Epilepsi og prevensjon

Generelt

Om lag en fjerdedel av epilepsipasientene i Norge er kvinner i fruktbar alder. Det er mange hensyn å ta når en kvinne som har epilepsi planlegger svangerskap (se Epilepsi og svangerskap). Sikker prevensjon er avgjørende for å unngå uønsket svangerskap og for å kunne planlegge graviditeten riktig. Flere antiepileptika har en innvirkning på hormonelle prevensjonsmidler og noen ganger omvendt. Det er derfor viktig at kvinner i fruktbar alder med epilepsi får grundig informasjon og veiledning om prevensjon som passer til deres medikamentelle behandling. 

P-piller, p-ring og p-plaster

En del antiepileptika stimulerer leveren til å produsere større mengder av visse kroppsegne katalysatormolekyler (enzymer) som øker omsetning av stoffer i kroppen. En viktig oppgave for enzymene er å bryte ned legemidler som antiepileptika. Men også andre legemidler brytes ned av enzymene. Dette medfører at en del antiepileptika øker nedbrytning av hormoninnholdet i p-piller, og dermed kan føre til at p-pillen svikter.

Følgende antiepileptika øker leverens enzymproduksjon (enzyminduserende antiepileptika): fenobarbital, fenytoin, karbamazepin, okskarbazepin, eslikarbazepin, felbamat og topiramat (i døgndoser over 200 mg). Hvis du behandles med en av disse, frarådes prevensjon med p-piller, p-ring og p-plaster i de fleste tilfellene. Foretrukket prevensjonsmetode ved bruk av et av legemidlene over, er hormonspiral. 

Tidligere ble det brukt p-piller med høyere hormoninnhold hos pasienter som behandles med et enzyminduserende antiepileptikum, men slike p-piller markedsføres ikke lenger i Norge. På grunn av fare for alvorlige bivirkninger frarådes det å ta for eksempel dobbel dose av et markedsført preparat. Den foretrukne måten for prevensjon hos kvinner som behandles med ovennevnte antiepileptika, er hormonspiral (se under). 

Samtidig behandling med et antiepileptikum med innholdsstoffet lamotrigin og p-piller som inneholder østrogenet etinyløstradiol, kan redusere konsentrasjonen av lamotrigin i blodet. Det finnes holdepunkter for at p-ring kan ha en liknende effekt, og man antar at dette gjelder også for p-plaster.

Derfor anbefales heller prevensjonsmidler uten østrogen til kvinner som behandles med lamotrigin, som p-pillen Cerazette^®, eventuelt spiral, p-sprøyte eller p-stav. Dersom kvinnen likevel foretrekker en p-pille som inneholder østrogen, bør man følge med lamotriginnivået ved å ta blodprøver. Da kan legen justere dosen av lamotrigin, ved behov. 

Det finnes antiepileptika som ikke påvirker blodkonsentrasjonen av p-piller, p-ring og p-plaster. Du finner en oversikt på nettsiden om prevensjon ved epilepsi (utgitt av Spesialsykehuset for epilepsi). 

P-sprøyte

P-sprøyten inneholder et legemiddel som ligner hormonet progesteron. Generelt gir prevensjon med p-sprøyte lett uregelmessige blødninger, sporblødninger og tendens til menstruasjonsbortfall. Ved bortfall av mensblødninger tar det vanligvis rundt ti måneder etter avsluttet behandling, inntil mensen kommer tilbake. Behandlingen medfører noe redusert bentetthet under behandling, men benmassen ser ut til å øke igjen etter avslutt prevensjon med p-sprøyte.

Det er imidlertid ukjent om p-sprøyte påvirker den maksimale benmassen som en kvinne kan bygge opp. Kroppen lager mesteparten av benmassen innen 18-års alderen, men prosessen fortsetter inn i tjueårene hos både kvinner og menn. Unge kvinner som ikke har avsluttet sin skjelettutvikling, anbefales derfor ikke p-sprøyte som førstevalg. Hvis du muligens har forhøyet risiko for å utvikle benskjørhet og behandles med p-sprøyte, eller vurderer prevensjonsmetoden, bør du diskutere dette med legen din.

Sikkerheten av prevensjonsmetoden er høy og på samme nivå som p-piller. Hvis du behandles med et enzyminduserende antiepileptikum (se over), anbefales det å redusere tiden mellom sprøytesettingene fra de vanlige 12 uker til 10 uker, på grunn av antatt raskere hormon-nedbryting.

P-stav

Prevensjonseffekten av p-stav påvirkes sannsynligvis av enzyminduserende antiepileptika. Hvis du behandles med et av disse medikamentene (se over) bør du ikke bruke p-stav som prevensjonsmiddel. For øvrig er p-stav en trygg prevensjonsmetode.

Spiral

Generelt

Både hormonspiral og vanlig spiral er prevensjonsmetoder som trygd kan brukes av kvinner som behandles med medisiner mot epilepsi. Dersom du er interessert i denne typen prevensjon, bør du snakke med legen din. 

En sjelden gang oppstår et epileptisk anfall i forbindelse med innsetting av spiral. Det er usikkert om forklaringen er reaksjoner utløst av irritasjon i underlivet, følge av situasjonsbetinget stress eller om det dreier seg om tilfeldige hendelser.

En del pasienter får innsatt spiral av andre enn sin faste lege. Det er da viktig at du opplyser om din epilepsi på forhånd, slik at legen og personalet er forberedt dersom et eventuelt anfall opptrer. Før spiralen settes inn av lege, bør underlivsinfeksjon (for eksempel klamydia) og svangerskap utelukkes.

Hormonspiral

Hormonspiral avgir et syntetisk progesteron-liknende hormon. Hormoneffekten virker først og fremst lokalt i livmoren. Hormonspiral kan brukes av både kvinner som har født barn og som ikke har født barn. Det finnes spesialtilpassede typer hormonspiral på markedet som er spesielt velegnet til bruk hos kvinner som ikke tidligere har født barn (nullipara).  

Vanlig spiral

Kopperspiral er særlig velegnet til kvinner som har født, som har fast seksualpartner, svak eller normal menstruasjon og ingen unormale smerter i forbindelse med mensen.

Barrieremetoder

Barrieremetoder som pessar eller kondom virker på samme måte hos kvinner og menn som behandles med et antiepileptikum, enn hos andre. Men prevensjonsmetoden er mindre sikker enn ovennevnte metoder. 

Angrepille

Dersom du behandles med et enzyminduserende antiepileptikum (se over) og i 2-3 uker etter avslutt behandling, bør du ikke bruke en angrepille som inneholder ulipristal (EllaOne^® eller Femke^®). Hovedgrunnen er at angrepillen muligens ikke vil ha effekt.

Det er ukjent om nødprevensjon med angrepille som inneholder levonorgestrel (f.eks. Norlevo^® eller Levonorgestrel Norfri) har effekt hos kvinner som behandles med et enzyminduserende antiepileptikum (se over).

Vil du vite mer?

• Epilepsi, oversikt
• Epilepsi, animasjon
• Hvordan oppstår epilepsi?
• Hvordan påvises epilepsi?
• Hvilke former for epilepsi finnes?
• Akutte epileptiske anfall
• Hva kan du gjøre selv?
• Epilepsi og svangerskap
• Førerkort og yrkesvalg ved epilepsi
• Epilepsi hos barn
• Epilepsi - for helsepersonell
• Norsk Epilepsiforbund
• Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi, prevensjon