Informasjon

Utvikling av aldersdemens

Aldersdemens starter snikende og forverrer seg gradvis. I starten skjer utviklingen ganske langsomt, men etter en tid endrer pasienten seg merkbart.

[imported]

Hopp til innhold

Utvikling av aldersdemens

Hjernen
Hjernen

Alzheimers sykdom starter snikende og forverrer seg gradvis. Utviklingen følger en kurve som kan sammenlignes med unnarennet på en hoppbakke. De første årene er forverringen langsom. Når utviklingen er kommet til "kulen" av hoppbakken, endrer situasjonen seg, og personen som er rammet, endrer seg merkbart over tid. Ved demens som skyldes sykdom i hjernens blodårer, kan utviklingen skje mer trinnvis. Ved denne type er det ofte slik at gjentatte hjerneslag etterfølges av kognitiv svikt.

Etter hvert som svikten utvikler seg, uansett årsak til hjerneskaden, får pasienten stadig større problemer med å klare seg i det daglige. Enkelte oppgaver som å lage seg mat, passe på å ta medisiner og betale regninger, blir vanskelig. Etter hvert blir det problematisk å vaske og kle på seg. Kokeplater kan glemmes. Desorienteringen fører til at stedsansen går tapt, og pasienten kan gå seg bort. Sent i forløpet kan kontroll over urin og avføring svekkes.

Økende behov for tilsyn

Hukommelsessvikten og desorienteringen gjør at mennesker som rammes av demens, trenger økende grad av tilsyn. Vanligvis gis dette av familie, venner og det offentlige hjelpeapparatet. Støttepilarer i det offentlige tilbudet er hjemmehjelpen og hjemmesykepleien, men disse kan ikke føre tilsyn med pasienten gjennom hele døgnet.

Å ha omsorg for en pasient som lider av aldersdemens, er for de fleste en meget stor belastning psykisk såvel som fysisk. Derfor er det viktig at pårørende får mulighet for avlastning i perioder, også i tidlige faser av sykdommen. Det har også vist seg at pårørende som får mye informasjon om sykdommen, og om hvordan man skal takle vanskelige situasjoner, klarer omsorgen bedre.

Utrygghet

For personer med demens som bor alene, kan tilværelsen bli utrygg. Det er mulig å installere sikkerhetsbryter for komfyr, slik at brannfaren reduseres. Husbrann forårsaket av personer med demens er heldigvis meget sjelden, men risikoen øker dersom personen med demens røyker. Trygghetsalarm er et viktig tiltak for normalt fungerende eldre, men pasienter med aldersdemens er sjelden i stand til å lære seg å bruke et slikt apparat. Har de hatt det fra før, kan det imidlertid gå en stund før de mister evnen til å bruke apparatet. Opplysninger om sikringstiltak kan fås fra hjemmesykepleien og kommunens ergoterapeuter. Det kan også være en ide å oppbevare et ekstra sett med nøkler hos en nabo i tilfelle han eller hun låser seg ute.

Kommunale tilbud

Mange kommuner har opprettet dagsenter for eldre. Disse er vanligvis beliggende på et sykehjem. Personer med demens kan ha nytte av å få plass på et dagsenter. Her får de måltider og kan bli stimulert med ulike aktiviteter. Tilsyn gis av sykepleier og det ordnes med transport fram og tilbake. I noen kommuner finnes dagsenter spesielt tilrettelagt for personer med aldersdemens.

Korttidsopphold på sykehjem kan være et godt tilbud for å gi pårørende nødvendig hvile. Slike opphold organiseres av hjemmesykepleien. Flytting til sykehjem kan for en periode øke forvirringen, men dette vil gå tilbake etter hvert som personen blir trygg i de nye omgivelsene.

Avlastning for pårørende

For pårørende skaper det problemer hvis pasienten mister døgnrytmen, gjør natt om til dag, eller forlater hjemmet uten å finne tilbake igjen. Nattesøvnen hos personer med aldersdemens kan av og til bedres med milde sovemidler. I slike tilfeller blir det viktig å unngå at pasienten sover for mye om dagen. For pårørende kan det bli strevsomt hvis pasienten begynner å ringe flere ganger om natten. Det hender at pårørende må trekke ut telefonkontakten hos seg selv for å få noen timers søvn.

Mest vanskelig å forholde seg til er støyende atferd (roping) og utagerende voldelig atferd. I noen tilfeller kan dette skyldes dårlig hørsel, smerter, hallusinasjoner eller vannlatingsproblemer. Det kan være nødvendig i en overgangsperiode å gi beroligende legemidler (se senere). Slike legemidler kan ha mange bivirkninger og det er viktig at de doseres lavt og at man ikke behandler lenger enn nødvendig.

Innleggelse i institusjon

Det er uklare grenser for hvor dårlige pasienter kan være for å klare seg hjemme selv med full støtte av familie og hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Etterhvert som sykdommen utvikler seg, vil det være riktig å søke om plass i sykehjem eller i spesielt tilrettelagte boliger for personer med aldersdemens, såkalte bofellesskap for personer med demens. Hjemmesykepleien gir opplysninger om fremgangsmåten for å søke plass i sykehjem og andre institusjoner. Plass tildeles de pasientene som har det største behovet. Det har således ingen hensikt å "søke tidlig for sikkerhets skyld". De fleste moderne sykehjem har "skjermede enheter" for personer med demens. Disse enhetene gir tilbud som er spesielt tilrettelagt. En skjermet enhet er i utgangspunktet ikke en låst avdeling, men må av og til ha låste dører pga. pasienter som stadig går fra avdelingen.

Bofellesskap eller bokollektiv for personer med demens fins i mange kommuner. Dette er en liten boenhet hvor alle som bor i enheten har en demenssykdom. Daglige rutiner er laget med tanke på at denne pasientgruppen kan få leve under best mulig tilrettelagte betingelser.

Vil du vite mer?