Informasjon

Smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom)

Meningokokksykdom er en farlig sykdom. Denne informasjonen er skrevet for å opplyse om sykdommen og gi enkle praktiske råd om hvordan foreldre skal følge med når barn eller unge har feber.

Hopp til innhold

Hjernehinnebetennelse og blodforgiftning

Siden november 1992 har norske spedbarn og småbarn fått tilbud om vaksine mot hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Vaksinen, kalt Hib-vaksine, gir god beskyttelse mot en bakterie (hemofilusbakterien) som forårsaker sykdommene.

En annen bakterietype - meningokokker - kan også forårsake hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. På folkemunne omtales sykdommen da ofte som "smittsom hjernehinnebetennelse". Meningokokksykdom ville være en bedre betegnelse - for å skille den fra sykdom forårsaket av andre bakterier og virus.

Småbarn og ungdom mest utsatt

Alle aldersgrupper kan få meningokokksykdom, men barn opp til fem år og ungdom mellom 13 og 20 år blir oftest rammet.

Symptomene som beskrives her, er de samme uansett hvilken bakterie som er årsak til sykdommen - med unntak av at hemofilusbakterien ikke gir utslett.

Feber

Feber (mer enn 38° C målt i endetarmen) er vanlig hos barn og oftest uskyldig. Barn får høyere temperatur enn voksne og feberen stiger raskere. Fordi barn under seks måneder ikke har utviklet skikkelig regulering av kroppstemperaturen, kan de være alvorlig syke uten å ha feber. Derfor er det viktig å legge merke til om de er slappe og mer medtatt enn vanlig og ikke vil drikke. I alle fall: Kontakt alltid lege hvis et barn under tre måneder har feber.

I begynnelsen etter at barnet har fått feber, er det nesten umulig å si hva som er årsaken. Derfor er det så viktig å følge med jevnlig og se etter om barnet får andre symptomer. Ved feber må barnet/ungdommen undersøkes minst hver fjerde time! Det betyr at du skal stå opp om natta (f.eks. kl 3) for å undersøke, slik det er beskrevet i neste avsnitt.

Når barn eller unge har feber, skal du undersøke dette

Er barnet mer enn vanlig slapt og medtatt?

Alle barn er slappe når de har feber. De som bor sammen med barnet, vet best hvordan barnet pleier å være når det har en vanlig feberepisode. Har for eksempel barnet drukket som det pleier? Det viktigste er å "stole på sin egen utrygghet". Hvis du synes barnet er annerledes enn det pleier å være når det har feber, eller du føler deg utrygg, skal du varsle lege.

Har barnet kastet opp?

Kombinasjonen av feber og oppkast skal tas alvorlig. Hvis et feberbarn kaster opp, bør du ta kontakt med lege - i alle fall dersom du ikke vet at det dreier seg om en vanlig omgangssyke.

Er barnet stiv i nakken?

Nakkestivhet kan være et tegn på at barnet har hjernehinnebetennelse. Du undersøker små barn ved å legge en hånd under bakhodet og løfte når barnet ligger på ryggen og slapper helt av. Større barn kan undersøkes ved å be dem se på navlen, legge haka på brystet eller sette seg opp i senga og legge haka på knærne. Er den syke stiv i nakken, skal du ta kontakt med legen.

Har barnet utslett?

Alvorlig meningokokksykdom kan gi små bloduttredelser under huden. Bloduttredelsene ser ut som små, røde eller blårøde prikker. Senere kan utslettet vokse til store, blå felt. Trykk et vanlig, rent drikkeglass mot en av prikkene og se på den gjennom glasset. Hvis prikken er der også når du trykker på den med glasset, kan det være et tegn på meningokokksykdom. Da skal du ringe lege øyeblikkelig. Hvis det ikke er mulig å få kontakt med legen, skal du ta direkte kontakt med det sykehuset du sogner til. Husk at det ikke alltid er et slikt utslett ved meningokokksykdom, og at sykdom pga hemofilusbakterien (spesielt barn under 6 år) ikke har slikt utslett.

Er barnet irritabelt?

Barn under halvannet år som enda har et bløtt parti midt oppe på hodet, blir ikke nakkestive dersom de får hjernehinnebetennelse. Det bløte partiet blir ofte litt hardere (må undersøkes når de ikke skriker). Det er viktigst å legge merke til om de blir urolige og irritable.

Bakterier og sykdom

Meningokokksykdom skyldes at en bakterietype (meningokokker) kommer over i blodet. Helt friske personer i alle aldre kan gå rundt med meningokokker i halsen uten å vite om det. Hvis bakteriene kommer over i blodet, slår de seg oftest ned på hinnene rundt hjernen og gir hjernehinnebetennelse. Andre ganger kan bakteriene formere seg i blodet og skade andre viktige organer (blodforgiftning). Sykdommen kan utvikle seg raskt og kan i verste fall ende med døden dersom den syke ikke får rask behandling.

A, B, C

Meningokokkene deles inn i tre grupper som kalles A, B og C. Alle gruppene er farlige. I Norge har gruppe B vært den vanligste årsaken til sykdommen de siste årene.

Vaksiner

Det finnes vaksine mot gruppe A og C. Vaksinen brukes til barn og ungdom i nærmiljøet når gruppe A eller C har gitt sykdom i området. Dessuten brukes den som vaksine for å beskytte folk som skal reise til et område hvor gruppe A eller C gir mye sykdom.

Sommeren 1991 avsluttet vi i Norge et stort forsøk med en ny vaksine mot gruppe B meningokokker. Forsøket viste at den nye vaksinen virker, men at den ikke er god nom til å bli brukt som en vanlig vaksine ennå. Forskere arbeider på spreng for å finne ut hvordan vaksinen kan gjøres mer effektiv. Om noen år har vi forhåpentligvis en vaksine mot alle meningokokkgruppene. Likevel vil du alltid ha god bruk for det som denne informasjonen kan lære deg.

Når du har lest dette skrivet og lært hvordan du skal undersøke barnet ditt når det har feber, håper vi at du skal føle deg tryggere. Vårt mål er at så få barn og unge som mulig skal komme for sent til behandling for meningokokksykdom.

Vil du vite mer?