Temporallappsepilepsi

Hva er temporallappsepilepsi?

Funksjonsforstyrrelsen i hjernen som utløser epileptiske anfall, kan ramme den ene eller begge hjernehalvdelen(e). Når begge hjernehalvdeler rammes, dreier det seg om et generaliserte epileptiske anfall. Hvis funksjonsforstyrrelsen begrenser seg til den ene hjernehalvdelen, så betegnes anfallet som fokalt (lokalisert).

Temporallappsepilepsi er den hyppigste formen for fokal epilepsi. En femtedel av pasientene har hatt langvarige feberkramper som barn. Temporallappene eller tinninglappene befinner seg fortil og på begge sider av storhjernen. I temporallappene håndterer hjernen blant annet hørsel, språk, noen hukommelsesfunksjoner og tolkning av synsinntrykk.

Ved temporallappsepilepsi foreligger det funksjonsforstyrrelser i hjernen som er begrenset til temporallappens område. Symptomene kan bestå i for eksempel uventede følelser (frykt, panikk, oppstemthet), deja vu-opplevelser, lukt- eller hørselssymptomer.

Under et anfall av temporallappsepilepsi kan bevisstheten være nedsatt. Da reagerer du ikke på omgivelsene, selv om du ser våken ut. Mange vil under anfallet foreta gjentatte bevegelser med leppene og hendene.

Det finnes mange årsaker til sykdommen, men ofte finner man ikke sykelige forandringer i hjernen som kan forklare tilstanden. Kjente årsaker inkluderer arrdannelse eller kalkavleiring i et område i temporallappen som kalles hippocampus, infeksiøs hjerne- eller hjernehinnebetennelse, arvelige faktorer, hjerneskader, hjerneslag, hjernesvulst, eller når kroppens eget immunsystem forårsaker betennelse i hjernen.