Informasjon

Temporallappsepilepsi

Dette er en spesiell form for epilepsi som ofte er karakteriert ved kortvarige anfall med uvanlig oppførsel, spesielle tanker og følelser. Pasienten husker ofte ikke eller registrerer ikke selv anfallet. Diagnosen kan være vanskelig å stille og kan mistolkes som psykisk lidelse.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er temporallappsepilepsi?

Temporallappene eller tinninglappene befinner seg fortil og på begge sider av storhjernen. I temporallappene håndterer hjernen følelser, "fight-or-flight" reaksjoner og området er viktig for korttidshukommelsen.

Hjernebark - oversikt lateralt
Hjerne - funksjonsområder

Epileptiske anfall kan utløses fra temporallappen, og symptomene kan være knyttet til temporallappenes funksjoner. Symptomene kan derfor bestå i uventede følelser som oppstemthet, frykt, panikk og deja vu.

Under et anfall av temporallappsepilepsi kan bevisstheten være nedsatt. Eller hvis anfallet er mer intenst, så reagerer du ikke på omgivelsene selv om du ser våken ut. Mange vil under anfallet foreta seg gjentatte bevegelser med leppene og hendene.

Temporallappsepilepsi kan skyldes defekter eller arr i temporallappen, men i de fleste tilfeller er årsaken ukjent. Tilstanden kan være vanskelig å behandle medikamentelt, så kirurgi kan være et alternativ.

Symptomer

Epileptiske anfall som utgår fra temporallappen, har en variert symptomatologi som kan imitere en rekke andre sykdomstilstander. Bevissthetsnedsettelsen kan være vanskelig å oppdage og rapporteres ikke alltid av pasienten. Ulike kroppslige symptomer forekommer, eksempelvis kvalme, endringer i tarmfunksjon, blodtrykkssvingninger, rødming, hjertebank og liknende som kan lede tankene hen på en rekke kroppslige sykdommer eller panikkanfall. Symptomene kan dessuten variere fra det ene anfall til det andre og derved forvirre ytterligere. Nedsatt hukommelse eller andre mentale forstyrrelser under eller etter anfallene kan bidra til å vanskeliggjøre diagnosen ved at pasienten gjengir symptomene uklart.

Forvarsler, aura, forutgår ofte et anfall med temporallappsepilepsi. Ikke alle opplever aura og ikke alle pasientene som har aura, husker dem. Aura er et lite epileptisk anfall i seg selv, et anfall som ikke har spredd seg utover i hjernen og som derfor ikke gir synlige kramper, forstyrret bevissthet eller tap av evnen til å reagere.

Eksempler på aura er:

  • En plutselig følelse av grunnløs frykt
  • En deja vu opplevelse - en følelse av at det som hender har skjedd før
  • En plutselig opplevelse av en merkelig lukt eller smak
  • En ubehagsfølelse i magen

Mennesker med temporallappsepilepsi kan være delvis bevisste under et anfall, men de kan også tape oppmerksomheten om omgivelsene, og de husker ofte ikke hva som har skjedd.

Et temporallappsanfall varer vanligvis fra 30 sekunder til to minutter. Typiske symptomer og tegn på et temporallappsanfall kan være:

  • Mister kontakten med omverden
  • Stirrer
  • Smatting med leppene
  • Gjentatte svelge- eller tyggebevegelser
  • Uvanlige fingerbevegelser, "plukkebevegelser"

Etter et temporallappsanfall kan du ha:

  • En kort forvirringsperiode og vansker med å snakke
  • Manglende evne til å huske hva som skjedde under anfallet
  • Uvitenhet om at du har hatt et anfall før noen forteller deg at du har hatt et anfall

Bare i sjeldne tilfeller går et temporallappsanfall over i et rent krampeanfall (grand mal anfall med tonisk-kloniske kramper).

Årsak

Ofte er årsaken til temporallappsepilepsi ukjent. Men underliggende årsaker kan være

  • En hjerneskade
  • En pågående eller tidligere infeksjon som hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse
  • Arrdannelse (sklerose, gliose) i et område i temporallappen som kalles hippocampus
  • Inflammatoriske forstyrrelser av hjernen
  • Skade som følge av tidligere oksygenmangel i hjernen
  • Hjerneslag
  • Hjernesvulst
  • Arvelige syndromer

Under normal våken tilstand og under søvn produserer hjernecellene varierende grader av elektrisk aktivitet. Hvis den elektriske aktiviteten i mange hjerneceller blir mot normalt synkronisert, kan det utløse et epileptisk anfall. Hvis dette skjer bare i et område av hjernen, blir resultatet et partielt epileptisk anfall. Når dette skjer i hjernens temporallapp, kalles det temporallappsepilepsi.

Diagnostikk

Sykehistorien er avgjørende, og det er spesielt viktig å få frem symptomenes anfallsvise karakter. Legen trenger en detaljert beskrivelse av anfallene, gjerne fra en som har bivånet det, fordi de fleste med temporallappsepilepsi ikke husker anfallene. Sykehistorien kan mistolkes og/eller at legen ikke vurderer temporallappsepilepsi som en mulighet. Det hender derfor at diagnosen overses.

Dersom legen mistenker at tilstanden skriver seg fra hjernen, vil legen foreta en nevrologisk undersøkelse og sjekke reflekser, muskelspenning, muskelstyrke, følesans, gange, kroppsholdning, koordinasjon og balanse. Eventuelt også vurdere dine mentale funksjoner, vurderingsevne og hukommelse.

Blodprøver tas ofte rutinemessig for å utelukke andre forklaringer eller tilstander som kan utløse anfall. EEG er en nødvendig undersøkelse og viser den elektriske aktiviteten i hjernen. Personer med epilepsi har ofte endringer i hjernebølgemønsteret, selv om de i øyeblikket ikke har noe anfall. I andre tilfeller er man avhengig av at EEG'et tas under et anfall for å fange opp de forbigående elektriske forandringene i hjernen. Nyere metoder som MR og SPECT kan også være aktuelle å utføre.

Behandling

Det finnes mange anti-epileptiske medisiner som kan forsøkes. Likevel er det mange pasienter som ikke oppnår kontroll over anfallene med medisiner alene. I tillegg er dette en medikamentgruppe som kan gi plagsomme bivirkninger.

Kirurgi kan bli et alternativ dersom den medisinske behandlingen ikke fører til målet. Det angis at 60-90% av operasjonene gir et vellykket resultat i form av ingen flere anfall eller markant færre anfall. Medisineringen må som regel fortsette, men noen kan slutte med medisiner.

Vær oppmerksom på at noen aktiviteter kan være farlige hvis du utfører dem når du er alene. Det gjelder blant annet svømming, bading, å arbeide i store høyder, å kjøre bil eller maskiner.

Prognose

De fleste får god kontroll over anfallene med medisiner eller unntaksvis etter kirurgi. I noen tilfeller kan tilstanden gå over av seg selv.

Over tid kan gjentatte anfall med temporallappsepilepsi medføre at en del av hjernen som er ansvarlig for læring og hukommelse, faktisk kan skrumpe litt. Dette området kalles hippocampus. Tap av hjerneceller i dette området kan forårsake hukommelsesproblemer.

Vil du vite mer?

Kilder

  • Mayo Clinic. Temporal lobe seizure. Last updated June 25, 2011. http://www.mayoclinic.com.
  • Haver B. Fra syk lege til vanskelig pasient. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 373-5.