Informasjon

Skader av organiske løsemidler

Hopp til innhold

Hva er organiske løsemidler?

Dette er stoffer som løser opp fettløselige stoffer. Det vil også si at de løser seg dårlig i vann. Eksempler på slike stoffer er alkoholer, estere, etere, ketoner, acetater og produkter som inneholder benzen. Produktene som brukes i dag, er som regel en blanding av flere løsemidler.

Organiske løsemidler er flytende ved romtemperatur. De fordamper også lett ved denne temperaturen.

Hvem eksponeres for slike løsemidler?

Mange ulike arbeidskategorier eksponeres for løsemidler i større eller mindre grad. Dette skjer både innenfor helsesektoren og i industrien. Det har vist seg at billakkerere og sprøytemalere er spesielt utsatt.

Hvordan tas løsemidlene opp i kroppen?

Denne type stoffer fordamper lett, og dermed er det fort gjort at man puster dem inn. Når man puster inn disse stoffene, går de relativt raskt over i blodet, for så å bli spredd rundt til kroppens organer. Organer som inneholder mye fett, tar opp mest, for eksempel hjernen.

Hvilke skader kan man få av løsemidler?

Det antas at svært få av de som i dag eksponeres for organiske løsemidler, pådrar seg påvisbare skader i nervesystemet. Det meste skriver seg fra eksponeringsforholdene slik de var før 1990.

Innånding av løsemidler vil i særlig grad ramme organer som inneholder mye fett. Hjernen er således det mest utsatte organet. Her mangler man i tillegg mulighet til reparasjon, siden en hjernecelle ikke kan erstattes. For at man skal få varige hjerneskader, kreves det imidlertid inhalasjon av betydelige mengder over lengre tid.

Hvilke symptomer kan man få?

Høy eksponering ved et uhell kan i verste fall føre til bevisstløshet, koma og død.

Eksponering i en arbeidssituasjon kan føre til hodepine, svimmelhet, kvalme og tretthet. Disse symptomene vil forsvinne relativt raskt etter at eksponeringen er slutt. Dersom eksponeringen fortsetter over lengre tid, vil kroppen trenge lengre og lengre tid for å komme seg. Etter hvert vil man merke at man blir irritabel og generelt misfornøyd med alt og alle. På sikt vil man få konsentrasjonsproblemer, søvnvansker og hukommelsessvikt.

Løsemiddelsøl på hud vil løse opp hudens eget fettlag slik at huden blir tørr, skjellende og etter hvert betent.

Noen kan erfare irriterte slimhinner i nese og svelg. Denne irritasjonen forsvinner som oftest i løpet av noen dager etter at eksponeringen er avsluttet.

Stoffer som inneholder klor kan skade leveren. Stoffer av denne typen kan også gi alvorlige forstyrrelser av hjerterytmen.

Stoffer som inneholder benzen, er allment akseptert som kreftfremkallende.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen løsemiddelskadet har relativt strenge kriterier. Generelt må det dokumenteres en gradvis forverring av tilstanden. Man skal i tillegg ha vært eksponert tilnærmet daglig i minst 10 år.

Hva kan du gjøre?

På alle arbeidsplasser som benytter seg av løsemidler, skal det finnes et eget kartotek med yrkeshygieniske produktdatablad der alle skadelige stoffer på arbeidsplassen er omtalt. Slå opp i disse og sett deg inn i hva som kreves i forbindelse med de stoffer som du behandler. Bruk alt nødvendig verneutstyr som er anbefalt.

Er du gravid, bør du ta ytterligere forhåndsregler. Ta kontakt med ledelsen eller verneombud i bedriften for å finne ut hvilke muligheter du har. Om nødvendig kan du ta kontakt med din bedriftslege.

Hvilke følger kan slike skader få?

Dersom man føler seg plaget i den arbeidssituasjonen man befinner seg i, bør man prøve å få andre arbeidsoppgaver innenfor bedriften. Dersom dette er umulig, vil omskolering være et alternativ. I alvorlige tilfeller kan det bli aktuelt med uføretrygd.

Vil du vite mer?

  • Organiske løsemidler, helseovervåking (3.7)
  • Løsemiddelskade, mistenkt arbeidsbetinget (1.2)