Informasjon

Epilepsi, en oversikt

Diagnostikk

Sykehistorien er avgjørende. Det er derfor viktig å få anfallet beskrevet av eventuelle vitner til anfallet. Spesielt interessant er varigheten av anfallet, eventuelt tap av bevissthet, kramper, fråde samt avgang av urin eller avføring. Observasjon av automatiske bevegelser eller rykninger i visse muskelgrupper vil også tillegges vekt. Slike vil også merkes av pasienten selv. Ofte er det vanskelig å stille en diagnose kun på bakgrunn av en undersøkelse og forskjellige tester.

Dersom man mistenker at det foreligger epilepsi, vil legen foreta en nevrologisk undersøkelse med testing av blant annet muskelkraft, reflekser og øyebevegelser. Dette kan også gi en pekepinn om hva som ligger til grunn for epilepsien.

Etter å ha lyttet til sykehistorien, spurt pasienten og pårørende og undersøkt pasienten, vil legen avgjøre hvilken undersøkelser som er nødvendig i tillegg. Vanligvis blir det tatt en rekke blodprøver i første omgang. En undersøkelse som er meget viktig i utredning av epilepsi, er EEG, hvor hjernens elektriske aktivitet kan registreres. 

I tillegg brukes andre undersøkelsesmetoder. Dette gjelder bildeundersøkelser som MRI eller CT-røntgen av hjernen, samt angiografi som fremstiller blodårene i hjernen ved at man sprøyter inn et kontrastmiddel.

Forrige side Neste side