Informasjon

Hvordan påvises epilepsi?

Epilepsi er samlebetegnelsen for en gruppe ulike tilstander som medfører tilbakevendende epileptiske anfall. Anfallene kan gi ulike symptomer, for eksempel ukontrollerte bevegelser, plutselig svekkelse i muskulaturen, episoder med fjernhet og manglende kontakt, taleproblemer, synsforstyrrelser, kramper i hele kroppen og bevisstløshet.

Ved mistanke om epilepsi er det viktig med grundige undersøkelser. Det er viktig å vite omstendighetene omkring anfallet og om personen har andre sykdommer. Det er ofte nødvendig å gjøre bildeundersøkelser av hjernen.

Beskrivelse av anfallet

For legen er det viktig å vite hvordan anfallet artet seg. Ettersom du selv kanskje mistet bevisstheten, er det en stor fordel dersom andre personer som var til stede, også kan fortelle hva som skjedde. Alle opplysninger omkring anfallet kan være av betydning for å stille riktig diagnose og gi best mulig behandling.

Blant de tingene som er viktige å vite, er hvordan anfallet begynte, hvor lenge det varte, om du var bevisstløs, om du falt eller hadde kramper. Dersom du bet tungen eller leppene, eller dersom du hadde vannlating under anfallet, må du fortelle dette. Du bør også fortelle om eventuelle merkelige følelser i kroppen like i forkant av anfallet.

Andre ting som er nyttig å vite, er hva du gjorde i forkant av anfallet. Hadde du trent, tatt medisiner, drukket alkohol eller gjort andre ting som kan utløse epilepsi? Se pasientinformasjon Hvordan oppstår epilepsi?

Basisundersøkelser

Legen vil foreta en generell klinisk undersøkelse med fokus på nervesystemet ditt. Spesielt ved førstegangsanfall er det vanlig å undersøke blodet ditt for å sjekke blant annet blodsukker, elektrolytter, infeksjonsprøver, blodlegemer, nyrefunksjon, leverfunksjon og stoffskiftet. Det kan være aktuelt med å registrere hjertets elektriske signaler med hjelp av et elektrokardiogram

EEG

EEG er forkortelse for elektroencefalografi. Undersøkelsen registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernebarken. Med alderen endrer EEG seg og nærmer seg et typisk voksent mønster først når hjernen er fullt utviklet, omkring 13-17 års alder. Hos voksne er et normalt EEG sammensatt av flere rytmiske deler og varierer ettersom personen er våken, døsig eller sover. Tyding av barne-EEG krever særlig kompetanse.

EEG kan påvise i hvilket hjerneområde sykdomsforandringer foreligger. Men, i dag foretrekkes vanligvis MR eller CT når man vil undersøke hjernens utseende (anatomi). EEG har en viktig rolle ved utredning av kramper og ved diagnostikk av epilepsi og uklare tilstander med forstyrrelser i bevissthetstilstanden.

EEG er ikke forbundet med ubehag. Testen er heller ikke noen registrering av tanker eller intelligens. Faste er ikke nødvendig, men inntak av stimulerende midler som kaffe, te eller nikotin bør unngås de siste 12 timene før såkalt søvnstudie (søvndeprivert EEG).

Håret bør vaskes kvelden før undersøkelsen. Bruk helst ikke olje eller hårmidler etter vask. Dette sikrer godt feste av elektrodene mot skallen. Dersom en søvnstudie skal gjennomføres, skal pasienten ha vært våken et antall timer natten før. Antall timer avhenger av alder: Barn under to år kan sove fra kl. 21.00-05.00 Barn fra to til ti år kan sove i tiden 22.00-03.00 Barn over ti år og voksne kan sove i tre timer i løpet av natten

Faste medisiner, for eksempel epilepsimedisiner (antiepileptika), skal brukes som vanlig.

Under undersøkelsen brukes elektroder, små plater som fanger opp de elektriske signalene og som festes til hodehud med en spesiell krem. Kremen smøres på for å sikre best mulig kontakt mellom skalpen og elektroden. 16-21 elektroder festes på bestemte steder. Du plasseres i en liggende stilling og instrueres om å holde øynene lukket.

Det kan være aktuelt å stimulere deg på ulike måter. F.eks. er det under EEG-opptaket som regel aktuelt å be deg om å puste dypt gjennom munnen 20 ganger per minutt i tre minutter. Denne hyperventilasjonen gir endringer i blodets surhetsnivå (gir alkalose), som igjen gir sammentrekning i blodårer og påvirker nerveceller i hjernestammen. Dette kan i sin tur aktivere en karakteristisk elektrisk aktivitet i hjernen, som påvises på EEG. Et annet stimulus kan være lysglimt med 1-50 lysglimt per sekund, der lyskilden plasseres like foran ansiktet. Lysglimtene kan utløse et unormalt EEG-mønster som ellers ikke registreres.

I visse tilfeller holdes pasienten våken natten før testen (søvndeprivert test) for å gjøre det lettere for pasienten å sove under undersøkelsen. Under søvn kan unormale mønster lettere avsløres, f.eks. visse typer epilepsi. Registreringer blir gjort når pasienten sovner, under søvn og under oppvåkning.

Etter at EEG-opptaket er avsluttet, fjernes elektrodene og pasienten kan vaske håret.

Hos omtrent 90 prosent av personer med epilepsi kan man finne et unormalt EEG-mønster med såkalt epileptiform aktivitet, mellom anfallene.

Bildeundersøkelser

Hos mange personer med epilepsi, spesielt de som er over 20 år, gjøres bildeundersøkelser av hjernen. Mest brukt er MR, men også CT, som er en detaljert røntgenundersøkelse.

Begge undersøkelsene foregår ved at pasienten ligger inne i en trommel, mens apparatet tar hyppige bilder av hjernen. CT-undersøkelsen går svært raskt, mens MR-undersøkelsen tar noe lenger tid. Noen ganger får du et stoff (kontrastvæske) gjennom en nål inn i blodårene for å fremstille hjernen enda bedre.

CT og MR gir nøyaktige bilder og kan vise om det er skader eller andre tilstander i hjernen som forårsaker anfallene.

Andre forklaringer

Noe av hensikten med de undersøkelsene som gjøres, er å utelukke andre tilstander som kan ha epilepsi-lignende symptomer.

Slike tilstander kan være hjertesykdommer og forstyrrelser av hjerterytmen. Forkalkning av blodkarene i hjernen eller hjerneslag ("drypp") kan også gi epileptiske anfall. En rekke andre tilstander kan forårsake besvimelser, og disse må også vurderes. Epilepsilignende anfall kan komme av lavt blodsukker, svært kraftig pusting (hyperventilasjon), migrene og andre hjernesykdommer.

Vil du vite mer?