Informasjon

Akutte epileptiske anfall

De fleste epileptiske anfall varer mindre enn to minutter. Epileptiske krampeanfall kortere enn 5 minutter krever vanligvis ingen spesiell behandling. For vitner til anfallene er det viktigste å forholde seg rolig, sikre omgivelsene for å unngå at pasienten skader seg, sørge for at pasienten kan puste og ved behov tilkalle medisinsk hjelp.

Å være vitne til et akutt epileptisk anfall kan være dramatisk. Særlig generelle krampeanfall - generaliserte tonisk-kloniske anfall - virker skremmende for mange. Det er derfor viktig at du som har epilepsi, forteller dine nærmeste litt om hvordan sykdommen arter seg, og hva de skal gjøre dersom du får et slikt anfall.

epilepsi

Hva kan andre gjøre under et anfall?

Vitner til anfallet kan ikke gjøre noe for å stanse det, og de bør forholde seg rolige. Ta tiden fra anfallet starter. Sikre omgivelsene. Målet er å redusere faren for at pasienten skader seg eller blir skadet av for eksempel trafikanter. Dersom anfallet skjer under bading må hodet holdes over vannet. 

I motsetning til hva mange tror, er det ikke noen fare for at den syke svelger sin egen tunge under et anfall, men enkelte kan bite seg hardt. Likevel skal det ikke legges noe inn i munnen på den som har epilepsi, under anfallet, selv om hensikten er å beskytte tungen. Klær eller annet som eventuelt tildekker luftveiene bør fjernes slik at personen kan puste fritt. 

Vitnene skal ikke forsøke å holde personen som har anfallet i ro under krampene, men i stedet legge et mykt underlag under hodet slik at vedkommende ikke slår seg hardt. Skarpe og farlige gjenstander må fjernes for å unngå at personen skader seg.

Når du er vitne til et anfall, og du er usikker på hva du ser, ring nødsentralen 113. Dersom det dreier seg om et epileptisk anfall går det normalt over av seg selv i løpet av få minutter. Det generelle rådet er å tilkalle akuttmedisinsk hjelp og/eller gi akuttmedisin ved krampeanfall som varer fem minutter eller lenger. 

Ut over dette er det eneste man kan gjøre å være tilstede sammen med personen som har anfall. Etter anfallet vil han eller hun sannsynligvis være svært trøtt, sliten og forvirret. Bli hos personen inntil hun/han er ved bevissthet igjen. Vedkommende kan ha bitt seg eller pådratt seg andre skader, og har gjerne behov for tørre klær.

Se også førstehjelp ved epilepsianfall på epilepsi.no. 

Status epilepticus

En sjelden gang varer et akutt epileptisk anfall mer enn 4-5 minutter. Det kan også hende at den som har et epileptisk anfall, våkner opp fra anfallet, men allerede etter kort tid går inn i et nytt anfall. Dette er en tilstand som kalles status epilepticus.

Status epilepticus kan bli svært alvorlig, og rask behandling og transport til sykehus kan være nødvendig.

Tilstanden behandles vanligvis først med et benzodiazepin-legemiddel, for eksempel diazepam (Diazepam®, Stesolid®, Vival®) i klysterform eller som injeksjon. Et av alternativene er midazolam (Buccolam®) som munnvann eller injeksjon. 

Medisinen gis vanligvis av helsepersonell. Noen personer er hyppig plaget med epileptiske krampeanfall, og av og til kan de kjenne at et anfall kommer. Disse pasientene og deres pårørende kan få opplæring i bruk av akuttmedisin mot krampeanfall, som de selv eller pårørende kan sette dersom tilstanden oppstår.

Et benzodiazepin alene er ikke alltid tilstrekkelig til å få kontroll med status epilepticus. Da kan helsepersonell gi andre antiepileptika i tillegg, for eksempel fenytoin eller valproinsyre som injeksjon direkte i samleårene (intravenøs). Det kan ofte være en fordel å gi oksygen på maske, og noen ganger gir man en lett narkose for å kontrollere tilstanden best mulig.

Vil du vite mer?

Pasientorganisasjon