Informasjon

Ulike former for epileptiske anfall

Det finnes ulike former for epilepsi og epileptiske anfall, og behandlingen avhenger av korrekt diagnose.

Illustrasjonsfoto

Epilepsi er samlebetegnelsen for en gruppe ulike tilstander som medfører tilbakevendende epileptiske anfall. Årsaken er forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen som sprer seg på ukontrollert måte.

Anfallene kan gi ulike symptomer, for eksempel ukontrollerte bevegelser, plutselig svekkelse i muskulaturen, episoder med fjernhet og manglende kontakt, taleproblemer, synsforstyrrelser, kramper i hele kroppen og bevisstløshet.

En del pasienter opplever et kortvarig forvarsel før anfallet bryter ut. Et slikt forvarsel kan bestå av intense syns-, hørsels- eller lukthallusinasjoner, og kalles for aura.

Det finnes flere måter å dele inn epilepsi på. Mest brukt er en internasjonal klassifisering som grupperer de ulike formene etter hvilke typer anfall de gir.

Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og fokale anfall, hvor kun deler av hjernen i én hjernehalvdel er involvert. Unntaksvis kan et fokalt anfall spre seg til begge hjernehalvdeler, som kalles for "sekundær generalisering". Generaliserte og fokale anfall deles igjen inn i mange undergrupper.

epilepsi
Animasjon om epilepsi

Fokale anfall

Tilbakevendende lokaliserte (fokale) anfall er den vanligste formen for epilepsi hos voksne. Hos barn utgjør denne formen omtrent halvparten av tilfellene. Årsaken til fokale anfall er unormal aktivitet i kun mindre grupper av hjerneceller innenfor et avgrenset område av hjernen. 

Man skiller fokale anfall med bevart eller redusert bevissthet. Symptomene varierer etter hvilket område som er involvert.

Anfallene deles inn i anfall der bevegelsessystemet er involvert (fokale motoriske anfall) eller ikke (fokale ikke-motoriske anfall). 

En sonderform er et fokalt anfall der den elektriske aktiviteten sprer seg slik at hele hjernen blir omfattet: fokalt anfall med utvikling til et bilateralt tonisk-klonisk anfall. 

Fokale anfall kan for eksempel arte seg ved ufrivillige muskelbevegelser, merkelige følelser fra kroppen, synsforstyrrelser, lukteforstyrrelser, hørselsforstyrrelser eller smaksforstyrrelser.

For personer som er vitne til et fokalt anfall med redusert bevissthet, kan den som har anfallet virke fjern, følelsesladet, beruset eller totalt uten bevissthet.

Fokale anfall med sekundær generalisering kan arte seg ved at et fokalt anfall går over i en generalisert type. Hos noen oppstår den generaliserte fasen nesten umiddelbart, og bare EEG (elektrisk måling av hjerneaktiviteten) kan vise at anfallet først var lokalisert (fokalt).

Generaliserte anfall

Tilbakevendende generaliserte anfall utgjør omtrent 20 - 30 % av epilepsitilfellene hos voksne. Hos barn forekommer generaliserte epilepsier i cirka halvparten av tilfellene. 

Det finnes mange typer generaliserte anfall, og de deles inn i to hovedgrupper. Generaliserte anfall som starter med påvirkning av bevegelsessystemet er generaliserte motoriske anfall. Et generalisert anfall som starter med å påvirke andre mentale funksjoner er et generalisert ikke-motorisk anfall.  

Generaliserte motoriske anfall

Tonisk-kloniske anfall kaltes tidligere grand mal anfall. Det starter med at personen brått mister bevissthet og faller om, mens alle kroppens muskler er strammet i intense kramper. Dette kalles den toniske fasen. I denne fasen stopper personen å puste og blir ofte blå i ansiktet. Ofte ser man tungebitt.

Etter cirka 10 - 15 sekunder starter den kloniske fasen, hvor musklene skifter mellom å strammes og å slappe av.  Av og til forekommer urinavgang uten vilje. Hele anfallet varer vanligvis under 2 minutter, av og til opp til 5 minutter.

Etter et tonisk-klonisk anfall tar det vanligvis en god stund før personen kommer til seg selv igjen. Ekstrem trøtthet og desorientering er vanlig.

En sjelden gang går personen rett over i nye anfall uten å komme seg i mellomtiden. Tilstanden kalles da status epileptikus.

Myoklonier forekommer hyppigst hos barn. Anfallene består av vekslende rykninger og avslapninger i musklene, noe som forårsaker at man faller. Vanligvis er det ingen bevisstløshet.

Toniske, kloniske og atoniske anfall: Det finnes en rekke andre typer generaliserte anfall som er mer sjeldne. Blant disse kan nevnes toniske anfall, der hele kroppen strammes i intens krampe, og kloniske anfall, der det er raske vekslinger mellom kramper og avslappinger. En tredje variant er atoniske anfall ("drop attacks"), der alle musklene i kroppen slapper helt av. Bevisstheten kan være påvirket i større eller mindre grad.

Generaliserte ikke-motoriske anfall (absenser)

Ved absenser mister pasienten plutselig bevisstheten, men i motsetning til ved tonisk-kloniske anfall er det ingen muskelkramper. Pasienten faller ikke, men virker fjern, har stirrende blikk og mister tråden i samtalen. Det kan noen ganger være smårykninger i kroppen eller blunking. Bevisstløsheten opptrer plutselig, og varer sjelden mer enn noen få sekunder. Ofte merker ikke personen selv at hun har slike anfall. Absenser er en vanlig epilepsiform hos barn, og den forsvinner ofte ved 20-års alderen.

Vil du vite mer?