KvalitetssjekkDiagnostikk
Sykehistorien er avgjørende. Det er derfor viktig å få anfallet beskrevet av eventuelle vitner. Dersom pasienten samtykker, vil et videoopptak av anfallet være til stor hjelp. Spesielt interessant er bevegelsesmønsteret under anfallet, eventuelt tap av bevissthet, kramper, fråde om munnen samt avgang av urin eller avføring og anfallets varighet. Observasjon av automatiske bevegelser eller rykninger i visse muskelgrupper vil tillegges vekt. Slike vil ofte merkes av pasienten selv. Diagnosen stilles på bakgrunn av både observert anfallsmønster, klinisk undersøkelse og forskjellige tester.
Dersom man mistenker at det foreligger epilepsi, vil legen foreta en nevrologisk undersøkelse med testing av blant annet muskelkraft, koordinasjon, følsomhet, reflekser og øyebevegelser. Dette kan noen ganger gi en pekepinn om hva som ligger til grunn for epilepsien.
Etter å ha lyttet til sykehistorien, spurt pasienten og pårørende og undersøkt pasienten, vil legen avgjøre hvilke undersøkelser som er nødvendige i tillegg. Vanligvis blir det tatt en rekke blodprøver i første omgang. En undersøkelse som er meget viktig i utredning av epilepsi, er EEG, hvor hjernens elektriske aktivitet kan registreres.
I tillegg brukes bildeundersøkelser som MR eller CT-røntgen av hjernen. Noen ganger kan det være hensiktsmessig med angiografi, som fremstiller blodårene i hjernen ved at man sprøyter inn et kontrastmiddel.
