Informasjon

Hvordan behandles epilepsi?

Epilepsi er samlebetegnelsen for en gruppe tilstander som medfører forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Sykdommen kan gi ulike symptomer, f.eks kramper, ukontrollerte bevegelser, taleproblemer, synsforstyrrelser og bevisstløshet.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og partielle anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert.

Epilepsi kan være både plagsomt og farlig. Det er derfor viktig å forsøke å hindre anfallene i å oppstå, og å legge forholdene til rette slik at eventuelle anfall ikke får alvorlige konsekvener.Vi skal i denne artikkelen se nærmere på hvordan medisiner brukes til å behandle epilepsi. For de fleste som har epilepsi, er medisiner den beste behandlingen. Hvilke forhold du selv skal tenke på, kan du lese mer om i pasientinformasjonen Hva kan jeg gjøre selv?.

Medisiner som brukes til å forebygge eller behandle epilepsi, kalles antiepileptika. Dette er en stor gruppe medisiner. De eldste antiepileptika har vært brukt i mange tiår. Samtidig kommer det stadig nye medisiner på markedet. De ulike typene antiepileptika virker på ulike måter, og valget av medisin avhenger blant annet av hvilken form for epilepsi du har. Andre ting som er av betydning i dette valget, er hvor gammel du er, hvilke bivirkninger medisinen kan gi, om langvarig bruk kan være skadelig, om du bruker andre medisiner og hvor mye de ulike legemidlene koster. Generelt er de nyeste medisinene mye dyrere enn de som har vært på markedet en stund.

For å få optimal effekt er det ofte nødvendig å bruke flere ulike antiepileptika samtidig.

Samtlige antiepileptika kan gi mer og mindre plagsomme bivirkninger. Personer som har bestemte sykdommer eller bruker andre medisiner, kan få problemer ved bruk av noen typer antiepileptika.

Typer antiepileptika

Karbamazepin

Karbamazepin (Trimonil®, Tegretol®) er det mest brukte medikamentet mot partielle anfall. Preparatet brukes også til å behandle generaliserte tonisk-kloniske anfall (grand mal anfall). Karbamazepin har vært brukt i en årrekke, og har vist seg å ha relativt få bivirkninger sammenlignet med andre antiepileptika, samtidig som effekten er god. Bivirkninger er vanligst i starten av behandlingen og består oftest av tretthet, svimmelhet, koordinasjonsvansker, hodepine, eksem, kvalme og diare. Problemene avtar vanligvis i løpet av den første uken, og de blir mindre dersom man starter med en lav dose. Bruk av såkalte depottabletter, som tas opp langsommere i kroppen, reduserer også bivirkningene. Langvarig bruk kan forårsake enkelte alvorlige bivirkninger, blant annet forstyrrelser av blodcelleproduksjonen, leverpåvirkning og beinskjørhet. Dersom du får hyppige neseblødninger, føler deg spesielt slapp og er mye syk, bør du ta opp dette med legen din. Karbamazepin kan forårsake fosterskade dersom det brukes under svangerskap.

Karbamazepin gis som tabletter, mikstur eller stikkpiller. De fleste skal bruke medisinen 2-3 ganger i døgnet. Rigtig dose justeres ved hjelp av regelmessige blodprøver.

Valproat

For mange pasienter med generaliserte epilepsianfall er valproat (Orfiril®) det beste valget. Valproat kan også være effektivt mot partielle anfall. Bivirkningene er i de fleste tilfellene små. Vanligst er søvnighet, kvalme og oppkast, forbigående håravfall, vektøkning, små skjelvinger og irritabilitet. Disse problemene blir vanligvis mindre etter et par ukers behandling. Hos kvinner kan valproat forårsake uregelmessig menstruasjon. Små barn skal helst ikke bruke valproat, ettersom de er spesielt utsatt for å få leverskade av medisinen. Slik leverskade kan arte seg med dårlig apetitt, utslitthet, forvirring, kraftig oppkast, magesmerter og gulsott.

Dosen tilpasses den enkelte pasient og tas vanligvis 2-3 ganger i døgnet.

Fenytoin

Fenytoin (Epinat®, Fenytoin®) brukes for å forebygge partielle anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall. Effekten minner om karbamazepin, men bivirkningene er ofte kraftigere.

Fenobarbital

Fenobarbital (Fenemal®, Fenobarbital®) motvirker partielle anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall, og brukes mest mot epilepsi hos nyfødte og spedbarn. Det er få alvorlige bivirkninger, men det er vanlig med konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer og søvnighet.

Okskarbazepin

Dette er et relativt nytt legemiddel som nå brukes relativt mye. Okskarbazepin (Trileptal®) har god effekt ved alle typer partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering. For mange med disse epilepsitypene virker okskarbazepin bedre enn karbamazepin og har mildere bivirkninger.

Lamotrigin

Lamotrigin (Lamictal®) brukes i behandling av både partielle og generaliserte anfall. Effekten er vanligvis god og bivirkningene blir sjelden plagsomme. Lett svimmelhet, søvnighet og ustøhet kan forekomme. Som ved de fleste andre antiepileptika skal Lamotrigin trappes opp langsomt i begynnelsen.

Andre

Det finnes en rekke andre antiepileptika. Disse brukes vanligvis bare i spesielle situasjoner, eller i kombinasjon med noen av de ovenstående dersom disse ikke har tilstrekkelig effekt alene. Blant disse kan nevnes Klonazepam (Rivotril®), Fosfenytoin (Pro-Epanutin®), Gabapentin (Neurontin®), Felbamat (Taloxa®), Levetiractam (Keppra®, Levetiractam®), Rufinamid (Inovelon®), Eslikarbazepin (Zebinix®), Topiramat (Topiramat®, Topimax®), Vigabatrin (Sabrilex®), Zonisamid (Zonegran®), pregabalin (Lyrica®), Stiripentol (Diacomit®), Lakosamaid (Vimpat®), Retigabin (Trobalt®) og Perampanel (Fycompa®).

Anfallsforebyggende behandling

Dersom du har hatt to eller flere epileptiske anfall, er det sannsynligvis grunn til å forsøke anfallsforebyggende behandling. Det samme gjelder personer som bare har hatt ett anfall, dersom dette skyldes skader eller forstyrrelser i hjernen.

Hvilken medisin som velges, avhenger først og fremst av hvilken form for epilepsi du har.

Ved partielle anfall forsøkes vanligvis karbamazepin (Trimonil®, Tegretol®) eller oksakarbazepin (Trileptal®) først. Dersom du ikke blir anfallsfri etter opptrapping av en av disse medikamentene til optimal dose, eller det oppstår plagsomme bivirkninger, anbefales det å forsøke lamotrigin (Lamictal®) eller valproat (Orfiril®). Nedtrappingen av den første medisinen skal skje langsomt, samtidig som den nye medisinen økes gradvis. Dersom ingen antiepileptika gir god nok effekt alene, forsøkes vanligvis med å kombinere to medisiner. De aller fleste (ca 80%) klarer seg imidlertid med kun ett preparat.

Doseringen tilpasses den enkelte pasient. Man tilstreber lavest mulig dose som har effekt, uten for mye bivirkninger.

Generaliserte anfall behandles vanligvis først med valproat (Orfiril®). Dersom valproat ikke har tilstrekkelig effekt eller gir plagsomme bivirkninger, forsøkes ett av de andre medikamentene, eventuelt en kombinasjon av flere.

Akutte anfall

Å være vitne til et akutt epileptisk anfall kan være dramatisk. Særlig generaliserte tonisk-kloniske anfall virker skremmende for mange. Det er derfor viktig at du som har epilepsi, forteller dine nærmeste litt om hvordan sykdommen arter seg, og hva de skal gjøre dersom du får et slikt anfall. Les mer om dette i akutte epileptiske anfall.

Spesielle forhold ved bruk av antiepileptika

Kan barn bruke antiepileptika?

Epilepsi er relativt vanlig hos barn og god anfallsforebyggende behandling er viktig. Behandling med antiepileptika kan imidlertid være vanskelig og skal alltid styres i samarbeid med barnelege eller nevrolog. Etter hvert som barnet vokser, kreves stadige endringer i doseringene, og det kan også være nødvendig å skifte til andre medisiner. Enkelte barn får plagsomme bivirkninger av medisinene. Spesielt vanlig er søvnighet, utslitthet og dårlig apetitt. Dette er problemer som kan være spesielt belastende i barneårene, og det er viktig å bygge opp et godt støtteapparat rundt barnet, slik at det føler seg akseptert og forstått.

Epilepsi i puberteten

I puberteten skjer det enorme endringer i kroppen. Veksten skjer hurtig, og produksjon av blant annet kjønnshormoner gjør at barnet i løpet av få år utvikler en voksen kropp. Disse endringene i kroppen gjør at ungdommer med epilepsi må følges spesielt nøye.

Når kroppen blir større, kreves høyere doser medisiner. Samtidig virker hormonsvingningene inn på hvordan legemidlene oppfører seg i kroppen. I tillegg er ungdomstiden en alder der mange føler behov for å markere selvstendighet, og enkelte gjør dette ved å nekte å ta de viktige antiepileptiske medisinene. Alt dette gjør at ungdommer i puberteten er utsatt for å få hyppigere anfall, men også bivirkninger av medisinene. Hyppige kontroller for å vurdere om dosene er optimale, er derfor viktig.

Kan kvinner som bruker epilepsimedisiner, bli gravide?

De aller fleste kvinner med epilepsi kan bli gravide og få friske barn. Det er imidlertid enkelte forhold rundt graviditet og svangerskap som disse kvinnene bør tenke gjennom. Se nærmere omtale i informasjonen om epilepsi og svangerskap.

Hvorfor kan du ikke slutte med medisinene på egen hånd?

Det er svært viktig at personer som har epilepsi, bruker medisinene akkurat slik de har avtalt med legen. Endringer i dosen kan gi bivirkninger eller hyppige anfall. Du må heller aldri slutte brått med antiepileptika. Legemiddelet skal tas regelmessig, og du bør ha klare rutiner for når du skal ta dem. Mange medisiner som brukes til å behandle andre tilstander enn epilepsi, kan påvirkes av antiepileptika, og det er viktig at du aldri begynner med nye medisiner uten å fortelle legen at du har epilepsi. Du må også være forsiktig med enkelte såkalte naturmedisiner.

Hvilke medisiner kan påvirkes av antiepileptika?

En lang rekke legemidler blir påvirket av antiepileptika. Dette kan virke slik at legemiddelet virker ekstra sterkt, eller slik at effekten reduseres. Eksempler på legemidler som påvirkes på denne måten er p-piller, enkelte antibiotika (f.eks erytromycin), noen astmamedisiner og enkelte hjertemedisiner.

På motsvarende måte kan mange legemidler påvirke effekten av antiepileptika.

Kan epilepsi behandles med operasjon?

Antiepileptika er den vanligste måten å behandle epilepsi på, men de virker ikke alltid. Ca 20-30% av epilepsipasientene blir ikke kvitt anfallene sine ved bruk av medisiner. Dette gjelder spesielt de som har partielle anfall. Noen av disse kan være kandidater for kirurgisk behandling.

De fleste operasjoner går ut på å fjerne litt hjernevev i det området av hjernen der de elektriske signalene som forårsaker anfallene, starter (det epileptiske fokus).

Det er alltid en viss risiko forbundet med kirurgiske inngrep. Derfor må omfanget av plagene være såpass store at det er verdt å ta denne risikoen. Denne vurderingen må pasienten foreta i samråd med sin nærmeste familie, primærlegen og spesialistleger (nevrologer og nevrokirurger).

Vil du vite mer?