startfasen. Pasienten trekker seg tilbake, mister interesse for tidligere aktiviteter og har ofte redusert konsentrasjonsevne og hukommelse.
Hvis det dreier seg om en depresjon for eksempel, vil pasienten kunne bli helt frisk etter behandling. Det er imidlertid ganske vanlig at en person har både demens og depresjon samtidig. En grundig legeundersøkelse er nødvendig for å kunne vurdere de to tilstandene og gi riktig behandling. Også mange andre sykdommer som gir demensliknende symptomer, kan ha gode prognoser med riktig behandling.
Akutt forvirring er en tilstand som kan ligne på symptomene som ses ved demens, og som oppstår på bakgrunn av en sykelig tilstand (for eksempel ved hoftebrudd, hjerneslag, infeksjoner, påvirkning av kjemiske stoffer eller hjertesvikt).
Enkelte legemidler eller sykdommer kan også utløse en forvirringstilstand som oppstår gradvis. Symptomene viser seg ofte i løpet av dager eller uker, men noen ganger i løpet av måneder. Når behandlingen med legemiddelet som har utløst tilstanden avsluttes eller endres, bedrer seg forvirringen vanligvis.
Diagnosen er viktig
Selv om vi dessverre fortsatt ikke har muligheter til å helbrede de sykdommene som fører til demens, er legeundersøkelse og fastsettelse av diagnose viktig, fordi:
- Det er viktig å påvise eventuelle andre årsaker til hukommelsessvikt som kan behandles, for eksempel forvirring i forbindelse med annen tilstand som depresjon, svulster, infeksjoner, lavt stoffskifte, polymyalgia revmatika, alkoholisme, mangel på vitamin B-1 eller B-12, legemiddelbivirkninger, m.m.
- En del symptomer ved demens er mulig eller nødvendig å behandle hos noen pasienter. Dette gjelder for eksempel hallusinasjoner, vrangforestillinger, angst, depressive symptomer eller aggresjon. Ofte kan det forsøkes miljøtiltak med god effekt. Hukommelsesteamet i kommunen, legen eller demenssykepleier kan bistå med individuell vurdering av pasienten og forslag på tiltak. Noen ganger er det aktuelt med medikamentell behandling.
- Noen pasienter kan ha nytte av medisiner som er spesielt utviklet mot demens av Alzheimers type. Det finnes ulike legemidler som kan brukes, for eksempel donepezil, rivastigmin, galantamin og memantin. Disse legemidlene kan ikke helbrede eller stoppe sykdommen, men de kan hos noen ha effekt på enkelte symptomer ved demens. Pasienten kan da fungere bedre i noe tid. Det er viktig med langtidsoppfølging av effekt og eventuelle bivirkninger. Når effekten ikke lenger er til stede, eller bivirkninger blir ubehagelige, avsluttes eller endres behandlingen. Når det gjelder demens på grunn av sykdom i hjernens blodårer, bør man vurdere å gi legemidler som kan bidra til å forebygge nye hjerneslag. Dermed ønsker man å redusere risikoen for både forverring av demens og nye hjerneslag.
- Det er lettere å gi riktig informasjon til pasient og pårørende når sikker diagnose er fastsatt.
- Det er lettere å få tilbud om omsorgstiltak på hjemstedet når det er fastsatt en diagnose. Det er også lettere å gi et bedre tilpasset omsorgstilbud.
Vil du vite mer?
- Depresjon
- Demens, oversikt
- Ulike former for demens
- Utvikling av demens
- Medisiner mot demens
- Demens - testamente? hjelpeverge?
- Hvorfor blir noen demente?
- Legemiddelbehandling av demens
- Demens, praktiske råd
- Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
- Demenstilstander - for helsepersonell
- Alzheimers sykdom, animasjon
