Utvikling av demens

Forløpet av demenssykdom avhenger av årsaken. Alzheimers sykdom starter snikende og forverrer seg gradvis. Utviklingen følger en kurve som kan sammenlignes med unnarennet på en hoppbakke frem til k-punktet (det bratteste stedet i bakken). De første årene er forverringen langsom, tilsvarende delen av bakken som har gradvis økende fall. Pasienten klarer seg vanligvis i kjente omgivelser og med hjemmebasert omsorg. For å få verdifulle og kjærkomne avbrekk i hverdagen kan pasienten besøke et dagsenter, som er et viktig kommunalt tilbud.
Så kan det ta 5-10 år inntil utviklingen er kommet til "kulen" av hoppbakken, der funksjonsfallet øker raskere. Den følgende sykdomsfasen karakteriseres ved nedsatt orienteringsevne også i kjente omgivelser, gradvis økende handlingssvikt og språkvansker. På dette tidspunktet vil pasienten ha behov for døgnkontinuerlig omsorg.
Så tar det vanligvis ikke lang tid inntil pasientens evne til å kommunisere svikter merkbart, samt at forflytningsevnen blir dårligere. Pasienten har nå langtkommen demens og behovet for omsorg og pleie øker. Kurven som kjennetegner sykdomsforløpet, har nå kommet til k-punktet. I de fleste tilfeller vil pasientens tilstand forverres raskere nå fremover, det vil si i løpet av måneder heller enn år.
Ved demens som skyldes sykdom i hjernens blodårer (vaskulær demens), kan utviklingen skje mer trinnvis. Ved denne type er det ofte slik at gjentatte hjerneslag medfører trinnvis forverring av hukommelse, tenkning, språk, orientering, bevegelses- eller forflytningsevne.