Informasjon

Trykksår

Det brukes ulike betegnelser på trykksår - liggesår, plastersår, dekubitalsår, decubitus. Utsatte individer er pleietrengende, bevisstløse, lammede, og rullestolbrukere.

Trykksår
Trykksår

Hva er et trykksår?

Trykksår skyldes langvarig trykk mot et hudområde over et benfremspring. Trykket gjør at blodsirkulasjonen til området blir dårlig, noe som fører til at underhudsfett og muskler "dør", og det dannes sår i huden. Trykksår oppstår hos pasienter som ikke er i stand til å registre trykk eller smerte fordi følesansen deres er svekket, eller som er pleietrengende, har lammelser eller har vært lenge sengeliggende.

Trykksår er ikke uvanlig på sykehus og på sykehjem. De kan oppstå raskt, ofte i løpet av 3 til 6 timer.

Årsaker

Trykksår skyldes altså langvarig trykk mot et utsatt hudområde. De vanligste stedene på kroppen der trykksår kan oppstå, er over korsbeinet eller sittebensknuten på baken, utsiden av hoftene, utsiden av anklene og på hælene. Risikoen er spesielt stor de første 10 dager ved immobilitet, f.eks. etter en skade, hjerneslag eller annen årsak til bevisstløshet. Over tid ser det ut til at kroppen venner seg til situasjonen, slik at trykksår ikke oppstår så lett.

Individer som har tapt evnen til å registrere smerte og trykk, og som til vanlig får oss til å skifte leie i sengen, er ekstra utsatte. Ofte øker risikoen ved at de samme individene er dårlig "polstret". De har lite fett på kroppen og det kan være betydelig muskelsvinn, noe som skyldes lammelser, dårlig ernæringstilstand, lav blodprosent og/eller infeksjon. Sirkulasjonen i kroppen kan også generelt være dårlig.

Hos en immobilisert pasient kan et kraftig trykk forstyrre den lokale sirkulasjonen slik at det på mindre enn 3 timer oppstår uopprettelige skader i vevet. Skaden som oppstår, er avhengig av hvor kraftig trykket har vært og hvor langvarig. Forhold som friksjon, irritasjon og strekk i huden på grunn av et krøllet laken eller nattøy, kan noen ganger bidra til trykksår. Fuktighet fra svette eller urin løser opp huden og gjør at det lettere dannes trykksår.

Det fremgår av det foregående at utsatte individer er pleietrengende, bevisstløse, lammede, rullestolbrukere.

Symptomer og tegn

Trykksår oppstår vanligvis på bestemte steder - på baken, ved hoftene, anklene, hælene. Det første tegnet er at huden blir rød og hoven. Etterhvert kan man kjenne at underhuden er forandret, og den blir gjerne misfarget og svart. Først senere blir det et åpent sår. Såret kan sammenlignes med et isfjell - en liten synlig overflate med en større vevsskade av ukjent omfang under huden. Det finnes på dette tidspunkt ingen god metode til å bestemme utbredelsen av vevsskaden.

Behandling

Det viktigste er å forebygge utvikling av trykksår, se egen omtale av dette. Også i behandlingen av trykksår inngår hele tiden de forebyggende tiltakene som skal forhindre at tilstanden forverres.

Ved begynnende utvikling av trykksår er det nødvendig å sette i verk alle forebyggende tiltak for å begrense omfanget av skaden. Det gjelder trykkavlastning med polstring, bruk av spesial-madrass, intensiv hudpleie, riktig kosthold, fysioterapi eller fysisk aktivitet om det er mulig. Milde til moderat store sår kan gå tilbake av seg selv hvis trykket fjernes tidlig nok og området er lite.

Moderat store sår må rengjøres. Det betyr at dødt vev og puss må fjernes. Helst brukes fysiologisk saltvann til rengjøringen. Hvis ikke det er tilgjengelig, brukes rent vann fra springen. Dersom pasienten er sengeliggende, bør området ideelt ligge åpent, fritt for trykk, og tørt. Stimulering av sirkulasjonen rundt såret i form av mild massasje kan påskynde tilhelingen. I selve sårhulen anbefales nøytral eller antimikrobiell salve, f.eks. steril vaselin, Transalve, Aselli, Flamazine, Pyrisept salve, Terramycin-Polymyxin B salve. Alternativt kan det brukes granulat som Debrisan, Duoderm, Jodosorb, Intrasite gel + Allevyn Plage.

Større sår med store lommer under huden og/eller der muskulatur og bein er ødelagt, vil kunne kreve kirurgisk rengjøring og lukning av såret. Angrepet beinvev må eventuelt meisles vekk. Etter rengjøring av såret vil det danne seg en groflate (granulasjonsvev) som det kan transplanteres hud til.

Det kan oppstå infeksjoner i og rundt såret. I så fall brukes antibiotika. Ellers finnes en lang rekke remedier som kan brukes i den lokale behandlingen. Det er usikkert hvor effektive disse midlene er.

Prognosen

Mange av de som får trykksår, er i utgangspunktet kritisk syke og døende pasienter. Hos andre kan trykksåret skyldes uheldige omstendigheter f.eks. i forbindelse med akutt bevisstløshet eller under en operasjon. Riktig behandling av den sistnevnte gruppen gir som regel gode resultater. Kronisk syke, særlig dersom de for det meste er sengeliggende, kan trenge langvarig behandling, og de må hele tiden passes på for at det ikke utvikles nye trykksår. Det er helt avgjørende at omgivelsene - enten det er familien, hjemmesykepleien, sykehjemmet eller sykehuset - overvåker pasienten nøye og kontrollerer minst én gang om dagen at ikke et trykksår er under utvikling.

Vil du vite mer?