KvalitetssjekkPlanlegging
Ca. en fjerdedel av alle som opplever et hjerneslag har få eller kun ubetydelige plager, og kan utskrives til hjemmet. Behovet for rehabilitering etter akuttfasen kan være lie i denne gruppen. Men hos de som får vedvarende plager har de fleste behov for oppfølging og rehabiltering også etter sykehusoppholdet.
Noen av de tingene som må planlegges, er
- Å sikre et trygt sted å bo etter utskrivningen
- Bestemme hva slags omsorg, assistanse eller spesialutstyr som trengs
- Lage et opplegg for fortsatte rehabiliteringstjenester og andre tjenester i hjemmet
- Opprette kontakt med hjemmesykepleien, sykehjem og/eller rehabiliteringssenter
- Diskuter eventuelle seksuelle bekymringer, tiltak for å opprettholde et aktivt seksualliv
Hvor skal du bo?
Mange slagrammede kan vende tilbake til hjemmet sitt direkte, eller etter rehabilitering. Andre må bo i omsorgsbolig eller på sykehjem hvor det er lett tilgang på hjelp, pleie og omsorg. Beslutningen om bosted avhenger av behovet for hjelp og hvilke botilbud som finnes. Mange vil også trenge tilbud som sikrer fortsatt opptrening. Det er avgjørende at man føler deg trygg i boligen.
Som ledd i planleggingen av utskrivningen vurderes hvilke krav som må stilles til bostedet. Det kan være aktuelt å foreta et hjemmebesøk der det tas stilling til om det er behov for å gjøre endringer i hjemmet. Det kan være å flytte om på rom slik at alt kan foregå på en flate, fjerne tepper, dørstokker og andre ting som det kan være lett å snuble i. Det kan være aktuelt å montere håndtak og rekkverk på toalettet, i badekar, i dusjen.
Ofte er det nyttig at den slagrammede blir med hjem på en "prøvevisitt" før utskrivningen. Det kan bidra til å klargjøre problemer som må drøftes eller korrigeres før utskrivning.
Trengs spesialutstyr?
Etter rehabilitering vil noen slagpasienter fortsatt kunne ha problem med å gå, med balansen eller med å utføre visse hverdagslige gjøremål. Spesialutstyr kan noen ganger være til hjelp:
- Mange som har hatt slag, trenger en stokk eller krykke nå de skal gå. Ved balanseproblemer kan det være nyttig å bruke en støtte med flere "føtter".
- Gåstol. Den gir mer støtte enn en stokk. Den finnes i flere utgaver og kan tilpasses individuelt.
- Ankel-fot-støtte. Spesialstøtter kan hjelpe til å holde foten i riktig posisjon ved gange.
- Rullestol som spesialtilpasses.
- Hjelpemidler for bading, påkledning, spising. Ulike støtter og rekkverk kan monteres. Noen hjelpemidler kan gjøre det lettere å klare seg med en hånd.
- Kommunikasjonsmidler. Trygghetsalarm, telefontilpasninger, eventuelt datamaskin, etc.
Omsorgspersoner
Personer som hjelper slagrammede i hjemmet er vanligvis familie og pårørende, venner eller hjemmehjelp/ hjemmesykepleie. Det er viktig at omsorgspersonene kjenner de fysiske og følelsesmessige behovene, slik at de kan gi best mulig omsorg. Siden ethvert tilfelle av hjerneslag er enestående, vil behovene for hjelp variere. Noe av det omsorgspersonene kan hjelpe til med er:
- Forberede hjemkomsten
- Påse at pasienten tar medisiner forskriftsmessig, følger diettråd, utfører øvelser og andre planlagte aktiviteter
- Oppmuntre og hjelpe den slagrammede med å praktisere øvelser som ble lært under rehabiliteringen
- Hjelpe til å løse problemer og oppdage nye måter å gjøre ting på
- Hjelpe til med praktiske gjøremål
- Hjelpe til med kommunikasjon
- Organisere aktiviteter utenfor hjemmet
- Sørge for at pasienten får det han eller hun har krav på
Vil du vite mer?
- Informasjon om hjerneslag
- Forstyrrelser i kroppsoppfatning etter hjerneslag
- Behandlingsopplegget ved hjerneslag
- Tidlig behandling av hjerneslag
- Opptrening av slagpasienter
- Forebygging av hjerneslag - noen råd
- Acetylsalisylsyre ved hjertekarsykdom
- Rehabilitering etter hjerneslag
- Slagbehandling - pasientens og pårørendes rolle
- Livstilsfaktorer og sykelige tilstander som øker risikoen for hjerneslag
- Hvordan er det å leve med hjerneslag?
- Hjerneslag og TIA - for helsepersonell
