Informasjon

Epilepsi, en oversikt

Epilepsi er en samlebetegnelse for ulike tilstander som medfører tilbakevendende epileptiske anfall. Anfallene skyldes forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert.

Hva er epilepsi?

Symptomene på epileptiske anfall kan variere fra kraftige rykninger og kramper, til fjernhet og bortfall av muskelkraft. Noen anfall påvirker bevisstheten, mens andre ikke gjør det. Det er vanlig med utmattelse etter visse typer epilepsianfall.

Et enkeltstående epileptisk anfall betyr ikke nødvendigvis at pasienten har epilepsi. Epilepsi foreligger kun dersom personen har hatt to såkalte uprovoserte anfall eller et slikt anfall med høy sannsynlighet for flere. Ved uprovoserte anfall finner man ikke kjente anfallsfremkallende omstendigheter. Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert. 

Dersom det foreligger forhold i tilknytning til et epileptisk anfall, som man vet kan fremkalle et epilepsianfall hos alle mennesker, så snakker man om såkalte provoserte anfall. Slike anfallsfremkallende faktorer kan for eksempel være feber hos småbarn; abstinens ved alkohol-, visse typer rusmiddel- eller legemiddelavhengighet; akuttfasen etter hodeskader, hjerneoperasjoner, slag eller infeksjoner i sentralnervesystemet; eller forstyrrelser i kroppens metabolske prosesser ved ulike sykdommer. 

Den mest alvorlige epilepsitilstanden er status epilepticus, hvor en rekke anfall kommer etter hverandre uten at pasienten kommer til bevissthet i mellom.

epilepsi
Animasjon om epilepsi

Årsaker

Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall ved sterke utløsende faktorer eller påkjenninger. Personer med diagnosen epilepsi har imidlertid lavere terskel for å få utløst anfallene. Hos epilepsipasienter fremkalles anfallene enten uten åpenbar utløsende faktorer, eller av situasjoner som ikke utløser et epileptisk anfall hos friske personer. 

Hos omtrent to tredjedeler av pasientene med epilepsi finner man ingen årsak til sykdommen. Hos de resterende skyldes tilstanden avvik i hjernens oppbygning, stoffskifte, metabolisme, eller er følge av vevsskader i hjernen.

Tilstander som kan gjøre deg utsatt for epilepsi er hjerneslag, medfødt hjerneskade, hodeskade, hjernesvulster, ødeleggelse av hjernevev og infeksjoner.

Arvelige faktorer spiller også en rolle, men arvemønsteret er komplisert.

Diagnostikk

Ofte er det vanskelig å stille en diagnose kun på bakgrunn av en undersøkelse og forskjellige tester. Det er derfor viktig å få anfallet beskrevet av eventuelle vitner til anfallet. Spesielt interessant er varigheten av anfallet, eventuelt tap av bevissthet, kramper, fråde samt avgang av urin eller avføring. Observasjon av automatiske bevegelser eller rykninger i visse muskelgrupper vil også tillegges vekt. Slike vil også merkes av pasienten selv.

Dersom man mistenker at det foreligger epilepsi, vil legen foreta en nevrologisk undersøkelse med testing av blant annet muskelkraft, reflekser og øyebevegelser. Dette kan også gi en pekepinn om hva som ligger til grunn for epilepsien.

En annen undersøkelse som er aktuell, er EEG, hvor hjernens elektriske aktivitet kan registreres. Dette er den viktigste undersøkelsen når man skal stille diagnosen epilepsi.

I tillegg brukes andre undersøkelsesmetoder. Dette gjelder bildeundersøkelser som MRI eller CT-røntgen av hjernen, samt angiografi som fremstiller blodårene i hjernen ved at man sprøyter inn et kontrastmiddel.

Behandling

Behandlingens hensikt er først og fremst å forebygge nye anfall, men også å avbryte langvarige pågående anfall.

Dersom du har epilepsi, er det viktig at du forsøker å leve et mest mulig regelmessig liv. Unngå våkenetter, emosjonelt stress, både fysiske og psykiske ekstrembelastninger, for mye alkohol og lengre fasteperioder. Du bør også forsøke å unngå aktiviteter hvor et anfall kan gjøre situasjonen farlig. Dersom du er særlig følsom for flimrende lys, på for eksempel diskoteker, bør du unngå dette. Flimrende lys kan utløse et anfall hos enkelte.

Dersom du har hatt to eller flere uprovoserte anfall, anbefales forebyggende medisiner (antiepileptika). Disse medisinene virker i mange tilfeller slik at du blir fullstendig anfallsfri. En del av medikamentene kan ha bivirkninger som døsighet, svimmelhet, konsentrasjons-, hukommelses- og læringsvansker. Ved valg av medikamentell behandling hos kvinner i fertil alder tar nevrologen hensyn til kvinnens behov for prevensjon og ev. ønske om svangerskap.

Når pasienten til tross for flere forsøk med medikamentell behandling fortsatt har hyppige anfall, er det aktuelt med å bli henvist for vurdering av operasjon mot epilepsi. Dette er imidlertid kun aktuelt for en liten gruppe pasienter.

Dersom du er vitne til et epileptisk anfall, kan du redusere skadene ved å beskytte pasientens hode mot støt og fjerne potensielt skadelige gjenstander. Det er videre viktig at du forholder deg rolig. Ikke forsøk og gi personen drikke eller stikk noe mellom tennene. Når krampene gir seg, er det viktig å passe på at luftveiene er frie.

Prognose

De fleste som lider av epilepsi, vil få god eller fullstendig anfallskontroll med medikamenter, men enkelte pasienter blir aldri helt anfallsfrie. Muligheten for å bli kvitt epilepsi er blant annet avhengig av eventuell annen sykdom i hjernen.

Komplikasjoner ved epilepsi kan være skader påført under anfall, som for eksempel slag mot hodet, tannskader og tungebitt. Den mest fryktede komplikasjonen er imidlertid langvarig anfall (status epilepticus). Slike anfall kan medføre skader dersom pasienten ikke får behandling straks.

Å leve med epilepsi

Dersom man har epilepsi, finnes det en del yrkesrestriksjoner. Personer med epilepsi kan ikke bli flygere, sjøfolk i utenrikstjeneste, arbeide ved jernbane eller med sikkerhetstjeneste, eller være sjåfører i offentlig transport. De kan heller ikke betjene verktøy eller maskiner, eller ha annet arbeid der risikoen for skade er stor ved et eventuelt anfall. De fleste fritas fra militærtjeneste.

Pasienter med epileptiske anfall kan heller ikke ha førerkort. Har du imidlertid vært anfallsfri i lengre perioder (forskjellige krav, seks måneder til fem år), kan du søke om få førerkortet ditt for klasse 1 (inkluderer personbil B/BE) tilbake. Kravene for tunge førerkortklasser er vesentlig strengere.   

Vil du vite mer?