Informasjon

Til deg som skal begynne med selvkateterisering

Fremgangsmåte for selvkateterisering, kvinne.

Hopp til innhold

Hva er selvkateterisering?

Hvis du har problemer med å late vannet eller du har ufullstendig blæretømming, vil intermitterende kateterisering (IK) redusere problemet og risikoen for komplikasjoner. Dersom kateteriseringen forventes å vare utover den akutte fasen, bør du lære deg selvkateterisering. Når du har lært teknikken kan du utføre selvkateterisering der det måtte passe for deg; - hjemme, i sengen, i bilen, på tur. Metoden hindrer hverken bevegelse eller seksuell aktivitet.

Selvkateterisering innebærer at du fører et tynt, glatt engangskateter inn gjennom urinrøret og inn i urinblæren, regelmessig og flere ganger daglig. Straks kateteret kommer inn i blæren, begynner det å renne urin ut av kateteret. Når blæren er tømt tas kateteret ut og kastes.

På fagspråket kalles metoden "ren intermitterende kateterisering", forkortet RIK:

  • R for Ren
  • I for Intermitterende (med visse mellomrom)
  • K for Kateterisering

En sykepleier kan lære deg teknikken, og gjøre dette sammen med deg til du føler deg trygg på at du klarer det selv. Du bør også få tilstrekkelig informasjon om årsaken til behandlingen, anatomien i de nedre urinveiene og hvordan urinveiene fungerer.

Utstyr du trenger

  • Sterile engangskateter 20 cm
    • Skrives ut på blåresept av lege. Kjøpes på apotek eller forretning for sykepleieartikler. Du betaler egenandel bare inntil du får frikort, etterpå betaler du ingenting
    • Det finnes flere typer kateter. Såkalte "hydrofile" kateter anbefales. Hydrofile kateter fuktes i vann fra springen, og blir da så glatte at de glir lett inn i urinrøret uten bedøvelsesgel
    • Hvis du er ute på tur kan du bruke en type som er ferdig fuktet og klar til bruk i poser med steril væske
    • Det er viktig at du bruker et nytt kateter hver gang du skal tømme blæren, og at du kaster det etterpå, ellers kan du få infeksjon
    • Unngå latexholdig utstyr ved lataxallergi
  • Utstyr til nedentilvask
    • Rent vann er tilstrekkelig. Hvis du bruker såpe, velg intimsåpe med pH 3,5
    • Intimservietter eller usterile kompresser og litt rent vann, er praktisk når du ikke er i nærheten av et toalett
  • Sprit for desinfeksjon av hendene når du ikke har tilgang til såpe og vann
  • Urinposer hvis du skal tømme blæren der det ikke er toalett
  • Avfallsposer

Fremgangsmåte, RIK

Sidebillede af genitalia interna

  1. R står for ren:
    • Vask deg nedentil på vanlig måte to ganger om dagen. Ikke bruk vanlig såpe. Vann er tilstrekkelig, evt. intimsåpe pH 3,5
    • Unngå å føre partikler fra avføring eller andre urenheter inn i urinrøret. Kvinner er mer utsatt for infeksjoner enn menn, derfor anbefales at du skyller lett med vann nedentil, like før kateteriseringen. Evt. kan du bruke en fuktet komress eller intimserviett
    • Klargjør et rent arbeidsområde med alt utstyret du trenger innen rekkevidde. Sørg for godt lys, ihvertfall i starten
    • Vask hendene med såpe og vann
  2. Fyll posen til det hydrofile katateret med vann fra springen, og heng den der du kan nå den
    • Hvis du bruker et pre-fylt kateter: Les bruksanvisning på pakken og klargjør
  3. Finn en stilling som fungerer for deg
    • Mange sitter på toalettet med bena godt fra hverandre, og lar urinen renne fra kateteret og rett i toalettet
  4. Hold kjønnsleppene ut til sidene med en hånd, og lokaliser urinrørsåpningen
    • Urinrørsåpningen ligger mellom klitoris og skjeden. Urinrøret til kvinner er ca 8-10 mm i diameter, og 3-5 cm langt
    • Du kan bruke et speil. Hvis du ser dårlig fins det små forstørrelses-speil å få kjøpt, eventuelt kan du prøve å føle deg frem med rene fingre
  5. Når du har funnet urinrørsåpningen tar du det fuktede kateteret direkte opp fra orginalemballasjen med den andre hånden
  6. Før kateteret inn og videre gjennom urinrørsåpningen i en rolig og jevn bevegelse. Føler du motstand skal du stoppe litt, puste rolig noen ganger mens du prøver å slappe av. Hvis det ikke hjelper, bør du kanskje endre stillingen din eller vinkelen på kateteret noe
  7. Når urinen begynner å renne føres katateret ytterligere ca 2 cm inn. Hold det slik til blæra er tømt, det er viktig at den får tømme seg helt. Dra det så langstomt ut slik at du får med deg de siste dråpene
  8. Kast kateteret i avfallsposen og vask hendene

Hvor ofte bør jeg tømme blæren?

Tømmingsfrekvensen tilpasses individuelt. Hvis du ikke kan late vannet uten kateterisering, er det vanlige 4 - 6 ganger per døgn, og ikke sjeldnere enn hver 4. time på dagtid. Om natten aksepteres lengre intervall mellom tømmingen. Forsøk å legge det opp slik at de unngår nattlig tømming.

For å unngå overstrekking av blæreveggen bør det ikke være mer enn 400 ml urin ved tømningen. I så fall må man tømme oftere.

Dersom blæren ikke tømmes fullstendig øker faren for infeksjon

For å unngå bakterieoppvekst i urinen bør du unngå at det samles altfor mye urin i blæren mellom hver gang du tømmer den.

Er det risiko for komplikasjoner?

Komplikasjoner er sjeldne, særlig hos kvinner. Likevel skal du få noen gode råd:

Forebygg komplikasjoner

  • Vær nøye med hygienen og innøv korrekt insettingsteknikk
  • Unngå for lange intervaller mellom tømmingene slik at blæreveggen strekkes for mye
  • Pass på at du får tømt blæren fullstendig ved hver tømming slik at urin ikke blir stående igjen i blæren
  • Bruk hydrofil-dekkede katetre, da de synes å bidra til færre komplikasjoner

Bakterier i urinen

Den vanligste komplikasjonen er bakterier i urinen. Du kan ha det uten at det plager deg noe. Dersom du får symptomer på infeksjon skal du kontakte lege eller sykepleier. Symptomene er svie, smerte, illeluktende og evt. grumsete urin, feber.

Blod i urinen

Det er ikke uvanlig med små mengder blod i urinen eller på kateteret, likevel bør du nevne det til legen eller sykepleier. Litt blod i urinen gir en svak, men tydelig misfarging av urinen. Ved større blødninger blir urinen tykkere med blodkoagler.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner

Animasjoner

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Anita Baadstø, sykepleier, Norsk Helseinformatikk