KvalitetssjekkHva skjer i hjernen ved epilepsi?
Hjernen og ryggmargen, til sammen kalt sentralnervesystemet, er bygd opp av et enormt antall hjerneceller (nevroner). Nevronene er svært nøyaktig organisert i ulike grupper rundt omkring i sentralnervesystemet. De har lange utløpere til andre grupper i hjernen og ut til resten av kroppen. Når de blir aktivert, sendes elektriske signaler gjennom disse utløperne i stor fart. Slike nervesignaler er ansvarlige for alle bevegelser vi gjør, for smertefølelse, for syn, lukt, hørsel, tanker og følelser.
Epileptiske anfall oppstår når en gruppe hjerneceller aktiveres på en unormal måte samtidig. Elektriske signaler vil da sendes av gårde til andre steder i hjernen eller ut i kroppen. Resultatet avhenger av hvilken gruppe nevroner som ble aktivert, og det kan være alt fra ukontrollerte muskelbevegelser og kramper, til synsforstyrrelser, rare tanker eller bevisstløshet.
Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor nevroner i begge hjernehalvdelene er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av den ene hjernehalvdelen er involvert. Det kan også hende at et opprinnelig lokalisert anfall sprer seg til begge hjernehalvdeler.
De elektriske signalene ved epilepsi kan være svært intense, og det er ikke uvanlig at nevronene behøver litt tid på å "komme seg" etter utladningen. Dette er noe av årsaken til at pasienter etter et epileptisk anfall vil kunne ha en sliten, merkelig følelse i kroppen.
Årsaker
Epileptiske anfall
Alle personer kan få et epileptisk anfall dersom hjernen utsettes for en svært kraftig stimulering. Anfall kan utløses av abstinens fra alkohol eller visse rusmidler hos misbrukere, eller fremkalt av selve rusmidlet. Svært lavt eller svært høyt blodsukker, noe som kan forekomme ved diabetes type-1 eller sjeldnere ved diabetes type-2, kan også fremkalle anfall. Forgiftninger og legemiddelbivirkninger er andre mulige årsaker. Til og med hurtig pust (hyperventilering) kan utløse krampeanfall. Småbarn kan være utsatt for å få anfall når de har feber (feberkrampe).
Anfall som opptrer i forbindelse med ovennevnte omstendigheter, betegnes som provoserte anfall og regnes ikke som epilepsi i utgangspunktet.
Hos de som har sykdommen epilepsi, utløses et epileptisk anfall uten eller ved mye lettere stimulering enn hos andre. Anfallet betegnes da som uprovosert anfall. Vanlige omstendigheter som kan utløse epileptiske anfall hos personer med epilepsi, er søvnmangel, medisinforglemmelse, tretthet, menstruasjon eller stress. Flimrende, blinkende lys (for eksempel diskotek eller TV), kan utløse anfall hos omtrent én av tjue personer med epilepsi.
Alkohol kan utløse epileptiske anfall både som abstinensreaksjon og som direkte virkning på nervesystemet, men det er lite som tyder på at voksne med velkontrollert epilepsi må være avholdende. Spørsmål rundt dette bør du helst drøfte med legen som behandler din eller din pårørendes epilepsi.
Epilepsi
Det er vanlig å inndele årsakene til epilepsi i seks kategorier:
- Strukturelle årsaker, for eksempel etter hodeskade, som følge av medfødt eller ervervet hjerneskade, hjerneslag, åreforkalkning i hjernen, i forbindelse med svulster i hjernen eller ved sykdommer som langsomt bryter ned hjernen, for eksempel ved demens
- Arvelige årsaker
- Infeksjonsbetingede årsaker, for eksempel etter hjernehinnebetennelse eller etter hjernebetennelse
- Stoffskiftesykdommer som medfører epileptiske anfall
- Immunologiske reaksjoner. Kroppens forsvarssystem kan utløse anfall
- Ukjent årsak - er tilfelle ved opptil to tredjedeler av anfallene
Vil du vite mer?
- Epilepsi, oversikt
- Hvordan påvises epilepsi?
- Hvilke former for epilepsi finnes?
- Akutte epileptiske anfall
- Hvordan behandles epilepsi?
- Hva kan du gjøre selv?
- Epilepsi og svangerskap
- Førerkort og yrkesvalg ved epilepsi
- Epilepsi hos barn
- Epilepsi - for helsepersonell
- Norsk Epilepsiforbund
- Hjerneslag
- Hjernehinnebetennelse eller encefalitt
- Svulster i hjernen
- Alzheimers sykdom
- Alkohol
- Diabetes 1
- Diabetes 2
