Informasjon

Konsekvenser av vergemål

Verge kan oppnevnes når en person ikke er i stand til å styre sine egne midler. Det finnes retningslinjer for vilkårene for utdeling av gaver, forskudd på arv og forhold knyttet til uskiftet bo.

Temaside om Korona

Lov av 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål, og tilhørende forskrift av 15. februar 2013 nr. 201, gjelder personer med verge og deres adgang til selv å foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler. Loven og forskriften gjelder også for vergene og for vergens kompetanse til å disponere på vegne av personen det gjelder eller råde over deres midler. En verge kan oppnevnes når en person over 18 år på grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spillavhengighet eller alvorlig svekket helbred, ikke er i stand til å ivareta sine interesser – enten på det økonomiske og/eller det personlige området. Vergen oppnevnes av fylkesmannen, som behandler saker etter vergemålsloven i første instans, og skal innenfor rammen av mandatet ivareta interessene til personen med verge. Vergen er pålagt en rekke plikter, og personen med verge har en rekke rettigheter. Både lovtekst, forskrift, og utarbeidede retningslinjer oppstiller vilkår for vergens og fylkesmannens håndtering av oppdraget, og inneholder bestemmelser om blant annet utdeling av gaver, forskudd på arv og forhold knyttet til uskiftet bo.

Finansielle eiendeler som eies av personer med verge, forvaltes som hovedregel av fylkesmannen. Dersom personen med verge ikke er fratatt sin rettslige handleevne, må vedkommende gi samtykke til slik forvaltning. Midler og eiendeler under to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G) skal likevel forvaltes av vergen, som skal sørge for at disse holdes i god stand og blir sikret, oppbevart og eventuelt forsikret på betryggende og sedvanemessig måte. Penger skal plasseres på konto i navnet til personen med verge. Vergen dekker utgiftene til personen med verge, med de inntekter vedkommende har. Dersom personen med verge ikke er fratatt rettslig handleevne og er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer, kan vergen ikke foreta disposisjoner som vedkommende motsetter seg. I den utstrekning personen med verge har sin rettslige handleevne i behold, kan vedkommende selv foreta rettslige handlinger og råde over sine midler. Han eller hun kan også kalle tilbake en disposisjon som er foretatt av vergen, så lenge ingen har ervervet rett etter den.

Vergen må i en rekke tilfeller innhente fylkesmannens samtykke for å kunne foreta disposisjonen. Dette gjelder blant annet erverv, avhendelse og pantsettelse av fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom, erverv av livsforsikring, livrente eller føderåd, avhendelse av løsøre av større verdi, usedvanlig karakter eller spesiell interesse for eieren. Fylkesmannen må også gi sitt samtykke til all gjeldsstiftelse på vegne av personen med verge og også samtykke ved søknad om utdeling av gaver eller forskudd på arv utover det som følger av skikk og bruk.

Nærmere om gaver

Ifølge vergemålsloven § 41 første ledd kan ikke vergen "gi gaver eller stønader på vegne av den som er under vergemål, utover det som følger av skikk og bruk. En mindreårig over 15 år må samtykke til slik gave. Gjelder det større beløp, kreves det samtykke av fylkesmannen, selv om en slik gave følger av skikk og bruk."

Statens sivilrettsforvaltning har laget en veiledning til fylkesmennene med retningslinjer for hvordan bestemmelsen skal tolkes og praktiseres. Bestemmelsen legger vekt på hva "god skikk og bruk" krever. Dette vil være avgjørende både for når gaver kan gis, hvor dyre gavene kan være og hvem de kan gis til. Det er naturlig at den som har verge, kan gi gaver ved spesielle anledninger som til jul, fødselsdager, konfirmasjon, bryllup og lignende. Hvor store beløp man kan gi i hvert enkelt tilfelle, vil avhenge av en konkret helhetsvurdering hvor man blant annet ser på personen med verges økonomi og egne behov, tilknytning til mottakeren av gaven og i hvilken anledning gaven skal gis. Sentralt i vurderingen står også viljen til personen med verge.

Vergen skal for øvrig ha fylkesmannens samtykke til å avslå gave på vegne av personen med verge, med mindre gaven må anses å ha ubetydelig verdi.

Nærmere om forskudd på arv

Ingen har rettskrav på arveforskudd. Dette gjelder selv om personen med verge har store verdier. I vergemålslovens § 41 annet ledd heter det at vergen kan gi forskudd på arv til livsarvinger hvis det foreligger et særlig behov for det, eller hvis det foreligger klare holdepunkter for at et slikt forskudd er ønsket av personen med verge. Vergen må i alle tilfeller ha fylkesmannens samtykke. Fylkesmannen skal foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Før det blir snakk om utdeling av midler, må fylkesmannen alltid vurdere hva som er i personen med verges interesse, både med tanke på behov, alder og økonomi. Eks. en mor på pleiehjem vil ha mindre behov for alle midlene som formuen utgjør, hvis hun er 85 år, enn om hun var på institusjon som 70-åring. Det må altså sikres at personen med verge ikke bruker så mye av sine midler på å gi forskudd på arv, at vedkommende ikke lenger kan foreta kjøp av ønskede varer og tjenester, f.eks. til rekreasjon og reiser, eller andre former for stimulering som han eller hun kan ha glede av. Det er viktig at personen har tilstrekkelig igjen til å ivareta sine nåværende og fremtidige behov.

Dersom behovene til personen med verge er dekket, kan arveforskudd gis dersom det foreligger et særlig behov hos livsarvingen. I så tilfelle må det foretas en avveining av mottagers interesser opp mot givers interesser. Et særlig behov vil kunne foreligge dersom livsarvingen har et økonomisk behov utover det helt normale. Det er ikke tilstrekkelig å ha «vanlig» dårlig råd eller at ekstra penger kommer godt med. Foreligger ikke særlig behov, skal arveforskudd ikke gis. Vergemålsloven legger også opp til at det kan gis forskudd på arv hvis man har skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for å anta at personen med verge ville ha gitt en ytelse til den aktuelle arving. Et eksempel her kan være at ett eller flere av barna tidligere har fått økonomisk hjelp til utdannelse. Da kan det være naturlig at også en yngre arving i samme situasjon, får et forskudd til å fullføre sin utdannelse.

Vergen skal også ha fylkesmannens samtykke til å gi avkall på arv, med mindre arven må anses ha ubetydelig verdi.

Det er uansett interessene til personen med verge som først og fremst skal ivaretas. Dersom vedkommende har sin rettslige handleevne i behold og forstår hva gaven eller arveforskuddet innebærer, men motsetter seg disposisjonen, skal gaven eller arveforskuddet ikke gis.

Uskiftet bo

En gjenlevende kan fortsette å sitte i uskiftet bo selv om det oppnevnes en verge for vedkommende. Ønsker en eller flere av de fremtidige arvingene å søke om arveforskudd, gjelder reglene som er nevnt foran tilsvarende for uskiftebotilfellene. Dersom de øvrige livsarvingene ikke samtykker til at bare én av arvingene kan få arveforskudd, må tilsvarende beløp deles ut til alle, jf. arveloven § 21.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering