KvalitetssjekkHvem har siste ord ved vanskelige valg ved livets slutt?
Når en pasient kan fatte beslutninger om helsen sin, er det best å få disse beslutningene direkte fra pasienten. Men mange ganger kan ikke en pasient treffe slike valg, og familien må være med og bestemme hva som skal gjøres.
Din kjære kan ha etterlatt klare anvisninger på hva som skal skje. Men selv med denne anvisningen kan det være vanskelig å vurdere hva din kjære egentlig ønsker.
Hvis det ikke finnes noen skriftlig anvisning, blir slike valg vanligvis gjort av en mindre gruppe familiemedlemmer sammen med legen. Først og fremst ektefellen, dernest voksne barn, og så eventuelt foreldrene til den syke. Hvis du er en av dem som skal fatte beslutningen, kan du innhente råd fra hvem som helst, for eksempel andre familiemedlemmer, en venn, en prest, familielegen eller andre.
Hvordan kan jeg vite hva min kjære ville ønsket?
Legen vil råde dere til å treffe valg basert på hva deres kjære ville ønsket. Noen ganger kan slike valg som dere gjør for deres kjære, være forskjellige fra de du ville treffe selv. For eksempel kan du ønske at alt som er mulig, skal gjøres for å holde din mor eller far i live, mens hun eller han på sin side er opptatt av å unngå ubehag.
Be om å få snakke med legen. Få legen til å forklare hva som vil skje med deres kjære i ulike situasjoner. For eksempel hvis hjertet stanser, behandlingen slutter å virke, eller behandlingen gir mer ubehag enn den hjelper. Spør om hva fremtiden vil bli for deres kjære.
Før dere kan gjøre et godt valg, bør dere sammen med legen snakke om hvordan fremtiden vil bli, gitt pasientens sykdom og helse. Spør legen om hva dere kan forvente. De beslutninger vi tar om medisinsk behandling, er vanligvis andre hvis det er en rimelig mulighet for at pasienten kan reise hjem, sammenlignet med når det ikke er håp om bedring. Hvis dere og legen har ulikt syn på fremtiden til den syke, bør dere snakke om disse forskjellene.
Fortell om din kjæres verdier. Prøv og husk hvordan din kjære reagerte når venner trengte behandling, kirurgi eller annen behandling. Ved å huske disse samtalene og erfaringene, kan du være i stand til å forestille deg hva din kjære ville gjort i den nåværende situasjonen.
Be legen om råd. Med din kjæres verdier i minne, spør legen hva han eller hun vil anbefale. Et eksempel kan være, "Vi er sikre på at vår mor ikke ville ønske noen omfattende tiltak i en situasjon der hun ikke er i stand til å bli bedre og kunne vende hjem. Gitt den instillingen, hva foreslår du som lege om den nåværende situasjonen? Hva vil du anbefale å gjøre eller ikke gjøre for å greie å hjelpe henne i fremtiden? Hvordan kan vi lindre hennes plager?"
Hvilke valg må jeg ta?
Du må tenke gjennom alle valgmulighetene for din kjære, for eksempel ikke bare om hun skal gjenopplives. Hvis din kjære lever i et pleiehjem, vil det være hans eller hennes ønske å flytte frem og tilbake mellom sykehuset og sykehjemmet for hver sykdom ved slutten av livet? Vil det være bedre å gi beskjed om at sykehusinnleggelse kun er påkrevd ved behov for lindring?
Det kan også dreie seg om viktige valg vedrørende når og hvordan behandle lungebetennelse og hjertesvikt. I noen tilfeller innebærer behandling forlenget lidelse, slik at det er best å bare behandle symptomene. Du bør tenke på når og om målet er lindring, heller enn at det skal være å helbrede sykdommen.
Mange pasienter vil ikke eller kan ikke spise eller drikke. De føler seg ikke sultne eller tørste. Mange pårørende ber om sondeforing fordi de er redde for at det å ikke gi væske og næring, vil være det samme som å sulte sin kjære til døde. Men sondeernæring behøver ikke å være noe lindrende tiltak. Sonden kan forårsake infeksjon, smerte og mer følelse av ubehag. Og det vil forlenge denne siste fasen av livet. Uten sonden vil pasienten tape interessen for mat og gli inn i et koma. I slike tilfeller vil pasienten ikke føle smerte, sult eller tørste.
Kan jeg skifte mening?
Helsen til din kjære kan endre seg. Det kan forandre dine valg om hva som er den beste måten å oppfylle din kjæres ønsker på. Legen kan prøve en behandling for å se om pasienten blir bedre. Når det er klart at behandlingen ikke virker, er det greit å stoppe. Eventuelt kan du i samråd med legen velge å starte opp igjen behandling senere.
