Informasjon

Ulike former for epilepsi

Det finnes ulike former for epilepsi, og behandlingen avhenger av korrekt diagnose.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Epilepsi er samlebetegnelsen for en gruppe tilstander som forårsaker forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Sykdommen kan gi ulike symptomer, f.eks kramper, ukontrollerte bevegelser, taleproblemer, synsforstyrrelser og bevisstløshet.

Det finnes flere måter å dele inn epilepsi på. Mest brukt er en internasjonal klassifisering som grupperer de ulike formene etter hvilke symptomer de gir.

Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og partielle anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert. Partielle og generaliserte anfall deles igjen inn i mange undergrupper.

Partielle anfall

Partielle (fokale) anfall er den vanligste formen for epilepsi og skyldes unormal aktivitet i kun mindre grupper av hjerneceller innenfor et avgrenset område av hjernen. Symptomene varierer etter hvilket område som er involvert. Slike anfall deles inn i enkle og komplekse partielle anfall, avhengig av om bevisstheten er påvirket under anfallet eller ikke.

Enkle partielle anfall

Ved enkle partielle anfall er bevisstheten ikke påvirket. Slike anfall kan f.eks arte seg ved ufrivillige muskelbevegelser, merkelige følelser fra kroppen, synforstyrrelser, lukteforstyrrelser, hørselsforstyrrelser eller smaksforstyrrelser.

Komplekse partielle anfall

Symptomene ved komplekse partielle anfall kan være akkurat de samme som ved enkle partielle anfall, men i tillegg er bevissthetsnivået påvirket. Mer enn halvparten av epileptiske anfall hos voksne er av denne typen. En del pasienter opplever et kortvarig forvarsel før anfallet bryter ut. Et slikt forvarsel kan bestå av intense syns-, hørsels- eller lukthallusinasjoner, og kalles for aura.

For personer som er vitne til et komplekst partielt anfall, kan den som har anfallet virke fjern, følelsesladet, beruset eller totalt uten bevissthet.

Partielle anfall med sekundær generalisering

Ved både enkle og komplekse partielle anfall kan den elektriske aktiviteten noen ganger spre seg slik at hele hjernen blir omfattet. Dette kalles et partielt anfall med sekundær generalisering. Hos enkelte opptrer dette som at et enkelt partielt anfall går over i en generalisert type. Hos andre oppstår den generaliserte fasen nesten umiddelbart, og bare EEG (elektrisk måling av hjerneaktiviteten) kan vise at anfallet først var partielt.

Generaliserte anfall

Det finnes mange typer generaliserte anfall, og de grupperes ut ifra hvilke symptomer de gir.

Tonisk-kloniske anfall

Tonisk-kloniske anfall kalles ofte grand mal anfall. De starter med at personen brått mister bevissthet og faller om, mens alle kroppens muskler er strammet i intense kramper. Dette kalles den toniske fasen, og den varer i 10-30 sekunder. Deretter starter den kloniske fasen, hvor musklene skifter mellom å strammes og å slappe av. I denne fasen blir personen ofte blå i ansiktet. Tungebitt er vanlig og ofte er det spontan urinavgang. Hele anfallet varer vanligvis under 2 minutter, av og til opp til 5 minutter.

Etter et tonisk-klonisk anfall tar det vanligvis en god stund før personen kommer til seg selv igjen. Ekstrem trøtthet og desorientering er hyppig.

En sjelden gang går personen rett over i nye anfall uten å komme seg i mellomtiden. Tilstanden kalles da status epileptikus.

Absencer

Denne anfallstypen kalles også pepit mal. Ved abscenser mister pasienten plutselig bevisstheten, men i motsetning til ved tonisk-kloniske anfall er det ingen muskelkramper. Pasienten faller ikke, men virker fjern, har stirrende blikk og mister tråden i samtalen. Det kan noen ganger være smårykninger i kroppen eller blunking. Bevisstløsheten opptrer plutselig, og varer sjelden mer enn noen få sekunder. Ofte merker ikke personen selv at han har slike anfall. Absencer er en vanlig epilepsiform hos barn, og den forsvinner ofte ved 20-års alderen.

Myoklonier

Også denne typen epilepsi er vanligst hos barn. Anfallene består av veksende rykninger og avslapninger i musklene, noe som forårsaker at man faller. Vanligvis er det ingen bevisstløshet.

Toniske, kloniske og atoniske anfall

Det finnes en rekke andre typer generaliserte anfall som er mer sjeldne. Blant disse kan nevnes toniske anfall, der hele kroppen strammes i intens krampe, og kloniske anfall, der det er raske vekslinger mellom kramper og avslappinger. En tredje variant er atoniske anfall ("drop attacks"), der alle musklene i kroppen slapper helt av. Bevisstheten kan være påvirket i større eller mindre grad.

Vil du vite mer?