Informasjon

Til deg som skal begynne med selvkateterisering

Selvkateterisering innebærer at du fører et tynt, glatt engangskateter inn gjennom urinrøret og inn i urinblæren, regelmessig og flere ganger daglig. Denne artikkelen beskriver hvordan selvkateterisering utføres hos menn.

Hva er selvkateterisering?

Hvis du har problemer med å late vannet eller du har ufullstendig blæretømming, vil intermitterende kateterisering (IK) redusere problemet og risikoen for komplikasjoner. Dersom kateteriseringen forventes å vare utover den akutte fasen, bør du lære deg selvkateterisering. Når du har lært teknikken, kan du utføre selvkateterisering der det måtte passe for deg: hjemme, i sengen, bilen, på tur. Metoden hindrer hverken bevegelse eller seksuell aktivitet.

Selvkateterisering innebærer at du fører et tynt, glatt engangskateter inn gjennom urinrøret og inn i urinblæren, regelmessig og flere ganger daglig. Straks kateteret kommer inn i blæren, begynner det å renne urin ut av kateteret. Når blæren er tømt, tas kateteret ut og kastes.

På fagspråket kalles metoden "ren intermitterende kateterisering", forkortet RIK:

  • R for Ren
  • I for Intermitterende (med mellomrom)
  • K for Kateterisering

En sykepleier kan lære deg teknikken, og gjøre dette sammen med deg til du føler deg trygg på at du klarer det selv. Du bør også få tilstrekkelig informasjon om årsaken til behandlingen, anatomien i de nedre urinveiene og hvordan urinveiene fungerer.

Utstyr du trenger

  • Sterile engangskateter 40 cm
    • Skrives ut på blåresept av lege. Kjøpes på apotek eller forretning for sykepleieartikler. Du betaler egenandel bare inntil du får frikort, etterpå betaler du ingenting
    • Det finnes flere typer kateter. Såkalte "hydrofile" kateter anbefales. Hydrofile kateter fuktes i vann fra springen, og blir da så glatte at de glir lett inn i urinrøret uten bedøvelsesgel. Mange katetre oppbevares i en hylse som er fylt med væske.
    • Hvis du er ute på tur kan du bruke en type som er ferdig fuktet og klar til bruk i poser med steril væske
    • Det er viktig at du bruker et nytt kateter hver gang du skal tømme blæren, og at du kaster det etterpå, ellers kan du få infeksjon
    • Unngå latexholdig utstyr ved latexallergi
  • Utstyr til nedentilvask
    • Rent vann er tilstrekkelig. Hvis du bruker såpe, velg intimsåpe
    • Intimservietter eller usterile kompresser og litt rent vann, er praktisk når du ikke er i nærheten av et toalett
  • Sprit for desinfeksjon av hendene når du ikke har tilgang til såpe og vann
  • Urinposer hvis du skal tømme blæren der det ikke er toalett
  • Avfallsposer

Fremgangsmåte

Mannlige kjønnsorganer
Mannlige kjønnsorganer
  1. R står for ren:
    • Vask deg nedentil på vanlig måte to ganger om dagen. Vann er tilstrekkelig, eventuelt intimsåpe
    • Klargjør et rent arbeidsområde med godt lys og utstyret du trenger innen rekkevidde
    • Vask hendene godt
    • Inspiser området rundt urinveisåpningen, fjern eventuelle løshår, partikler med en fuktet kompress/ intimserviett like før kateteriseringen
  2. Fyll posen til det hydrofile katateret med vann fra springen, og heng den der du kan nå den
    • Hvis du bruker et pre-fylt kateter: Les bruksanvisning på pakken og klargjør
  3. Finn en stilling som fungerer for deg. Mange sitter på, eller står ved toalettet og lar urinen renne fra kateteret og rett i toalettet. Hvis du vil sitte i sengen eller bilen kan du koble på en urinpose eller la urinen renne i en flaske
  4. Urinrøret til mannen er 15-20 cm langt og S-formet. Ved å løfte og strekke penis opp i retning magen, vil S-formen rettes ut og det blir lettere å sette inn kateteret. Hold penis slik, og før kateteret inn gjennom urinrørsåpningen i en rolig og jevn bevegelse
  5. Stopp opp dersom du møter stor motstand, pust rolig, slapp av, kanskje bør du også endre stillingen noe. Prøv så igjen
  6. Når urinen begynner å renne føres kateteret ytterligere cirka to centimeter inn. Hold det slik til blæra er tømt, det er viktig at den får tømme seg helt. Dra det så langstomt ut slik at du får med deg de siste dråpene
  7. Før forhuden frem igjen
  8. Kast kateteret i avfallsposen og vask hendene

Hvor ofte bør jeg tømme blæren?

Tømmingsfrekvensen tilpasses individuelt. Hvis du ikke kan late vannet uten kateterisering, er det vanlige fire til seks ganger per døgn, og ikke sjeldnere enn hver fjerde time på dagtid. Om natten aksepteres lengre intervall mellom tømmingen. Det anbefales å legge det opp slik at du unngår nattlig tømming.

For å unngå bakterieoppvekst i urinen bør du unngå at det samles altfor mye urin i blæren mellom hver gang du tømmer den.

Er det risiko for komplikasjoner?

Komplikasjoner er sjeldne, men her er noen råd:

Forebygg komplikasjoner

  • Vær nøye med hygienen
  • Innøv korrekt insettingsteknikk
  • Unngå for lange intervaller mellom tømmingene slik at blæreveggen strekkes for mye
  • Pass på at du får tømt blæren fullstendig ved hver tømming slik at urin ikke blir stående igjen i blæren
  • Bruk hydrofil-dekkede katetre, da de synes å bidra til færre komplikasjoner

Bakterier i urinen

Den vanligste komplikasjonen er bakterier i urinen. Du kan ha det uten at det plager deg noe. Dersom du får symptomer på infeksjon, skal du kontakte lege eller sykepleier. Symptomene er svie, smerte, illeluktende og eventuelt grumsete urin, eventuelt feber.

Blod i urinen

Det er ikke uvanlig med små mengder blod i urinen eller på kateteret, likevel bør du nevne det til legen eller sykepleier. Litt blod i urinen gir en svak, men tydelig misfarging av urinen. Ved større blødninger blir urinen tykkere med blodkoagler.

Illustrasjoner

Animasjoner

Vil du vite mer?

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Anita Baadstø, sykepleier, Norsk Helseinformatikk