KvalitetssjekkDet skjer store endringer i kroppen hos en gravid kvinne. Mengden av enkelte hormoner i kroppen økes enormt. Om lag femten til tjue prosent av kvinner med epilepsi kan oppleve anfallsøkning og omtrent like mange får en bedret anfallssituasjon. Det ses ingen endring i anfallskontroll hos rundt to tredjedeler av pasientene.
Antiepileptika og graviditet
Hyppige anfall kan være skadelig for barnet som utvikler seg i mors mage. Det er derfor viktig å forebygge anfall ved å bruke forebyggende medisin mot epilepsi (et antiepileptikum) når det er behov for behandling. På den andre siden kan disse medisinene (antiepileptika) i seg selv ha en uønsket innvirkning på barnet.
Forskningen peker på at mange av de mest brukte antiepileptika kan øke forekomsten av misdannelser noe.
Forekomsten av fosterskader og misdannelser er fordoblet hos kvinner med epilepsi, sammenliknet med mødre i den generelle befolkningen. Likevel har de fleste barn som er født av kvinner med epilepsi (cirka 19 av 20) ikke fosterskade eller misdannelse.
Når du behandles med et antiepileptikum, er det i de fleste tilfellene tryggere både for moren og barnet at hun holder tilstanden under kontroll ved å fortsette behandlingen. Skadevirkningene av epileptiske anfall kan ofte være en større trussel for barnet enn skadene som medisinene kan gi.
Det anbefales å tilstrebe behandling med ett antiepileptikum i laveste effektive dose, i stedet for kombinasjonsbehandling. Behandling med valproat bør unngås i utgangspunktet, men kan brukes i enkelttilfeller dersom helt nødvendig for anfallskontrollen.
Planlegging av svangerskapet
Når du har epilepsi, er det særlig viktig å planlegge svangerskapet nøye, slik at kroppen er så godt forberedt som mulig. Alle kvinner med epilepsi bør få tilbud om rådgivning før svangerskapet.
De fleste misdannelsene skjer i løpet av de første ukene etter befruktningen, ofte før kvinnen selv vet at hun er gravid. God prevensjonskontroll er derfor viktig. Dersom kvinnen blir gravid uten at det er planlagt, er det svært viktig at hun snarest mulig oppsøker lege.
Aller helst bør planleggingen starte minst et halvt år i forveien. Ofte kan det være aktuelt å redusere medisindosene i forkant av svangerskapet, men det er viktig at dette skjer i samråd med spesialist (nevrolog). Du må aldri justere dosene selv, spesielt ikke i forbindelse med svangerskap. Dersom du har vært anfallsfri i lengre tid, kan det hende du kan redusere og eventuelt slutte med medisinene. Det er da svært viktig at nedtrappingen skjer langsomt, og du skal aldri slutte med antiepileptika uten å ha avtalt det med legen.
Alle kvinner som ønsker å bli gravide, bør ta tilskudd av et vitamin som heter folsyre. Generelle råd om folsyretilskudd til gravide finner du her.
Kvinner med epilepsi anbefales å ta tilskuddet under hele svangerskapet. Folsyre reduserer risikoen for enkelte av de misdannelsene som antiepileptika kan gi. Tilskuddet startes helst en måned før svangerskapet, eller så snart som praktisk mulig.
Vanlig dose er 0,4 mg folsyre daglig. Denne dosen bør ti-dobles (til 4 mg/dag) ved mulig eller usikker fosterskadelig effekt av ditt antiepileptikum, eller hvis du behandles med valproat. Dersom høydose folsyretilskudd (4 mg daglig) gis, fortsetter du denne doseringen de tre første månedene av svangerskapet. Senere reduseres dosen til 0,4 mg daglig.
Forøvrig bør du følge gjeldende kostråd til gravide og ammende kvinner.
Oppfølging
Så snart du vet at du er gravid, bør du spørre nevrologen din om ny time for å få råd om din epilepsisykdom under svangerskapet. Hvis du ikke har kontakt med fast nevrolog, spør fastlegen din om henvisning. Du bør også bli henvist til tidlig time på fødepoliklinikk. Det er en fordel å få begge timene allerede i løpet av de første 6-8 ukene av svangerskapet.
Som kvinne med epilepsi har du rett til fostermedisinsk utredning tidlig i svangerskapet (starter vanligvis i svangerskapsuke 11 - 14). Det kan være aktuelt med utvidet diagnostikk (prenataldiagnostikk).
På grunn av naturlige forandringer under svangerskapet kan konsentrasjon og fordeling av et antiepileptikum i kroppen endres. Konsentrasjonsmålinger og dosetilpasninger kan være nødvendige.
I tillegg til den vanlige oppfølgingen hos fastlege/jordmor planlegges det vanligvis vekstkontroll på fødepoliklinikken ved 24., 32. og 36. uke.
Fødsel
De aller fleste kvinner med epilepsi kan ha vanlig fødsel ved sitt lokale sykehus. Hvis du har en mer komplisert form av epilepsi som medfører hyppige anfall, bør du føde på et sykehus der nevrolog er tilgjengelig.
Ta med din faste forebyggende anfallsmedisin i tilfelle den ikke er tilgjengelig på sykehusapoteket. Akutt anfallsmedisin (for eksempel diazepam som sprøyte) bør være i beredskap på fødestuen.
Under selve fødselen bør stress reduseres så langt det lar seg gjøre. Alle vanlige former for smertelindring ved fødsel kan brukes.
Legen har en forholdsvis lav terskel for å hjelpe fødselen med sugekopp eller tang dersom mor er utslitt, fosteret er stresset, eller fødselen stopper opp.
Barselperioden
Etter fødselen bør du innlegges en barselavdeling med mulighet for tilsyn og oppfølging. Du bør ikke overflyttes til et pasienthotell. Om mulig, men spesielt når du har økt dosen av ditt antiepileptikum under svangerskapet, bør du ha tilsyn av nevrolog før hjemreise. Vanligvis bør dosen av ditt antiepileptikum reduseres tilbake til din vanlige dose, i løpet av de første dagene etter fødselen.
Barnet ditt vil bli undersøkt etter vanlige prosedyrer for nyfødte. Legen vil være særlig oppmerksom på sykdomstegn som man ser noe hyppigere hos barn fra mødre som behandles mot epilepsi.
Amming
Kvinner med epilepsi bør amme, på samme måte som kvinner i den generelle befolkningen. Amming er vanligvis uproblematisk, selv om moren bruker et antiepileptikum. Det anbefales at legen din allerede før fødselen søker informasjon om din medisin vedrørende overgang til morsmelk og mulige virkninger på barnet.
Små mengder av medisinen kommer over i morsmelken. Mengden som barnet tar opp i kroppen sin, er betydelig mindre en det barnet var utsatt for via blodsirkulasjonen før fødselen. Vanligvis er ikke dette nok til å påvirke barnet, men det kan skje. I disse tilfellene vil mor og barn ha behov for ekstra hjelp.
Problemene som kan oppstå, kan inndeles i tre hovedgrupper. Noen barn får abstinenssymptomer på grunn av at de plutselig får mindre av legemiddelet som mor bruker etter fødselen, enn under svangerskapet. Hos andre barn kan det oppstå en opphopning av legemiddelet på grunn av umoden nedbrytingsevne for enkelte legemidler de første tre levemånedene. Risikoen er økt hos for tidlig fødte barn. En annen mulig påvirkning av barnet er at det blir ekstra søvnig og døsig.
Dersom du føler at barnet ditt viser unormal atferd, bør du ta det opp med legen din.
Sikkerhet
Forholdsreglene som du har vært vant til fra før, gjelder nå for to. Tenk alltid på hva som kan skje skulle du få et uventet anfall, og hvordan barnet kan sikres mot å falle ned eller annet uhell. Du kan for eksempel amme midt i dobbeltsengen eller på en madrass på gulvet. Når du bader barnet ditt, bør en annen voksen person være til stede.
Konklusjon
Selv om noe av det som er sagt kan virke skremmende, er det viktig å huske at de aller fleste kvinner med epilepsi har normale svangerskap og føder friske barn.
Vil du vite mer?
- Epilepsi, oversikt
- Epilepsi, animasjon
- Hvordan oppstår epilepsi?
- Hvordan påvises epilepsi?
- Hvilke former for epilepsi finnes?
- Akutte epileptiske anfall
- Hva kan du gjøre selv?
- Epilepsi og svangerskap
- Førerkort og yrkesvalg ved epilepsi
- Epilepsi hos barn
- Epilepsi - for helsepersonell
- Norsk Epilepsiforbund
