Informasjon

Ulike former for epileptiske anfall

Det er vanlig å dele epileptiske anfall inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og fokale anfall, hvor kun deler av hjernen i én hjernehalvdel er involvert.

Epilepsi er samlebetegnelsen for en gruppe ulike tilstander som medfører tilbakevendende epileptiske anfall. Årsaken er forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen som sprer seg på ukontrollert måte.

Anfallene kan gi ulike symptomer, for eksempel ukontrollerte bevegelser, plutselig svekkelse i muskulaturen, episoder med fjernhet og manglende kontakt, taleproblemer, synsforstyrrelser, kramper i hele kroppen og bevisstløshet.

En del pasienter opplever et kortvarig forvarsel før anfallet bryter ut. Et slikt forvarsel kan bestå av intense syns-, hørsels- eller lukthallusinasjoner, og kalles for aura.

Det finnes flere måter å dele inn epilepsi på. Mest brukt er en internasjonal klassifisering som grupperer de ulike formene etter hvilke typer anfall de gir.

Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og fokale anfall, hvor kun deler av hjernen i én hjernehalvdel er involvert. Unntaksvis kan et fokalt anfall spre seg til begge hjernehalvdeler, som kalles for "sekundær generalisering". Generaliserte og fokale anfall deles igjen inn i mange undergrupper.

epilepsi
Animasjon om epilepsi

Fokale anfall

Tilbakevendende lokaliserte (fokale) anfall er den vanligste formen for epilepsi hos voksne. Hos barn utgjør denne formen omtrent halvparten av tilfellene. Årsaken til fokale anfall er unormal aktivitet i kun mindre grupper av hjerneceller innenfor et avgrenset område av hjernen. 

Vi skiller mellom fokale anfall med bevart eller redusert bevissthet. Symptomene varierer etter hvilket område som er involvert.

Anfallene deles inn i anfall der bevegelsessystemet er involvert (fokale motoriske anfall) eller ikke (fokale ikke-motoriske anfall). 

Et særtilfelle er et fokalt anfall der den elektriske aktiviteten sprer seg slik at hele hjernen blir omfattet: fokalt anfall med utvikling til et bilateralt tonisk-klonisk anfall. 

Fokale anfall kan for eksempel arte seg ved ufrivillige muskelbevegelser, merkelige følelser fra kroppen, synsforstyrrelser, lukteforstyrrelser, hørselsforstyrrelser eller smaksforstyrrelser.

For personer som er vitne til et fokalt anfall med redusert bevissthet, kan den som har anfallet virke fjern, følelsesladet, beruset eller totalt uten bevissthet.

Fokale anfall med sekundær generalisering kan arte seg ved at et fokalt anfall går over i en generalisert type. Hos noen oppstår den generaliserte fasen nesten umiddelbart, og bare EEG (elektrisk måling av hjerneaktiviteten) kan vise at anfallet først var lokalisert (fokalt).

Neste side