Hva er urininkontinens?

Med urininkontinens forstås ufrivillig vannlating eller urinlekkasje. Det anslås at cirka 30 prosent av befolkningen over 65 år har dette problemet. Forekomsten er hos hjemmeboende cirka 15-20 prosent, den er høyere ved redusert allmenntilstand blant personer som bor i institusjoner som sykehjem. Kvinner har problemet dobbelt så hyppig som menn.
Hos kvinner foreligger en av følgende typer urinlekkasje: stressinkontinens, urgeinkontinens eller en blanding.
Årsaker
Hos eldre er den vanligste årsaken skader i sentralnervesystemet. Men en rekke andre tilstander kan også være aktuelle:
- Bivirkninger av medisiner.
- Urinveisinfeksjoner.
- Aldersforandringer i kjønnsorganet.
- Høyt blodsukker som fører til mye drikking.
- Forvirring eller redusert bevissthet.
- Depresjon.
Lokalt kan tilstanden skyldes en sterk blæremuskel eller en svak lukkemekanisme.
Symptomer
Ved stressinkontinens er det små skvetter urin som lekker, mens det ved urgeinkontinens oppstår akutte situasjoner med sterk vannlatingstrang der man ikke klarer å holde igjen, og en større urinmengde tømmer seg. Enkelte regner urininkontinens som en naturlig hendelse i forbindelse med at man blir eldre, og at man ikke har behandling mot dette. Mange merker problemet særlig i situasjoner der trykket i magen øker. Dette kan for eksempel være nysing, hosting eller andre fysiske aktiviteter (stressinkontinens).
Diagnostikk
Hovedproblemet er som regel å oppdage tilstanden. Det er derfor viktig at legen blir fortalt at problemet finnes, og at legen får den nødvendige informasjon. Siden dette er et personlig problem, er det mange som vegrer seg mot å fortelle om det til legen. Men ved å fortelle legen om plagene dine, så kan du få hjelp.
Behandling
Det finnes behandling for urinlekkasje. Valg av behandling avhenger til en viss grad av hvilken type urinlekkasje som foreligger. Det første som bør prøves, er egentrening.
Ved stressinkontinens hjelper det å drive med knipøvelser for å styrke bekkenbunnsmuskulaturen. Sett av ti minutter noen ganger om dagen til å knipe slik du gjør når du skal stanse urinstrømmen.
Ved urgeinkontinens gjøres blæretrening. Denne går ut på å tømme blæren hyppig i starten, for eksempel hver time. Dersom det gir deg kontroll over urinlekkasjon, kan du etter hvert prøve å forlenge tidsrommet mellom hver gang du tømmer deg. Her er det bare å prøve seg fram til du finner ut hva som passer best for deg. De fleste som klarer seg bra gjennom dagen på denne måten, vil også klare seg bra om natten.
I tillegg til denne egentreningen vil det også være på sin plass å legge de praktiske forholdene best mulig til rette. Det kan gå på bekledning (raskt å trekke ned), avstand til toalettet og endringer på selve toalettet som gjør det lett og raskt å sette seg ned.
Om medikamentell behandling er til hjelp, vil bero på årsaken til problemet. Finner man denne, kan man ved hjelp av medisiner i noen tilfeller bedre tilstanden. Ikke alle blir hjulpet, men mange vil få en akseptabel blærekontroll. Noen kvinner vil ha nytte av å bruke østrogen (kvinnelig kjønnshormon) lokalt i skjeden (krem eller vagitorier). Snakk med legen for å få vite hvilken behandling som gjelder for deg.
Prognose
Urininkontinens er dessverre et økende problem dess eldre man blir. Det finnes personer som ikke får en tilfredsstillende blærekontroll, selv om man prøver å behandle. For denne gruppen finnes det forskjellige hjelpemidler på markedet. Og dersom legen mener at du har krav på det, kan hun/han skrive ut utstyr som du trenger på blå resept. Slikt utstyr kan for eksempel være bleier, uridom, truser, lakenbeskytter etc.
Vil du vite mer?
- Egentrening
- Urininkontinens hos eldre
- Spør på apotek, helsesenter og andre forretninger som selger helseartikler, for nyttig veiledning.