Informasjon

Spastisitet

Spastisitet er en tilstand med unormalt høy spenning i skjelettmuskulatur. Musklene blir stramme og hard, og det blir umulig å utføre jevne, fine og nøyaktige bevegelser.

Hopp til innhold

Hva er spastisitet?

Spastisitet er en tilstand med unormalt høy spenning i skjelettmuskulatur. Årsaken til spastisitet er en skade i forbindelsen mellom muskel og hjerne. Normalt er det slik at nerveimpulser fra hjernen styrer våre muskelbevegelser ved at det hele tiden sendes både stimulerende og hemmende impulser. Ved skade i hjerne eller ryggmarg viser det seg at det først og fremst er de hemmende impulsene som skades. Det fører til at musklene bli overstimulert, de blir stramme og harde. Vi klarer da ikke utføre jevne, fine og nøyaktige bevegelser.

Årsaker

De sykdommene som oftest medfører spastisitet, er:

Hos personer som er kronisk plaget med spastisitet, vil ofte symptomene forverres dersom de får andre samtidige sykdommer. Det vil si infeksjoner, for eksempel urinveisinfeksjoner. Ellers blir spastisitet ofte forverret ved alle smertetilstander.

Symptomer

Ved spastisitet mister man som nevnt evnen til myke og fine bevegelser. Kontrollen over musklene er redusert. Dette ser man tydelig ved hjerneslag hvor mange pasienter har vansker med å gå, med å spise uten hjelp o.l., på grunn av spastisiteten.

Ved legeundersøkelse finnes livlige eller overaktive senereflekser. Det vil si at når vi tester for eksempel kneleddsrefleksen (patellarrefleksen), får vi en unormalt kraftig reaksjon. Dessuten ser vi at det i armene er størst stramning i bøyemuskler, mens det i føtter er strekkemusklene som er mest aktive. Dette medfører at pasienter med spastisitet regelmessig har sammenbøyde armer men utstrakte ben. Muskelsammentrekninger kan også være smertefulle, og bevegeligheten blir nedsatt. Hvilke symptomer du får og hvor kraftige de er, vil variere med hvor i hjernen skaden sitter, og hvor stor skaden er.

Behandling

En viss form for spastisitet kan være nyttig fordi det kan bidra til at muskelen ikke lammes og forsvinner helt. Ved slapp lammelse, som er motsatsen til spastisk lammelse, vil det lettere utvikle seg liggesår.

Dersom spastisiteten er smertefull, eller til hinder for aktiviteter, kan det være aktuelt med behandling i form av fysioterapi eller medikamenter. Ved fysioterapi foretas gjentatte tøyninger av musklene. Kuldepakninger over den spastiske muskelen kan øke effekten. Denne behandlingen kan også foretas av pårørende hjemme. Styrketrening av spastisk muskulatur kan også være nyttig.

Det mest brukte legemidlet kalles baklofen. Alternativt kan et stoff som kalles botulinumtoksin, som sprøytes inn i den spastiske muskelen, være til hjelp hos enkelte.

Vil du vite mer?