Informasjon

Hvordan oppstår epilepsi?

Epileptiske anfall oppstår når en gruppe hjerneceller aktiveres på en unormal måte samtidig. Det kan gi ulike symptomer - deriblant ukontrollerte muskelbevegelser, bevisstløshet, rare tanker eller synsforstyrrelser.

Hva skjer i hjernen ved epilepsi?

Hjernen og ryggmargen, til sammen kalt sentralnervesystemet, er bygd opp av et enormt antall hjerneceller (nevroner). Nevronene er svært nøyaktig organisert i ulike grupper rundt omkring i sentralnervesystemet. De har lange utløpere til andre grupper i hjernen og ut til resten av kroppen. Når de blir aktivert, sendes elektriske signaler gjennom disse utløperne i stor fart. Slike nervesignaler er ansvarlige for alle bevegelser vi gjør, for smertefølelse, for syn, lukt, hørsel, tanker og følelser og så videre.

Epileptiske anfall oppstår når en gruppe hjerneceller aktiveres på en unormal måte samtidig. Elektriske signaler vil da sendes av gårde til andre steder i hjernen eller ut i kroppen. Resultatet avhenger av hvilken gruppe nevroner som ble aktivert, og det kan være alt fra ukontrollerte muskelbevegelser til synsforstyrrelser, rare tanker eller bevisstløshet.

Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor nevroner i begge hjernehalvdelene er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av den ene hjernehalvdelen er involvert. Det kan også hende at et opprinnelig lokalisert anfall sprer seg til begge hjernehalvdeler.

De elektriske signalene ved epilepsi kan være svært intense, og det er ikke uvanlig at nevronene behøver litt tid på å "komme seg" etter utladningen. Dette er noe av årsaken til at pasienter etter et epileptisk anfall vil kunne ha en sliten, merkelig følelse i kroppen.

epilepsi
Animasjon om epilepsi

Årsaker

Epileptiske anfall

Alle personer kan få et epileptisk anfall dersom hjernen utsettes for en svært kraftig stimulering. Anfall kan utløses av abstinens fra alkohol eller visse rusmidler hos misbrukere, eller fremkalt av selve rusmiddelet. Svært lavt eller svært høyt blodsukker, noe som kan forekomme ved diabetes type-1 eller sjeldnere ved diabetes type-2, kan også fremkalle anfall. Forgiftninger og legemiddelbivirkninger er andre mulige årsaker. Småbarn kan være utsatte for å få anfall når de har feber.

Anfall som opptrer i forbindelse med ovennevnte omstendigheter regnes ikke som epilepsi i utgangspunktet.  

Hos de som har sykdommen epilepsi, utløses epileptiske anfall ved mye lettere stimulering enn hos andre. Vanlige ting som kan utløse epileptiske anfall hos personer med epilepsi, er søvnmangel, tretthet, alkohol, menstruasjon, medisinforglemmelse, stress og hurtig pust (hyperventilering). Flimrende, blinkende lys (for eksempel diskotek eller TV), kan utløse anfall hos noen (om lag fem prosent av epilepsipasienter).

Epilepsi

Det er vanlig å inndele årsakene til epilepsi i seks kategorier:

  • Strukturell årsak, for eksempel etter hodeskade, ved medfødt eller ervervet hjerneskade, hjerneslag, åreforkalkning i hjernen, i forbindelse med svulster i hjernen eller ved sykdommer som langsomt bryter ned hjernen, for eksempel ved demens 
  • Arvelig årsak 
  • Infeksjonsbetinget årsak, for eksempel etter hjernehinnebetennelse eller etter hjernebetennelse
  • Metabolske sykdommer som medfører epileptiske anfall
  • Kroppens forsvarssystem som forårsaker anfall (immunologisk årsak)
  • Ukjent årsak (hos opptil to tredjedeler av tilfellene) 

Vil du vite mer?