Informasjon

Temporallappsepilepsi

Temporallappsepilepsi er en spesiell form for epilepsi som ofte er karakterisert ved kortvarige anfall med uvanlig oppførsel, fjernhet, stirring, smatting, tygging, og lignende. Pasienten husker ofte ikke eller registrerer ikke selv anfallet.

Hva er temporallappsepilepsi?

Funksjonsforstyrrelsen i hjernen som utløser epileptiske anfall kan ramme den ene eller begge hjernehalvdelen(e). Når begge hjernehalvdeler rammes dreier det seg om generaliserte epileptiske anfall. Hvis funksjonsforstyrrelsen begrenser seg til den ene hjernehalvdelen, så er betegnes anfallet som fokalt (lokalisert).

Hjernebark - oversikt lateralt
Hjerne - funksjonsområder

Temporallappsepilepsi er den hyppigste formen for fokal epilepsi. En femtedel av pasientene har hatt langvarige feberkramper som barn. Temporallappene eller tinninglappene befinner seg fortil og på begge sider av storhjernen. I temporallappene håndterer hjernen blant annet hørsel, språk, noen hukommelsesfunksjoner og tolkning av synsinntrykk.

Ved temporallappsepilepsi foreligger det funksjonsforstyrrelser i hjernen som er begrenset til temporallappens område. Symptomene kan bestå i for eksempel uventede følelser (frykt, panikk, oppstemthet), deja vu-opplevelser, lukt- eller hørselssymptomer.

Under et anfall av temporallappsepilepsi kan bevisstheten være nedsatt. Da reagerer du ikke på omgivelsene selv om du ser våken ut. Mange vil under anfallet foreta seg gjentatte bevegelser med leppene og hendene.

Det finnes mange årsaker til sykdommen, men ofte finner man ikke sykelige forandringer i hjernen som kan forklare tilstanden. Kjente årsaker inkluderer arrdannelse eller kalkavleiring i et område i temporallappen som kalles hippocampus, infeksiøs hjerne- eller hjernehinnebetennelse, arvelige faktorer, hjerneskader, hjerneslag, hjernesvulst, eller når kroppens eget immunsystem forårsaker betennelse i hjernen. 

Symptomer

Epileptiske anfall som utgår fra temporallappen, har et variert symptombilde som kan imitere en rekke andre sykdomstilstander. Pasientene kan være delvis bevisste under et anfall, men de kan også tape oppmerksomheten om omgivelsene, og de husker ofte ikke hva som har skjedd. Bevissthetsnedsettelsen kan være vanskelig å oppdage for vitner.

Ulike kroppslige symptomer forekommer, eksempelvis kvalme, endringer i tarmfunksjon, blodtrykkssvingninger, rødming, hjertebank og liknende som kan lede tankene hen på en rekke kroppslige sykdommer eller panikkanfall.

Symptomene kan dessuten variere fra det ene anfall til det andre og derved forvirre ytterligere. Nedsatt hukommelse eller andre mentale forstyrrelser under eller etter anfallene kan bidra til å vanskeliggjøre diagnosen ved at pasienten gjengir symptomene uklart.

Et forvarsel, aura, kan forutgå et anfall med temporallappsepilepsi. Ikke alle pasientene som har aura husker dem. Aura er et lite epileptisk anfall i seg selv, der forstyrrelsen av hjernens elektriske aktivitet ikke enda forårsaker synlige anfallssymptomer eller nedsatt bevissthet. 

Eksempler på aura er følelse av ubehag i magen, opplevelse av en merkelig smak i munnen eller lukt, plutselig oppstemthet eller panikkfølelse, eller en følelse av grunnløs frykt eller en såkalt déjà-vu-opplevelse (en følelse av at det som hender har skjedd før). 

Et temporallappsanfall varer vanligvis fra en til to minutter. Typiske symptomer og tegn på et temporallappsanfall kan være stirring, å miste kontakten med omverden, gjentatte tygge- eller svelgebevegelser, smatting, plukkebevegelser eller andre unormale fingerbevegelser, eller unormale lydfornemmelser. 

Bare i sjeldne tilfeller går et temporallappsanfall over i et rent krampeanfall (generalisert anfall med tonisk-kloniske kramper).

Etter et temporallappsanfall kan du oppleve uttalt slitenhet og utmattelse, forvirring, ingen hukommelse for hva som har skjedd, og forbigående vansker med å snakke.

Vær oppmerksom på at noen aktiviteter kan være farlige hvis du utfører dem når du er alene. Det gjelder blant annet svømming, bading, klatring, å arbeide i store høyder, å kjøre bil eller maskiner.

Diagnostikk

Sykehistorien er avgjørende, og det er spesielt viktig å få frem symptomenes anfallsvise karakter. Legen trenger en detaljert beskrivelse av anfallene, gjerne fra et øyevitne, fordi mange pasienter med temporallappsepilepsi ikke husker anfallene. Sykehistorien kan mistolkes slik at legen ikke vurderer temporallappsepilepsi som en mulighet. Det hender derfor at diagnosen overses.

Dersom legen mistenker at tilstanden skriver seg fra hjernen, vil legen eventuelt foreta en nevrologisk undersøkelse og sjekke reflekser, muskelspenning, muskelstyrke, følesans, gange, kroppsholdning, koordinasjon og balanse. Eventuelt vil legen også vurdere dine mentale funksjoner, vurderingsevne og hukommelse.

Blodprøver tas ofte rutinemessig for å utelukke andre forklaringer eller tilstander som kan utløse anfall. EEG er en nødvendig undersøkelse og viser den elektriske aktiviteten i hjernen. Personer med epilepsi har ofte endringer i hjernebølgemønsteret, selv om de i øyeblikket ikke har noe anfall. I andre tilfeller er man avhengig av at EEG-et tas under et anfall for å fange opp de forbigående elektriske forandringene i hjernen. Nyere metoder som MR, PET eller SPECT (bildeundersøkelse med radioaktive isotoper) kan også være aktuelle å utføre.

Behandling og prognose

Det finnes mange anti-epileptiske medisiner som kan forsøkes. Om lag femti prosent av pasientene blir anfallsfrie med medikamentell behandling. Den andre halvparten oppnår ikke kontroll over anfallene med medisiner alene. I noen tilfeller kan tilstanden gå over av seg selv.

Cirka en tredjedel av pasientene opplever ingen bedring med medikamentell behandling. Kirurgisk behandling (epilepsioperasjon) bør vurderes dersom to behandlingsforsøk med et aktuelt antiepileptikum i riktig dose ikke fører til en tilstrekkelig bedring av anfallssituasjonen. Hvorfor er det viktig å vurdere epilepsikirurgi allerede på dette tidspunktet? 

Jo lenger en anfallssituasjon vedvarer ukontrollert, jo større er faren for negativ påvirkning av utvikling (hos barn), psyken, læring, tenkning og sosiale funksjoner.  Det angis at 60 - 70 prosent av operasjonene gjennomført hos pasienter med temporallappsepilepsi gir et vellykket resultat i form av anfallsfrihet. 

Vil du vite mer?