Informasjon

Akutte epileptiske anfall

De fleste epileptiske anfall varer mindre enn to minutter. Anfall kortere enn 3-4 minutter krever vanligvis ingen spesiell behandling. For vitner til anfallene er det viktigste å forholde seg rolig.

Å være vitne til et akutt epileptisk anfall kan være dramatisk. Særlig generelle anfall - generaliserte tonisk-kloniske anfall - virker skremmende for mange. Det er derfor viktig at du som har epilepsi, forteller dine nærmeste litt om hvordan sykdommen arter seg, og hva de skal gjøre dersom du får et slikt anfall.

epilepsi

Hva kan andre gjøre under et anfall?

Vitner til anfallet kan ikke gjøre noe for å stanse det, og de bør forholde seg rolige. Vanligvis er det ingen grunn til panikk. I motsetning til hva mange tror, er det ikke noen fare for den syke svelger sin egen tunge under et anfall, men enkelte kan bite seg hardt. Likevel skal det ikke legges noe inn i munnen på den som har epilepsi, under anfallet, selv om hensikten er å beskytte tungen. Vitnene skal heller ikke forsøke å holde personen som har anfallet i ro under krampene, men i stedet legge et mykt underlag under hodet slik at vedkommende ikke slår seg hardt. Skarpe og farlige gjenstander må fjernes for å unngå at personen skader seg.

Ut over dette er det eneste man kan gjøre å være tilstede sammen med personen som har anfall. Etter anfallet vil han eller hun sannsynligvis være svært trøtt, sliten og forvirret. Vedkommende kan ha bitt seg eller pådratt seg andre skader, og har gjerne behov for tørre klær.

Status epilepticus

En sjelden gang varer et akutt epileptisk anfall mer enn 4-5 minutter. Det kan også hende at den som har et epileptisk anfall, våkner opp fra anfallet, men allerede etter kort tid går inn i et nytt anfall. Dette er en tilstand som kalles status epilepticus.

Status epilepticus kan bli svært alvorlig, og rask behandling og transport til sykehus kan være nødvendig.

Tilstanden behandles vanligvis først med et legemiddel som kalles diazepam (Diazepam®, Stesolid®, Vival®) i klysterform. Medisinen gis av legevaktslege eller når du kommer til sykehuset. Noen få personer er hyppig plaget med status epilepticus, og disse kan få med seg en medisin som de selv eller pårørende kan sette dersom tilstanden oppstår.

Diazepam er ikke alltid tilstrekkelig til å få kontroll med status epilepticus. Da kan andre antiepileptika brukes, f.eks Fenytoin®. Det kan ofte være en fordel å gi oksygen på maske, og noen ganger gir man en lett narkose for å kontrollere tilstanden best mulig.

Vil du vite mer?

Pasientorganisasjon