Informasjon

Rehabilitering etter hjerneslag

I rehabiliteringsprogram på sykehus eller på sykehjem kan slagpasienten bruke flere timer om dagen på aktiviteter som fysioterapi, ergoterapi, taletrening, attføringsterapi, gruppeaktiviteter, pasient- og familieopplæring.

Hva omfatter rehabiliteringen?

Det er viktig å opprettholde grunnleggende ferdigheter som er av betydning for å kunne fungere best mulig etter et hjerneslag. Deler av tiden brukes på å lære ferdigheter (som å gå, å snakke) som man behersket før slagtilfellet. Deler av tiden brukes til å lære nye måter å gjøre ting på som ikke lenger kan gjøres på den gamle måten, f.eks. å bruke bare én hånd på en oppgave som du tidligere brukte begge hendene på.

Behandling og første fase av rehabiliteringen foregår i en slagenhet, og varer vanligvis fra 1-3 uker. Under akuttoppholdet starter rehabiliteringen og planleggingen av den videre rehabiliteringen etter utskrivelse. 

I en overgangsfase  på opptil 3 måneder kan man hos de fleste avgjøre behovet for videre rehabilitering, og hvor stort rehabiliteringsbehovet vil bli. Man forsøker å lage et rehabiliteringsprogram som kan gjennomføres hjemme. Men noen er avhengig av trening i en spesialisert institusjon, og noen får så store helseskader at de ikke klarer seg utenfor sykehjem. 

Å sette seg mål

Målene for rehabiliteringen avhenger av omfanget av hjerneskaden etter hjerneslaget, hva pasienten kunne gjøre før slaget, og pasientens ønsker. Sammen setter pasienten, familien og behandlingsteamet seg mål.

Setter man målene for høyt, vil ikke pasienten kunne nå dem. Setter man dem for lavt, vil ikke pasienten motta all den bistand som kunne ha hjulpet. Hvis målene ikke passer med pasientens interesser, vil motivasjonen for opptrening mangle. Derfor er det avgjørende at målene er realistiske. For å hjelpe til å nå realistiske mål bør både pasienten og familien bidra, sammen med behandlingsteamet, og kartlegge aktiviteter og oppgaver som pasienten kan og ønsker å bli i stand til å gjøre.

Eksempler på rehabiliteringsmål:

  • Være i stand til å gå, i det minste med en gåstol eller stokk
  • Være i stand til å hjelpe seg selv, eventuelt med med noe spesialutstyr
  • Være i stand til å vaske seg selv
  • Være i stand til å klare seg alene på toalettet

Det å nå behandlingsmålene betyr ikke slutten på opptreningen. Det betyr bare at man er klar for nye mål.

Rehabiliteringspersonell

Fordi hvert slagtilfelle er forskjellig fra andre, vil behandlingen også være forskjellig fra person til person. Rehabilitering utføres av ulike typer spesialtrenet helsepersonell.

Legen

Legen har en sentral plass i rehabiliteringsteamet. Legens bakgrunn kan variere: Allmennlege, indremedisiner, geriater (spesialist på eldre pasienter), nevrolog (spesialist på hjernen og nervesystemet), fysikalskmedisiner (spesialist på muskelskjelettsykdommer og rehabilitering).

Rehabiliteringssykepleier

En sykepleier som har spesialisert seg på sykepleie for personer med funksjonshemming. De gir direkte pleie, utdanner pasienter og familier, og hjelper til med å samordne behandlingen.

Fysioterapeut

Fysioterapeuter vurderer og behandler problemer knyttet til førlighet, balanse og koordinasjon. De leder trening og øvelser som kan bedre gangfunksjon, komme seg opp i og ut av en seng eller en stol, og bevege seg rundt. De lærer om nødvendig pårørende i hvordan de kan hjelpe med øvelser og trening i dagliglivets aktiviteter. 

Ergoterapeut

Ergoterapeuter instruerer pasienten i øvelser og praktisk trening i gjøremål som pasienten kunne utføre før hjerneslaget, som å spise, bade, kle på seg, skrive, lage mat. Den gamle måten å gjøre ting på er kanskje ikke mulig, og det er ofte behov for å lære nye teknikker.

Logoped

Logopeden hjelper pasienten å gjenvinne talefunksjon og eventuelt lære andre måter å kommunisere på. Opplæring av pårørende i hvordan de kan bedre kommunikasjonen, er en viktig oppgave. De hjelper også pasienter som plages med svelgevansker. 

Sosionom

Sosionomer arbeider sammen med pasienten, familien og de øvrige rehabiliteringsspesialistene, med å ta beslutninger om rehabilitering og planlegging av det å flytte hjem eller til en ny leilighet. De hjelper også til med å fylle ut søknader til bl.a. trygdeetat, kommune, forsikringsselskap. De kan også bidra med rådgiving i forhold til en lang rekke ulike problemstillinger.

Psykolog

Det er ikke alltid at psykologer inngår i rehabiliteringsteamet, men når de inngår, har de viktige oppgaver i forhold til pasientens mentale og psykiske helse. De bruker intervjuer og tester for å identifisere og forstå problemene. De deltar også i behandlingen av forstyrrelser i pasientens tenkning eller hukommelse, og de bidrar med råd til andre typer helsepersonell om behandlingen.

Aktivitører

Dette er behandlere som skal hjelpe pasientene til å ta opp igjen aktiviteter som de likte før de fikk slag, eller til å lære nye aktiviteter.  Aktivitørene hjelper til praktisk i rehabiliteringsprosessen, og er viktige både for å opprettholde motivasjon og stimulere til trening og aktiv bruk av egne ferdigheter.

Andre

Det kan være aktuelt å ta andre eksperter med i rehabiliteringen. Eksempler er ernæringsspesialist, ortoped, ortopediingeniører og ortopediteknikere, fotterapeut. 

Rehabiliteringsteamet

Svært ofte er fagpersonene som deltar i rehabiliteringen, organisert i et eget lag (team) som er tilpasset behovene for den enkelte pasient. Pasient, pårørende og fagpersonene er alle deltakere i teamet. Regelmessige møter avholdes for å diskutere fremdriften i behandlingen. Dette gjør det lettere å samordne tiltak og styrker alles motivasjon til å nå behandlingsmålene.

Vil du vite mer?