Informasjon

Verge

I den nye vergemålsloven fra 2013 er betegnelsen hjelpeverge erstattet med verge. Statsforvalteren har nå ansvar for vergemålssaker, og overformynderiet i kommunene er lagt ned.

Lov av 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål erstatter de tidligere lovene om umyndiggjørelse og vergemål fra 1898 og 1927. I den nye vergemålsloven er betegnelsen hjelpeverge erstattet med verge, og statsforvalteren (tidligere kalt fylkesmannen) er nå førsteinstans i vergemålssaker. De kommunale overformynderiene er derfor avviklet og eksisterer ikke lenger. Et tidligere hjelpevergemål regnes etter ny lov som et vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne. Beslutning om umyndiggjøring regnes etter ny lov som et vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen.

Før eller senere får mange eldre behov for hjelp til å ivareta sine interesser. Unntaksvis kan også yngre mennesker på grunn av sykdom eller skade trenge direkte hjelp for å ordne sine personlig og/eller økonomiske anliggender.

Fratakelse av rettslig handleevne (tidligere umyndiggjøring)

Det er et drastisk tiltak å frata en person den rettslige handleevnen. Vilkårene for dette er strenge. Opprettelse av vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne og oppnevnelse av verge er i denne forbindelse langt mindre inngripende.

Vergemålsloven § 20 angir fem vilkår som må være oppfylt for å opprette et vergemål for en voksen person. Disse vilkårene omhandler:

  1. At personen befinner seg i en gitt fysisk eller psykisk medisinsk tilstand. Tilstander som omfattes er sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spillavhengighet eller alvorlig svekket helbred.
  2. At personen selv ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser
  3. At det ut fra en totalsituasjon foreligger et behov for verge
  4. At det foreligger en årsakssammenheng mellom personens tilstand og personens manglende evne til å ivareta egne interesser
  5. At det foreligger skriftlig samtykke fra personen, hvis vedkommende er samtykkekompetent.

For at personen skal kunne fratas sin rettslige handleevne, helt eller delvis, oppstilles også ytterligere krav, avhengig av om rettslig handleevne skal fratas på det økonomiske eller personlige området. Skal en person fratas rettslig handleevne i økonomiske forhold, må dette være nødvendig for å hindre at vedkommende utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for en fare for å bli vesentlig forringet, eller at vedkommende blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Fratakelse av rettslig handleevne i personlige forhold krever betydelig fare for at personen det gjelder vil handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet til å skade hans/hennes interesser. Vilkårene for fratakelse av rettslig handleevne er oppstilt i vergemålsloven § 22.

Verge

Når statsforvalteren har besluttet at det skal opprettes vergemål for en person, oppnevnes en verge. En verge kan være en ektefelle/samboer eller annen nærstående til personen det gjelder, eller en fast verge engasjert av statsforvalteren. Vergen kan også være en alminnelig borger som ønsker å gjøre noe godt for andre, en såkalt allminnelig verge. Vergens oppgave er, innenfor det mandatet statsforvaleren gir, å bistå personen det gjelder i å ivareta sine interesser på best mulig måte. Den som oppnevnes som verge, må være egnet for et slikt oppdrag og skal samtykke i å bli oppnevnt. Å være verge er et frivillig verv og ingen borgerplikt. Før oppnevning av verge kan finne sted, må det foreligge:

  1. Begjæring eller melding om behov for vergemål for personen det gjelder. Slik begjæring eller melding kan sendes inn til statsforvalteren av en person eller et organ som har begjæringsrett eller meldeplikt etter vergemålslovens §§ 56 og 57. Behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der vedkommende er innlagt eller bor, har også begjæringsrett. Om meldeplikt for psykiatrisk sykehus eller institusjon, gjelder vergemålslovens § 57.
  2. Tilfredsstillende legeerklæring om at vedkommende på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spillavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke kan ivareta sine interesser, se vergemålsloven § 59 første ledd bokstav a.
  3. Samtykke fra den som skal ha oppnevnt verge, hvis det ikke går frem av legeerklæringen at personen ikke er i stand til å forstå "hva et samtykke til vergemål innebærer.". Det er ikke krav om samtykke i saker om fratakelse av rettslig handleevne, se § 20 annet ledd annet punktum.

Vergens oppgaver

Vergens oppgaver kan bestå i å ivareta de personlige og/eller økonomiske interessene til personen med verge, enten i sin helhet eller på enkelte områder. Vergemålet skal individtilpasses den personen som har behov for verge, og ikke være mer inngripende enn nødvendig. Oppnevnelse av verge medfører ikke at personen det gjelder fratas sin rettslige handleevne. Uten særskilt hjemmel i lov kan et vergemål uansett ikke omfatte kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til organdonasjon, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og andre lignende anliggender i særlig personlige forhold.

Hvem kan søke om verge?

Personen det gjelder, kan selv søke om at det blir oppnevnt verge dersom vedkommende føler at han eller hun ikke lenger kan ivareta sine egne interesser når det gjelder økonomiske eller personlige forhold. Også ektefelle/samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken, eller behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der vedkommende er innlagt eller bor, kan begjære/søke om oppnevnelse av verge. Er det snakk om endring av vergemålet, kan også vergen begjære/søke om dette. En forutsetning for behandling av begjæring om verge ved statsforvalteren, er at personen det gjelder selv samtykker. Samtykke kreves likevel ikke hvis vedkommende ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.

Hvem kan oppnevnes som verge?

Det stilles følgende krav til en verge:

  1. Vedkommende må være myndig.
  2. Vedkommende må ikke selv ha verge.
  3. Vedkommende må være egnet.
  4. Vergen bør være bosatt i samme fylke som personen med behov for verge.

Vanligvis er det slik at ektefellen til den vergetrengende oppnevnes som verge. Hvis ektefellen ønsker å slippe, eller det er andre forhold som tilsier at vedkommende ikke bør oppnevnes, utpekes en annen person. Har personen med behov for verge særkullsbarn, skal disse om mulig høres før ektefellen eller samboeren oppnevnes som verge. Dersom særkullsbarna motsetter seg en slik oppnevnelse, bør den ikke gjennomføres. Pårørende kan også oppnevnes, hvis de ikke har motstridende interesser. Hvis det i begjæringen/meldingen om behov for verge ikke foreslås en bestemt person til oppdraget, vil statsforvalteren selv oppnevne verge, for eksempel en engasjert fast verge eller advokat. Som hovedregel dekker personen med behov for verge selv godtgjøringen og utgiftsdekningen til vergen, men unntak gjøres der vedkommende har liten eller ingen formue og inntekt.

Behov for verge

Personen det gjelder må ha et behov for verge i tillegg til at de medisinske vilkårene er oppfylt. Eksempler på behov kan være formue av en viss størrelse, at vedkommende er part i en rettssak eller et skifte, skal flytte fra institusjon, at det er nødvendig å avvikle en bolig eller lignende. Det er viktig at behovet opplyses best mulig, da dette er grunnlaget for omfanget av vergens oppdrag. Som nevnt skal et vergemål aldri være mer inngripende enn nødvendig, og behovet til personen det gjelder skal stå i sentrum for utformingen av vergens mandat.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering