Informasjon

Hvordan behandles epilepsi?

Epilepsi behandles og forebygges med en gruppe medisiner som kalles antiepileptika. Valget av medisin avhenger blant annet av hvilken form for epilepsi du har.

Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert.

Epilepsi kan være både plagsomt og farlig. Det er derfor viktig å forsøke å hindre anfallene i å oppstå, og å legge forholdene til rette slik at eventuelle anfall ikke får alvorlige konsekvenser. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på hvordan medisiner brukes til å behandle epilepsi. For de fleste som har epilepsi, er medisiner den beste behandlingen. Hvilke forhold du selv skal tenke på, kan du lese mer om i pasientinformasjonen Hva kan jeg gjøre selv?.

Medisiner som brukes til å forebygge eller behandle epilepsi, kalles antiepileptika. Dette er en stor gruppe medisiner. De eldste antiepileptika har vært brukt i mange tiår. Samtidig kommer det stadig nye medisiner på markedet. De ulike typene antiepileptika virker på ulike måter, og valget av medisin avhenger blant annet av hvilken form for epilepsi du har.

Andre ting som er av betydning i valg av egnet medisin, er hvor gammel du er, hvilke korttids- og langtidsbivirkninger medisinen kan gi, ev. graviditetsønske hos kvinner, om du bruker andre medisiner, og hvor mye de ulike legemidlene koster. Generelt er de nyeste medisinene mye dyrere enn de som har vært på markedet en stund. En fordel av de eldre medisinene er at langtidseffektene er bedre kjent.

De fleste blir anfallsfrie med bare ett medikament. I tillegg kan om lag ti prosent av pasientene som fortsatt har anfall oppnå anfallskontroll ved kombinasjonsbehandling med forskjellige antiepileptika. 

Anfallsforebyggende behandling

Dersom du har hatt to eller flere epileptiske anfall, er det sannsynligvis grunn til å forsøke anfallsforebyggende behandling. Det samme gjelder personer som bare har hatt ett anfall, dersom dette skyldes en påvist anfallsfremkallende skade eller -forstyrrelse i hjernen.

Antiepileptika har forskjellige virkemåter og bivirkningsmønstre. Hvilken medisin som velges, avhenger av hvilken form for epilepsi du har og hvilken type medikament som passer til deg. Denne vurderingen foretar legespesialisten i samråd med deg. Det finnes om lag 25 forskjellige antiepileptika på det norske markedet i dag. 

Ved fokale anfall hos voksne forsøkes vanligvis oksakarbazepin (Trileptal®), lamotrigin (Lamictal®) eller levetiracetam (Keppra®) først. Hos barn er oksakarbazepin (Trileptal®) eller lamotrigin (Lamictal®) aktuelle førstevalg.

Generaliserte anfall hos voksne behandles vanligvis først med valproat, med unntak av kvinner med barneønske. Hos dem anbefales levetiracetam eller lamotrigin, unntaksvis en lav dose av valproat. Som annetvalg anbefales levetiracetam, lamotrigin eller topiramat. 

Hos barn med generaliserte anfall anbefales valproat eller lamotrigin som førstevalg og levetiracetam eller topiramat som annetvalg.  

Dersom du ikke blir anfallsfri etter opptrapping av et av disse medikamentene til optimal dose, eller det oppstår plagsomme bivirkninger, forsøker legen å behandle med et av de andre preparatene.

Ved preparatbytte skal nedtrappingen av den første medisinen skje langsomt, samtidig som den nye medisinen økes gradvis. Dersom ingen antiepileptika gir god nok effekt alene, forsøkes vanligvis med å kombinere to medisiner. De fleste klarer seg imidlertid med kun ett preparat.

Doseringen tilpasses den enkelte pasient. Man tilstreber lavest mulig dose som har effekt, uten for mye bivirkninger.

Neste side