Informasjon

Smittsom hjernehinnebetennelse - informasjon til ungdom

Selv om meningokokksykdommen har gått sterkt tilbake i Norge, finnes likevel bakteriene i halsen på en del helt friske mennesker. Dersom en er tankeløs i russetida, kan bakteriene bli spredd til mange på kort tid. Da kan smitten nå noen som utvikler sykdom.

Temaside om Korona

Meningokokksykdom

Ungdom mellom 13 og 21 år er mer enn andre utsatt for meningokokksykdom, også kalt smittsom hjernehinnebetennelse. Vanligvis opptrer hjernehinnebetennelse hyppigst om vinteren, men blant russ er det sett en økning av forekomsten i forbindelse med russefeiringen i mai måned. I de siste årene har det vært færre sykdomstilfeller generelt, og kun enkeltstående tilfeller i russetida.

Ungdom i alderen 16 – 19 år bør vurdere å vaksinere seg. Deltagelse i aktiviteter med tett samvær med andre ungdommer over flere dager, festing, høyt alkoholinntak, deling av flasker og sigaretter, aktiv eller passiv røyking og lite søvn kan øke risikoen for smitte, og for at sykdommen får et alvorlig forløp. I Norge gjelder dette spesielt russefeiring, men det kan også være aktuelt ved festivaler, idrettssamlinger, ungdomsleir o.l. Anbefalingen gjelder også yngre og eldre ungdommer som deltar i tilsvarende aktiviteter.

Hvorfor er ungdom mer utsatt?

Meningokokker er bakterier som smitter med spyttdråper fra personer som er bærere av bakterien. Friske bærere har bakterien i halsen som del av deres normale bakteriemiljø, og de vet ikke at de er bærere. Drikking av samme flaske, kyssing og sigaretter som går fra munn til munn, er effektive måter å spre bakteriene på. Samtidig skriker mange seg hese og såre i halsen, noe som gjør at bakteriene lettere kan komme fra halsen over i blodet. Dersom en er overtrøtt, fryser og er forkjølt, vil kroppen ha mindre motstandskraft. Det er også vist at både direkte og passiv eksponering for tobakkrøyk øker risiko for smitte.

Dersom en blir smittet, er det viktig å oppdage symptomer på sykdommen tidligst mulig. Utmattelse, rus og bakrus kan gjøre det vanskeligere å oppdage symptomene tidlig.

Hva kan ungdommer gjøre for å beskytte seg selv?

Hjernehinnebetennelse.jpg

Les denne informasjonen og lær deg symptomene på sykdommen. Alle spedbarn har egen flaske. Det burde en russ eller ungdom også ha. Gjør røyking til en privatsak. Kyss ikke hvemsomhelst, men en klem skader ikke. Skriker du litt mindre, er du sannsynligvis også mindre utsatt for å bli syk, og stemmen holder lenger utover i russetiden. Fyllesyke er farlig. Ta ansvar for hverandre dersom noen er syke og får feber. Se etter febersyke med jevne mellomrom og frakt dem helst hjem snarest!

Se også skriv fra Folkehelseinstituttet. 

Vaksine for ungdom

Det finnes mange varianter av meningokokker, de mest aktuelle er: Serogruppe A, B, C, W135, X, Y og Z. I Norge er det hyppigst sykdom med typene B og C, men de senere årene også gruppe Y. Det finnes kombinasjonsvaksiner mot meningokokkgruppene A, C, W og Y der en dose gir beskyttelse mot alle fire gruppene. I tillegg finnes vaksiner mot gruppe B der det er nødvendig med to eller tre doser for å gi tilstrekkelig beskyttelse. I Norge anbefales meningokokkvaksine bare til personer med økt smitterisiko.

Før våren 2012 hadde Folkehelseinstituttet en kampanje hvor det ble anbefalt at alle som skulle delta i russefeiring ble anbefalt en kombinasjonsvaksine mot serogruppe A,C,W, og Y. Senere er denne anbefalingen blitt mer generell og vag: "Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom i alderen 16–19 år vurderer å vaksinere seg mot meningokokksykdom". 

For å dekke alle varianter av meningokokker er anbefalingen nå (2020) å bruke både ACWY-vaksine + meningokokk B-vaksine. ACWY-vaksine gis som enkeltdose, meningokokk B-vaksinene gis i to doser med 2-6 mmnd intervall.  

Vaksinene gir høy grad av beskyttelse fra ca. 2 uker etter siste dose, og effekten holder seg i flere år. Vaksinene kan derfor med fordel tas om høsten, og i alle tilfeller i god tid før russefeiringen starter. Vaksinen settes hos fastlege eller på vaksinasjonsklinikker, og noen steder arrangeres også vaksinasjoner på skolene. 

Hva er symptomene på hjernehinnebetennelse?

Vaksinen hindrer sykdommen i å bryte ut hos de vaksinerte, men hindrer ikke spredning av bakteriene. Det kan bare du gjøre ved å ta de forholdsreglene som er beskrevet. Her kan du lese om sykdommen, om symptomene (hvis noen likevel skulle bli syke) og om hva du kan gjøre for å hindre at bakteriene sprer seg.

Når barn eller unge har feber, undersøk:

1. Er han/hun mer enn vanlig slapp og medtatt?

Feber er vanlig, og i de fleste tilfeller uskyldig. Barn får lettere feber enn voksne, og temperaturen stiger også raskere. Hos de minste barna (< 6 måneder) er temperaturreguleringen ustabil, og de kan ha alvorlig infeksjonssykdom uten feber. Uansett er det viktig å følge med barn med feber og jevnlig sjekke om de blir verre eller utvikler nye symptomer.

Alle er slappe når de har feber. De som kjenner den syke, vet best hvordan han/hun pleier å være under en vanlig feberepisode. Har han for eksempel fått i seg nok å drikke? Det viktigste er å "stole på sin egen utrygghet". Hvis du synes at dette er mer enn en "vanlig" feber, eller du føler deg utrygg på annen måte, bør du ha lav terskel for å kontakte lege.

2. Har han/hun kastet opp?

Kombinasjonen av feber og oppkast skal tas alvorlig. Hvis en som har feber, kaster opp, bør du ta kontakt med lege, i alle fall dersom du ikke vet at det dreier seg om en vanlig omgangssyke.

3. Er han/hun stiv i nakken ?

Nakkestivhet kan være et tegn på hjernehinnebetennelse. Du undersøker små barn ved å legge en hånd under bakhodet og løfte hodet når barnet ligger på ryggen. Normalt er det lett å bøye slik at haka kommer ned til brystet. Større barn, ungdom og voksne kan undersøkes ved å be dem se på navlen, legge haka på brystet. Er den syke stiv i nakken, skal du ta kontakt med legen.

4. Har han/hun utslett?

Alvorlig meningokokksykdom kan gi små bloduttredelser under huden. Bloduttredelsene ser ut som små, røde eller blårøde prikker eller flekker. Senere kan utslettet vokse til store, blå felt. Trykk et vanlig, rent drikkeglass mot en av prikkene og se på den gjennom glasset. Hvis prikken er der også når du trykker på den med glasset, kan det være et tegn på blødning i huden, og dermed et tegn på meningokokksykdom. Da skal du ringe lege øyeblikkelig. Hvis det ikke er mulig å få kontakt med legen, skal du ta direkte kontakt med det sykehuset du sokner til.

Husk også at meningokokksykdom ikke alltid gir utslett. Og det finnes andre bakterier som kan føre til hjernehinnebetennelse uten å medføre utslett.

5. Er barnet irritabelt?

Barn under halvannet år som enda har et bløtt parti midt oppe på hodet, blir ikke nakkestive dersom de får hjernehinnebetennelse. Det bløte partiet blir litt hardere, og kan også bule ut (må undersøkes når de ikke skriker). Hos småbarn er det viktigst å legge merke til om de blir urolige og irritable, eller eventuelt unormalt sløve og døsige, og se etter utslett.

Vil du vite mer?