Epilepsi, en oversikt

Hva er epilepsi?

Symptomene på epileptiske anfall kan variere fra kraftige rykninger og kramper, til fjernhet og bortfall av muskelkraft. Noen anfall påvirker bevisstheten, mens andre ikke gjør det. Det er vanlig med utmattelse etter visse typer epilepsianfall.

Et enkeltstående epileptisk anfall betyr ikke nødvendigvis at pasienten har epilepsi. Epilepsi foreligger kun dersom personen har hatt to såkalte uprovoserte anfall, eller ett slikt anfall med høy sannsynlighet for flere. Ved uprovoserte anfall finner man ikke kjente anfallsfremkallende omstendigheter. Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert. 

Dersom det foreligger forhold i tilknytning til et epileptisk anfall, som man vet kan fremkalle et epilepsianfall hos alle mennesker, så snakker man om såkalte provoserte anfall. Slike anfallsfremkallende faktorer kan for eksempel være feber hos småbarn, abstinens ved alkohol- eller stoffmisbruk, forgiftninger, akuttfasen etter hodeskader, hjerneoperasjoner, slag, infeksjoner i sentralnervesystemet eller forstyrrelser i kroppens metabolske prosesser ved ulike sykdommer. 

Den mest alvorlige epilepsitilstanden er status epileptikus, hvor en rekke anfall kommer etter hverandre uten at pasienten kommer til bevissthet imellom.