KvalitetssjekkNår beskrivelsen av anfallet gir begrunnet mistanke om epilepsi, bør vedkommende utredes videre med grundige undersøkelser. Det er viktig å vite omstendighetene omkring anfallet og om personen har andre sykdommer. Både klinisk undersøkelse, blodprøver, måling av hjernens elektriske aktivitet og bildeundersøkelse av hjernen tilhører vanligvis førstegangsutredningen av mistenkt epilepsi.
Beskrivelse av anfallet
For legen er det viktig å vite hvordan anfallet artet seg. Ettersom personer som ble rammet kan miste bevisstheten, er det en stor fordel dersom vitner kan beskrive hva som skjedde. Et viktig hjelpemiddel i utredningen er videoopptak av anfall. Bruken krever samtykket til personen som ble filmet.
Vedkommende kan altså selv bestemme om hen vil tillate at et videoopptak kan brukes som del av sykehistorien. Hvis hen samtykker i det, vil det være til stor fordel for at legen kan stille riktig diagnose og dermed kan gi best mulig behandling. Alle øvrige opplysninger omkring anfallet kan også være av betydning.
Blant de tingene som er viktige å vite, er hvordan anfallet begynte, hvor lenge det varte, om vedkommende var bevisstløs, om hen falt eller hadde kramper. Dersom personen bet tungen eller leppene eller hadde vannlating under anfallet, er dette viktig informasjon som bør videreformidles til legen.
Hos noen opptrer forvarsler dager eller timer før et anfall, for eksempel rastløshet, konsentrasjonsvansker eller humørendringer. En del av pasientene beskriver også forvarsler rett før et anfall rammer. Det kan dreie seg om for eksempel os noen umiddelbart før et anfall. Det kan dreie seg om for eksempel ubehag i magen, endringer i smak/lukt eller andre sanseinntrykk. Symptomer på forvarsel på epileptisk anfall er viktige holdepunkter ved vurdering av diagnosen epilepsi.
Andre ting som er nyttig å vite, er hva vedkommende gjorde i forkant av anfallet. Forhold som kan medføre senket krampeterskel er for eksempel inntak av visse medisiner, påvirkning av eller abstinens fra alkohol eller andre rusmidler, feber hos småbarn, infeksjoner, uttørring, lavt blodsukker, andre metabolske forstyrrelser, hodeskader, med flere. Se pasientinformasjon Hvordan oppstår epilepsi?
Basisundersøkelser
Legen vil foreta en generell klinisk undersøkelse av deg, inkludert nervesystemet. Spesielt ved førstegangsanfall er det vanlig å undersøke blodprøver for å sjekke blant annet blodsukker, elektrolytter, infeksjonsprøver, blodprosent, hvite blodlegemer, nyrefunksjon, leverfunksjon og stoffskiftet. For å utrede mulig hjertesykdom som medvirkende årsak til anfallet, vil det være hensiktsmessig å registrere hjertets elektriske signaler med hjelp av et elektrokardiogram.
EEG
EEG er forkortelsen for elektroencefalografi. Undersøkelsen registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernebarken. Med alderen endrer EEG-et seg og nærmer seg et typisk voksent mønster først når hjernen er fullt utviklet, omkring 13-17 års alder. Hos voksne er et normalt EEG sammensatt av flere rytmiske deler og varierer ettersom personen er våken, døsig eller sover. Tyding av barne-EEG krever særlig kompetanse.
EEG har en viktig rolle ved utredning av kramper og ved diagnostikk av epilepsi og uklare tilstander med forstyrrelser i bevissthetstilstanden. Undersøkelsen registrerer spenningsvariasjoner i elektrisk hjerneaktivitet. Ved epilepsi kan man ofte se karakteristiske mønstre av slike spenningsvariasjoner. EEG kan også hjelpe til å avgrense delen av hjernen der sykdomsforandringer foreligger. Testen er ikke noen registrering av tanker eller intelligens.
Hos omtrent halvparten av pasientene med epilepsi som utredes etter sitt første anfall, kan man finne et unormalt EEG-mønster med såkalt epileptiform aktivitet. Dersom man registrerer EEG gjentatte ganger, kan man påvise epileptiforme EEG-mønstre hos mellom 60-90 % av pasientene mellom anfallene. En sjelden gang kan epileptiform aktivitet påvises også hos friske personer.
EEG-undersøkelsen alene er altså ikke tilstrekkelig til å stille eller avkrefte diagnosen epilepsi. Men undersøkelsen er svært nyttig som ledd i epilepsiutredning. Så må EEG-funnene tolkes helhetlig, sammen med sykehistorien og resultater fra andre undersøkelser.
Ved hjelp av såkalt søvndeprivasjon kan unormale EEG-mønstre lettere avsløres. For at denne undersøkelsen kan gjennomføres, holdes pasienten våken hele eller deler av natten før testen. Dette gjøres for å øke sannsynligheten at pasienten får sove under undersøkelsen. Voksne skal helst holde seg våken hele natten før undersøkelsen. Antall timer som barn får sove, avhenger av alder. Yngre barn får sove flere timer natten før undersøkelsen enn eldre barn. Registreringer blir gjort når pasienten sovner, under søvn og under oppvåkning.
Undersøkelsen er ikke forbundet med ubehag. Faste er ikke nødvendig, men inntak av stimulerende midler som kaffe, te eller nikotin bør unngås de siste 12 timene før en EEG-søvnstudie. Faste medisiner, for eksempel epilepsimedisiner (antiepileptika), skal brukes som vanlig.
Håret bør vaskes kvelden før undersøkelsen. Bruk helst ikke olje eller hårmidler etter vask. Under undersøkelsen brukes elektroder, små plater som fanger opp de elektriske signalene og som festes til hodehud med en spesiell krem. Kremen smøres på for å sikre best mulig kontakt mellom skalpen og elektroden. 16-21 elektroder festes på bestemte steder. Du plasseres i en liggende stilling og instrueres om å holde øynene lukket.
Det kan være aktuelt å stimulere deg på ulike måter. For eksempel er det under EEG-opptaket som regel aktuelt å be deg om å puste dypt gjennom munnen 20 ganger per minutt i tre minutter. Denne hyperventileringen gir endringer i blodets surhetsnivå (gir alkalose), som igjen gir sammentrekning i blodårer og påvirker nerveceller i hjernestammen. Dette kan i sin tur aktivere en karakteristisk elektrisk aktivitet i hjernen, som påvises på EEG.
En annen form for stimulering kan være lysglimt med 1-50 lysglimt per sekund, der lyskilden plasseres like foran ansiktet. Lysglimtene kan utløse et unormalt EEG-mønster som ellers ikke registreres.
Etter at EEG-opptaket er avsluttet, fjernes elektrodene og pasienten kan vaske håret.
Bildeundersøkelser
Generelt er det anbefalt at alle personer med mistenkt epilepsi må ha en MR-undersøkelse av hjernen, med noen få unntak. Undersøkelsen er spesielt viktig ved mistanke om anfall som utgår fra avgrensede områder i kun én hjernehalvdel (fokale anfall), når anfallene begynner før fylte 2 år eller etter fylte 18 år eller ved anfall som ikke lar seg kontrollere med medikamenter.
MR-undersøkelsen krever en samarbeidende pasient. Når dette ikke er mulig, for eksempel hos yngre barn eller personer med utviklingshemning, må undersøkelsen gjennomføres under generell bedøvelse (narkose). Når legen er rimelig sikker på at et barn har en kjent generalisert epilepsitype som for eksempel absensepilepsi eller juvenil myoklon epilepsi, er MR-undersøkelse ikke rutine. Ved generalisert epilepsi utgår anfallet fra begge hjernehalvdelene.
En CT-undersøkelse av hjernen kan vurderes som alternativ når det ikke er mulig å gjennomføre en MR-undersøkelse eller ved mistanke om akutt sykdom i sentralnervesystemet. CT egner seg mindre godt til å vurdere hjernevev enn MR, men er god undersøkelse for å vise for eksempel akutte blødninger.
Kartlegging
Noe av hensikten med de undersøkelsene som gjøres, er både å utelukke andre tilstander som kan ha epilepsi-lignende symptomer og å påvise hjerneforandringer som kan utløse epilepsi.
Tilstander som kan medføre anfallsliknende symptomer er for eksempel hjertesykdommer, blant annet forstyrrelser av hjerterytmen. En rekke andre tilstander kan forårsake besvimelser, og disse må også vurderes.
Epilepsilignende anfall kan komme av lavt blodsukker, svært kraftig pusting (hyperventilasjon), migrene og andre hjernesykdommer. Epilepsianfall kan utløses av hjernesvulster. Forkalkning av blodkarene i hjernen eller hjerneslag kan også gi epileptiske anfall.
Vil du vite mer?
- Epilepsi, oversikt
- Hvordan oppstår epilepsi?
- Elektroencefalografi
- Hvilke former for epilepsi finnes?
- Akutte epileptiske anfall
- Hvordan behandles epilepsi?
- Hva kan du gjøre selv?
- Epilepsi og svangerskap
- Førerkort og yrkesvalg ved epilepsi
- Epilepsi hos barn
- Epilepsi - for helsepersonell
- Norsk Epilepsiforbund
