Informasjon

Ulike demensformer

Alzheimers demens

Omlag 60 prosent av personer med demens lider av Alzheimers demens. Sykdommen er oppkalt etter den tyske legen Alois Alzheimer som beskrev sykdommen første gang i 1907. Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som starter med at hjerneceller i områder ved tinninglappen skades og dør. Etter hvert sprer skadene seg til store deler av hjernen. Skadene er av flere slag.

Utenfor hjernecellene avleires et stoff som heter beta-amyloid. Beta-amyloider klumper seg og danner det vi kaller senile plakk som er giftig for hjernecellene. Inne i hjernecellene ser vi at trådene som holder cellestrukturen sammen begynner å nøste seg. To og to tråder tvinner seg rundt hverandre som kordeler på et tau og det dannes trådfloker. Cellene skades av denne flokingen og dør.

Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom

Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt over mange år, og redusert hukommelse er et første symptom hos de aller fleste pasientene. Imidlertid kan også andre symptomer som for eksempel manglende evne til å føre en samtale eller problemer med å utføre praktiske oppgaver, for eksempel lage mat, betale regninger, holde orden på egne medisiner eller å finne frem på nye steder være første symptom.

Mange blir passive, urolige og irritable. Andre blir engstelige. I startfasen kan utviklingen av sykdommen være så langsom at det kan være vanskelig å oppdage den. Ofte er det hukommelsen som reduseres i en tidlig fase, uten at andre problemer er tilstede. Når hukommelsesproblemer har oppstått, men pasienten fortsatt klarer seg fint i dagliglivet betegner man tilstanden som mild kognitiv svikt. En del av pasientene med mild kognitiv svikt utvikler Alzheimers demens etter hvert.

Alzheimers sykdom
Animasjon av Alzheimers sykdom
Forrige side Neste side