Informasjon

Overgrep mot eldre

Det er oftest familie eller nære omsorgspersoner som er overgriperne når eldre blir utsatt for overgrep. Dette gjør at mange eldre unnlater å melde i fra om hva de opplever. Da er det ikke bare livskvaliteten som blir dårlig, også levetiden kan bli betraktelig redusert.

Temaside om Korona

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2006, men vi har valgt å beholde den fordi vi anser temaet som fortsatt aktuelt.

Mellom tre og fem prosent av alle eldre i Norge, det vil si ca 25.000 personer, blir utsatt for overgrep i en eller annen form. De vanligste formene for overgrep er fysiske og økonomiske, men også seksuelle, psykiske og strukturelle overgrep som omsorgssvikt og mangel på hjelp.

Mye skam og skyldfølelse

Ofte er overgriperen den nærmeste omsorgspersonen, eller et familiemedlem som den eldre er avhengig av i de daglige gjøremålene. Dette gjør det vanskelig å melde i fra om forholdet, og mange lider i stillhet.

- Når de eldre opplever vold eller andre overgrep fra barna sine, føler de ofte mye skam og skyld. Dette kan være tanker som "Hva har jeg gjort galt, som fører til at mine barn gjør dette mot meg", forteller Ole Kristian Hjemdal, som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Overgrep fra fremmede, som for eksempel å bli overfalt på gata, er svært uvanlig, selv om dette er en type overgrep mange eldre frykter.

Intense traumer

I følge Nasjonalt formidlingssenter i geriatri viser studier at eldre mennesker som ble utsatt for overgrep, fikk redusert sin levetid betraktelig, sammenlignet med eldre som ikke ble utsatt for overgrep. I løpet av de 13 årene den aktuelle studien pågikk, var overlevelsen på ni prosent i gruppen som ble utsatt for overgrep, mot 40 prosent i gruppen som ikke ble utsatt for overgrep.

- Eldre er mer sårbare enn yngre. Hva slags reaksjoner den enkelte får, er individuelt og vil variere både mellom de forskjellige og hos den enkelte over tid. Eldre som utsettes for overgrep, føler oftere avmakt og reagerer med passivitet og økt angst. Undersøkelser viser at den volden som eldre og kvinner som utsettes for vold, opplever, ligner på den typen vold konsentrasjonsfanger ble utsatt for. Opplevelsen går sterkt inn på dem og er noe av det mest traumatiske du kan oppleve av psykisk stress, sier Hjemdal.

Viktig å avdekke overgrep

Overgrepene kan skje i eget hjem, hos slektninger, på sykehus eller i institusjoner for eldre (sykehjem og eldreboliger). Både kvinner og menn er ofre for overgrep, og overgriperen er ofte ektefellen, barn, barnebarn, slekt, hjelpepersonell og andre nære. For de som bor på institusjon, kan det også være ansatte eller andre beboere. Å avdekke overgrep mot eldre er en viktig, men ikke helt enkel oppgave.

- Først og fremst er det vanskelig å avdekke fordi de eldre selv ikke er så villige til å si fra om dette. Vi har nettopp gjennomført en undersøkelse der vi spurte eldre om de mente det var riktig at en nabo som var vitne til overgrep, meldte fra om dette. 70 prosent av de vi spurte mente at det ikke var riktig av naboen å melde fra. Undersøkelsen har vært gjennomført i flere land, og de norske deltagerne skiller seg klart ut med disse holdningene. Vi finner ikke noen veldig god forklaring på det, men noe av årsaken kan være mangelen på målrettede tiltak. De eldre selv vet at det ikke finnes noen gode, hensiktsmessige tiltak i dag, og det kan være derfor de ikke ønsker å si noe, sier Hjemdal.

Leger melder ikke fra

Hjemdal presiserer at vi må få en mer aktiv avdekking av overgrep mot eldre. I første rekke er det de som jobber med de eldre, som best kan oppdage overgrep, og som må melde fra om dette.

- Det er to ting som må til. Det ene er at vi må ha kvalifiserte instanser til å håndtere problemet. Det andre er at vi må ha en mer aktiv avdekkingsstrategi fra ulike instanser. Generelt ser vi at leger og helsetjenesten forøvrig er tilbakeholdne med å følge opp mistanker om overgrep mot eldre.

Ofte kommer de inn i en ond sirkel. Det kan være at pasienten kommer til legen, og at legen ikke oppdager at pasienten blir utsatt for overgrep. Eller legen oppdager det, men vet ikke hva han skal gjøre. Eller legen vet hva han skal gjøre, men at instansene som skal følge opp pasienten, ikke fungerer. Derfor velger leger ofte å ikke si noe, sier Hjemdal.

Økt fokus og mer kunnskap

For å kunne gjøre mer med problemet, er det tre ting Hjemdal fremhever.

  • Økt fokus og mer oppmerksomhet rundt problemet
  • Mer kunnskap om hva du skal gjøre dersom du blir utsatt for vold eller oppdager andre som blir det
  • Mer kunnskap om andres kunnskap. Der mener Hjemdal at helsetjenesten har mye å lære.

- Helsetjenesten er de som i minst grad kontakter instanser utenfor sin egen sektor. Generelt er de dårlige til å samarbeide med andre instanser, sier Hjemdal.

Si fra om overgrep

Hva du skal gjøre dersom du blir utsatt for overgrep, avhenger av hvor du er. I Oslo, Bærum og Trondheim kan du kontakte Vern for eldre og be om hjelp. Bor du andre steder, kan du kontakte politiet.

- Problemet er at mange eldre ikke vil kontakte politiet. Dermed er ofte det mest naturlige valget å kontakte fastlegen. Så får du håpe at fastlegen din er kompetent og kan reagere på dette, svarer Hjemdal. Andre du kan kontakte er hjemmehjelp/hjemmetjeneste, venner eller familie som du stoler på, krisesenter, familievernkontor, vold og voldtektsmottak eller pasientombudet i fylket ditt.

1. desember 2008 ble det opprettet nasjonal kontakttelefon for eldre mennesker som er utsatt for overgrep. Ring Vern for eldre på grønt nummer 800 30 196.

Vil du vite mer?