Informasjon

Hvordan oppstår epilepsi?

Epilepsi er samlebetegnelsen for en gruppe tilstander som forårsaker forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen.

Hopp til innhold

Hva skjer i hjernen ved epilepsi?

Hjernen og ryggmargen, til sammen kalt sentralnervesystemet, er bygd opp av et enormt antall hjerneceller (nevroner). Nevronene er svært nøyaktig organisert i ulike grupper rundt omkring i sentralnervesystemet. De har lange utløpere til andre grupper i hjernen og ut til resten av kroppen, og når de blir aktivert, sendes elektriske signaler gjennom disse utløperne i stor fart. Slike nervesignaler er ansvarlige for alle bevegelser vi gjør, for smertefølelse, for syn, lukt, hørsel, tanker og følelser osv.

Epileptiske anfall oppstår når en gruppe hjerneceller aktiveres på en unormal måte samtidig. Elektriske signaler vil da sendes avgårde til andre steder i hjernen eller ut i kroppen. Resultatet avhenger av hvilken gruppe nevroner som ble aktivert, og det kan være alt fra ukontrollerte muskelbevegelser til synsforstyrrelser, rare tanker eller bevisstløshet.

Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor nevroner i hele hjernen er involvert, og partielle anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert.

De elektriske signalene ved epilepsi kan være svært intense, og det er ikke uvanlig at nevronene behøver litt tid på å "komme seg" etter utladningen. Dette er noe av årsaken til at pasienter etter et epileptisk anfall vil kunne ha en sliten, merkelig følelse i kroppen.

epilepsi
Animasjon om epilepsi

Årsaker

Idiopatisk epilepsi

Hos mange personer med epilepsi finner man ingen forklaring på tilstanden. Man kaller det for idiopatisk epilepsi. Idiopatisk epilepsi opptrer hyppigst hos barn, og det er ingen skader i hjernen som kan forklare hvorfor symptomene oppstår. Arv spiller en vesentlig rolle ved denne formen for epilepsi. Framtidsutsiktene ved idiopatisk epilepsi er forholdsvis gode.

Symptomatisk epilepsi

Hos ca 65-75% av epilepsipasientene, spesielt hos dem som får tilstanden i voksen alder, er det en bakenforliggende årsak. Dette kalles for symptomatisk epilepsi - epilepsien er et symptom på noe annet.

Symptomatisk epilepsi forekommer relativt ofte etter hjerneslag. Medfødte hjerneskader kan også være en årsak.

Kraftige hodeskader kan gi epilepsi, og enkelte får tilstanden under eller etter betennelser i hjernen, f.eks etter hjernehinnebetennelse eller encefalitt.

Epilepsi kan noen ganger skyldes innsnevring av blodkarene (åreforkalkning) i hjernen, særlig hos eldre personer som samtidig har hjertesykdom. Svulster i hjernen kan også gi epilepsi.

Såkalte degenerative hjernesykdommer, dvs sykdommer som langsomt bryter ned hjernen, f.eks Alzheimers sykdom, er en vanlig årsak til epilepsi.

Abstinens fra alkohol eller andre rusmidler hos misbrukere kan gi epileptiske anfall. Det kan også svært lavt eller svært høyt blodsukker, noe som kan forekomme ved diabetes type-1 eller sjeldnere ved diabetes type-2.

Økt risiko

Alle personer kan få et epileptisk anfall dersom de utsettes for en svært kraftig stimulerende faktor. Hos de som har sykdommen epilepsi, utløses imidlertid slike anfall ved mye lettere stimulering enn hos andre.

Vanlige ting som kan utløse epileptiske anfall hos personer med epilepsi, er søvnmangel, høyt inntak av alkohol, lavt blodsukker, stress og hurtig pust (hyperventilering). Kraftige lys, spesielt blinkende lys (f.eks diskotek eller TV), utløser anfall hos mange. Barn er særlig utsatte for å få anfall når de har feber.

Vil du vite mer?