Informasjon

Hvordan behandles epilepsi?

Epilepsi er samlebetegnelsen for en gruppe tilstander som medfører forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Sykdommen kan gi ulike symptomer, f.eks kramper, ukontrollerte bevegelser, taleproblemer, synsforstyrrelser og bevisstløshet.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og partielle anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert.

Epilepsi kan være både plagsomt og farlig. Det er derfor viktig å forsøke å hindre anfallene i å oppstå, og å legge forholdene til rette slik at eventuelle anfall ikke får alvorlige konsekvener.Vi skal i denne artikkelen se nærmere på hvordan medisiner brukes til å behandle epilepsi. For de fleste som har epilepsi, er medisiner den beste behandlingen. Hvilke forhold du selv skal tenke på, kan du lese mer om i pasientinformasjonen Hva kan jeg gjøre selv?.

Medisiner som brukes til å forebygge eller behandle epilepsi, kalles antiepileptika. Dette er en stor gruppe medisiner. De eldste antiepileptika har vært brukt i mange tiår. Samtidig kommer det stadig nye medisiner på markedet. De ulike typene antiepileptika virker på ulike måter, og valget av medisin avhenger blant annet av hvilken form for epilepsi du har. Andre ting som er av betydning i dette valget, er hvor gammel du er, hvilke bivirkninger medisinen kan gi, om langvarig bruk kan være skadelig, om du bruker andre medisiner og hvor mye de ulike legemidlene koster. Generelt er de nyeste medisinene mye dyrere enn de som har vært på markedet en stund.

For å få optimal effekt er det ofte nødvendig å bruke flere ulike antiepileptika samtidig.

Samtlige antiepileptika kan gi mer og mindre plagsomme bivirkninger. Personer som har bestemte sykdommer eller bruker andre medisiner, kan få problemer ved bruk av noen typer antiepileptika.

Typer antiepileptika

Karbamazepin

Karbamazepin (Trimonil®, Tegretol®) er det mest brukte medikamentet mot partielle anfall. Preparatet brukes også til å behandle generaliserte tonisk-kloniske anfall (grand mal anfall). Karbamazepin har vært brukt i en årrekke, og har vist seg å ha relativt få bivirkninger sammenlignet med andre antiepileptika, samtidig som effekten er god. Bivirkninger er vanligst i starten av behandlingen og består oftest av tretthet, svimmelhet, koordinasjonsvansker, hodepine, eksem, kvalme og diare. Problemene avtar vanligvis i løpet av den første uken, og de blir mindre dersom man starter med en lav dose. Bruk av såkalte depottabletter, som tas opp langsommere i kroppen, reduserer også bivirkningene. Langvarig bruk kan forårsake enkelte alvorlige bivirkninger, blant annet forstyrrelser av blodcelleproduksjonen, leverpåvirkning og beinskjørhet. Dersom du får hyppige neseblødninger, føler deg spesielt slapp og er mye syk, bør du ta opp dette med legen din. Karbamazepin kan forårsake fosterskade dersom det brukes under svangerskap.

Karbamazepin gis som tabletter, mikstur eller stikkpiller. De fleste skal bruke medisinen 2-3 ganger i døgnet. Rigtig dose justeres ved hjelp av regelmessige blodprøver.

Valproat

For mange pasienter med generaliserte epilepsianfall er valproat (Orfiril®) det beste valget. Valproat kan også være effektivt mot partielle anfall. Bivirkningene er i de fleste tilfellene små. Vanligst er søvnighet, kvalme og oppkast, forbigående håravfall, vektøkning, små skjelvinger og irritabilitet. Disse problemene blir vanligvis mindre etter et par ukers behandling. Hos kvinner kan valproat forårsake uregelmessig menstruasjon. Små barn skal helst ikke bruke valproat, ettersom de er spesielt utsatt for å få leverskade av medisinen. Slik leverskade kan arte seg med dårlig apetitt, utslitthet, forvirring, kraftig oppkast, magesmerter og gulsott.

Dosen tilpasses den enkelte pasient og tas vanligvis 2-3 ganger i døgnet.

Fenytoin

Fenytoin (Epinat®, Fenytoin®) brukes for å forebygge partielle anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall. Effekten minner om karbamazepin, men bivirkningene er ofte kraftigere.

Fenobarbital

Fenobarbital (Fenemal®, Fenobarbital®) motvirker partielle anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall, og brukes mest mot epilepsi hos nyfødte og spedbarn. Det er få alvorlige bivirkninger, men det er vanlig med konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer og søvnighet.

Okskarbazepin

Dette er et relativt nytt legemiddel som nå brukes relativt mye. Okskarbazepin (Trileptal®) har god effekt ved alle typer partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering. For mange med disse epilepsitypene virker okskarbazepin bedre enn karbamazepin og har mildere bivirkninger.

Lamotrigin

Lamotrigin (Lamictal®) brukes i behandling av både partielle og generaliserte anfall. Effekten er vanligvis god og bivirkningene blir sjelden plagsomme. Lett svimmelhet, søvnighet og ustøhet kan forekomme. Som ved de fleste andre antiepileptika skal Lamotrigin trappes opp langsomt i begynnelsen.

Andre

Det finnes en rekke andre antiepileptika. Disse brukes vanligvis bare i spesielle situasjoner, eller i kombinasjon med noen av de ovenstående dersom disse ikke har tilstrekkelig effekt alene. Blant disse kan nevnes Klonazepam (Rivotril®), Fosfenytoin (Pro-Epanutin®), Gabapentin (Neurontin®), Felbamat (Taloxa®), Levetiractam (Keppra®, Levetiractam®), Rufinamid (Inovelon®), Eslikarbazepin (Zebinix®), Topiramat (Topiramat®, Topimax®), Vigabatrin (Sabrilex®), Zonisamid (Zonegran®), pregabalin (Lyrica®), Stiripentol (Diacomit®), Lakosamaid (Vimpat®), Retigabin (Trobalt®) og Perampanel (Fycompa®).