Informasjon

Epilepsi, en oversikt

Epilepsi er en samlebetegnelse for ulike tilstander som medfører tilbakevendende epileptiske anfall. Anfallene skyldes forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert.

Temaside om Korona

Hva er epilepsi?

Symptomene på epileptiske anfall kan variere fra kraftige rykninger og kramper, til fjernhet og bortfall av muskelkraft. Noen anfall påvirker bevisstheten, mens andre ikke gjør det. Det er vanlig med utmattelse etter visse typer epilepsianfall.

Et enkeltstående epileptisk anfall betyr ikke nødvendigvis at pasienten har epilepsi. Epilepsi foreligger kun dersom personen har hatt to såkalte uprovoserte anfall eller et slikt anfall med høy sannsynlighet for flere. Ved uprovoserte anfall finner man ikke kjente anfallsfremkallende omstendigheter. Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og lokaliserte (fokale) anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert. 

Dersom det foreligger forhold i tilknytning til et epileptisk anfall, som man vet kan fremkalle et epilepsianfall hos alle mennesker, så snakker man om såkalte provoserte anfall. Slike anfallsfremkallende faktorer kan for eksempel være feber hos småbarn, abstinens ved alkohol- eller stoffmisbruk, forgiftninger, akuttfasen etter hodeskader, hjerneoperasjoner, slag, infeksjoner i sentralnervesystemet eller forstyrrelser i kroppens metabolske prosesser ved ulike sykdommer. 

Den mest alvorlige epilepsitilstanden er status epileptikus, hvor en rekke anfall kommer etter hverandre uten at pasienten kommer til bevissthet imellom.

Animasjon om epilepsi

Årsaker

Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall ved sterke utløsende faktorer eller påkjenninger. Personer med diagnosen epilepsi har imidlertid lavere terskel for å få utløst anfallene. Hos epilepsipasienter fremkalles anfallene enten uten åpenbar utløsende faktorer, eller av situasjoner som ikke utløser et epileptisk anfall hos friske personer. 

Hos omtrent to tredjedeler av pasientene med epilepsi finner man ingen sikker årsak til sykdommen. Hos de resterende skyldes tilstanden avvik i hjernens oppbygning, stoffskifte, metabolisme eller er følge av vevsskader i hjernen.

Tilstander som kan føre til vevsskader i hjernen er for eksempel medfødt hjerneskade, infeksjoner i sentralnervesystemet, hjerneslag, hodeskade eller hjernesvulsterArvelige faktorer spiller også en rolle, men arvemønsteret er komplisert.

Diagnostikk

Sykehistorien er avgjørende. Det er derfor viktig å få anfallet beskrevet av eventuelle vitner til anfallet. Dersom pasienten samtykker, vil et videoopptak av anfallet være til stor hjelp. Spesielt interessant er bevegelsesmønsteret under anfallet, eventuelt tap av bevissthet, kramper, fråde samt avgang av urin eller avføring og anfallets varighet. Observasjon av automatiske bevegelser eller rykninger i visse muskelgrupper vil tillegges vekt. Slike vil også merkes av pasienten selv. Ofte er det vanskelig å stille en diagnose kun på bakgrunn av en undersøkelse og forskjellige tester.

Dersom man mistenker at det foreligger epilepsi, vil legen foreta en nevrologisk undersøkelse med testing av blant annet muskelkraft, koordinasjon, følsomhet, reflekser og øyebevegelser. Dette kan også gi en pekepinn om hva som ligger til grunn for epilepsien.

Etter å ha lyttet til sykehistorien, spurt pasienten og pårørende og undersøkt pasienten, vil legen avgjøre hvilke undersøkelser som er nødvendig i tillegg. Vanligvis blir det tatt en rekke blodprøver i første omgang. En undersøkelse som er meget viktig i utredning av epilepsi, er EEG, hvor hjernens elektriske aktivitet kan registreres. 

I tillegg brukes andre undersøkelsesmetoder. Dette gjelder bildeundersøkelser som MRI eller CT-røntgen av hjernen, samt angiografi som fremstiller blodårene i hjernen ved at man sprøyter inn et kontrastmiddel.

Behandling

Behandlingens hensikt er først og fremst å forebygge nye anfall, men også å avbryte langvarige pågående anfall.

Dersom du har epilepsi, er det viktig at du forsøker å leve et mest mulig regelmessig liv. Unngå våkenetter, emosjonelt stress, både fysiske og psykiske ekstrembelastninger, for mye alkohol og lengre fasteperioder. Du bør også forsøke å unngå aktiviteter hvor et anfall kan gjøre situasjonen farlig. Dersom du er særlig følsom for flimrende lys, på for eksempel diskoteker, bør du unngå dette. Flimrende lys kan utløse et anfall hos enkelte.

Dersom du har hatt to eller flere uprovoserte anfall, anbefales forebyggende medisiner (antiepileptika). Disse medisinene virker i mange tilfeller slik at du blir fullstendig anfallsfri. En del av medikamentene kan ha bivirkninger som døsighet, svimmelhet, konsentrasjons-, hukommelses- og læringsvansker. Ved valg av medikamentell behandling hos kvinner i fruktbar alder tar legen hensyn til kvinnens behov for prevensjon og ev. ønske om svangerskap.

Når pasienten til tross for flere forsøk med medikamentell behandling fortsatt har hyppige anfall, er det aktuelt med å bli henvist for en ny vurdering hos spesialist. Hos en del pasienter foreligger det faktisk sykdommer som medfører epilepsi-liknende anfall, men som ikke er epilepsi. En liten gruppe pasienter med epilepsi kan vurderes for andre type behandlinger, for eksempel nervestimulering, ketogen diett eller operasjon mot epilepsi. 

Dersom du er vitne til et epileptisk anfall, kan du redusere skadene ved sikre omgivelsene, beskytte pasientens hode mot støt og fjerne skarpe eller spisse gjenstander. Det er videre viktig at du forholder deg rolig. Ikke forsøk og gi personen drikke eller stikk noe mellom tennene. Når krampene gir seg, er det viktig å passe på at luftveiene er frie. Etter et generalisert krampeanfall er pasienten ofte slapp og utslitt. Legg pasienten i stabilt sideleie. 

Prognose

To av tre pasienter som lider av epilepsi, vil få fullstendig anfallskontroll med medikamenter over tid. Mange vil oppleve redusert anfallshyppighet. Men enkelte pasienter blir aldri helt anfallsfrie. Muligheten for å bli kvitt epilepsi er blant annet avhengig av eventuell underliggende sykdom eller -skade i hjernen.

Komplikasjoner ved epilepsi kan være skader påført under anfall, som for eksempel slag mot hodet, tannskader og tungebitt. Den mest fryktede komplikasjonen er imidlertid langvarig anfall (status epileptikus). Slike anfall kan medføre varige organskader og noen ganger kan være dødelig, dersom pasienten ikke får behandling straks.

Å leve med epilepsi

Dersom man har epilepsi, finnes det en del yrkesrestriksjoner. Personer med epilepsi kan ikke bli flygere, sjøfolk i utenrikstjeneste, arbeide ved jernbane eller med sikkerhetstjeneste, eller være sjåfører i offentlig transport. De kan heller ikke betjene verktøy eller maskiner, eller ha annet arbeid der risikoen for skade er stor ved et eventuelt anfall. De fleste fritas fra militærtjeneste.

Pasienter med hyppige epileptiske anfall kan heller ikke ha førerkort. Har du imidlertid vært anfallsfri i lengre perioder (forskjellige krav, seks måneder til fem år), er det mulig at du fyller helsekravene til førerkort klasse 1 (inkluderer personbil B/BE). Legen din vil avgjøre dette med hjelp av en standardisert, systematisk undersøkelse av helsekrav til førerkort. Kravene for tunge førerkortklasser er vesentlig strengere.   

Vil du vite mer?