Informasjon

Hvordan behandles epilepsi?

Epilepsi kan behandles og nye anfall kan forebygges med en gruppe medisiner som kalles antiepileptika. Valget av medisin avhenger blant annet av hvilken form for epilepsi du har.

Temaside om Korona

Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av én hjernehalvdel er rammet.

Epilepsi kan være både plagsomt og farlig. Det er derfor viktig at man forsøker å hindre anfallene i å oppstå, samt å legge forholdene til rette slik at eventuelle anfall ikke får alvorlige konsekvenser. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på hvordan medisiner brukes til å behandle epilepsi. For de fleste som har anfall på grunn av epilepsi, er medisiner den beste behandlingen. Hvilke forhold du selv skal tenke på, kan du lese mer om i pasientinformasjonen Hva kan jeg gjøre selv?.

Medisiner som brukes til å forebygge eller behandle epilepsi, kalles antiepileptika. Dette er en stor gruppe medisiner. De eldste antiepileptika har vært brukt i mange tiår. Samtidig kommer det stadig nye medisiner på markedet. De ulike typene antiepileptika virker på ulike måter, og valget av medisin avhenger blant annet av hvilken form for epilepsi du har.

Andre ting som er av betydning i valg av egnet medisin, er hvor gammel du er, hvilke korttids- og langtidsbivirkninger medisinen kan gi, eventuelt graviditetsønske hos kvinner, prevensjon, om du bruker andre medisiner, og hvor mye de ulike legemidlene koster. Generelt er de nyeste medisinene mye dyrere enn de som har vært på markedet en stund. En fordel med de eldre medisinene er at langtidseffektene er bedre kjent.

Anfallsforebyggende behandling

Dersom du har hatt to eller flere epileptiske anfall, er det sannsynligvis grunn til å forsøke anfallsforebyggende behandling. Når et anfall skyldes en påvist anfallsfremkallende skade eller -forstyrrelser i hjernen, anbefales det ofte behandling allerede etter første anfallet.

Antiepileptika har forskjellige virkemåter og bivirkningsmønstre. Hvilken medisin som velges, avhenger av hvilken form for epilepsi du har og hvilken type medikament som passer til deg. Denne vurderingen foretar legespesialisten (nevrologen eller barnelegen) i samråd med deg. På det norske markedet finnes det i dag diverse antiepileptika med rundt 25 forskjellige virkestoffer. 

Ved fokale anfall hos voksne anbefales det å forsøke et legemiddel som inneholder enten okskarbazepin, lamotrigin eller levetiracetam i første omgang. Hos barn er okskarbazepin eller lamotrigin aktuelle førstevalg.

Generaliserte anfall hos voksne behandles vanligvis først med valproat, med unntak av kvinner der graviditet er mulig. Som andrevalg anbefales levetiracetam, lamotrigin eller topiramat. Hos kvinner som kan bli gravide (barneønske eller seksuelt aktiv uten tilstrekkelig prevensjon) anbefales levetiracetam eller lamotrigin, unntaksvis en lav dose av valproat.

Hos barn med generaliserte tonisk-kloniske anfall anbefales det generelt valproat eller lamotrigin som førstevalg og levetiracetam eller topiramat som andrevalg. Det finnes dessuten spesifikke anbefalinger for ulike epilepsiformer. 

Dersom du ikke blir anfallsfri etter opptrapping av et av disse medikamentene til optimal dose, eller det oppstår plagsomme bivirkninger, forsøker legen å behandle med et av de andre preparatene.

To av tre personer med epilepsi blir anfallsfrie med medikamentell behandling. Vanligvis oppnår man tilstrekkelig effekt med kun ett legemiddel mot epilepsi. Doseringen tilpasses den enkelte pasient. Man tilstreber lavest mulig dose som har effekt, uten for mye bivirkninger.

Dersom pasienten fortsatt har anfall under behandling med ett legemiddel, kan man prøve ut et annet. Ved preparatbytte skal nedtrappingen av den første medisinen skje langsomt, samtidig som den nye medisinen økes gradvis. Noen av pasientene som fortsatt har anfall under behandling med ett legemiddel, oppnår først kontroll når to eller noen ganger tre legemidler mot epilepsi kombineres.

Neste side