Informasjon

Hjerneslag

Et hjerneslag skyldes i de fleste tilfeller en blodpropp i hjernen. Tidlig behandling er helt avgjørende for prognosen. Er det hjerneslag? sjekk: - PRATE - SMILE - LØFTE

Hva er hjerneslag?

Hjerneslag (apopleksi) er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Blodpropp i blodårer i hjernen (trombose) er årsaken i 80-85 prosent av tilfellene, mens hjerneblødning er årsak i 10-15 prosent av tilfellene. Går symptomene tilbake i løpet av 24 timer, kalles det transitorisk iskemisk atakk, TIA - på norsk brukes betegnelsen "drypp". De fleste TIA varer under en time.

Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer raskt. 90% av alle slagpasienter har ett eller flere følgende symptomer:

  • PRATE - utydelig tale, leting etter ord
  • SMILE - skjevt smil på grunn av lammelse i ansiktsnerven (facialis-nerven) 
  • LØFTE - klarer ikke løfte begge armene likt/symmetrisk over hodet

Dersom det foreligger ett eller flere av symptomene anbefales å ringe 113 for rask innleggelse i sykehus

hjerneslag
Animasjon av hjerneslag

Hjerneslag, forekomst

Det er hvert år cirka 11.000 pasienter som innlegges i sykehus med sitt første hjerneslag i Norge. I tillegg er det ca. 2 500 tilfeller av slag hos pasienter som har hatt hjerneslag før. Forekomsten har vært jevnt avtagende de siste 20 år på tross av en økende andel eldre i befolkningen. Det lever anslagsvis cirka 60.000 personer i Norge med gjennomgått hjerneslag, og om lag 2/3 av disse har en funksjonssvikt som følge av slaget. I løpet av livet vil en av seks personer kunne rammes av hjerneslag.

I Norge dør ca. 1 500-2 000 personer av hjerneslag årlig. Hjerneslag er den sykdomsgruppen som krever flest pleiedøgn i den somatiske delen av helsetjenesten.

Hjerneslag, årsaker

Hjerneinfarkt.
Hjerneinfarkt.

Hjerneslag er vanligvis et resultat av en blodpropp (hjerneinfarkt) eller en blødning i et av hjernens blodkar. Dersom et blodkar går tett vil de hjernecellene blodkaret normalt forsyner, gå til grunne, de mister sin oksygentilførsel - det oppstår et hjerneinfarkt. Ved en hjerneblødning er det en blodåre som sprekker, og de hjernecellene som skulle fått sin næring fra denne blodåren, skades og dør. Hjerneceller som dør, erstattes bare i liten grad av nye celler. Det er også begrenset i hvilken grad andre celler kan overta oppgavene til de cellene som er døde. Dette er årsaken til at hjerneskader i mange tilfeller fører til varige mén.

Funksjonsområder i hjernen

 De ulike områdene i hjernen ivaretar forskjellige oppgaver, og symptomene som oppstår vil derfor avhenge av hvor i hjernen blodproppen eller blødningen sitter.

Flere faktorer gjør deg mer utsatt for å utvikle hjerneslag:

Hjerneslag, diagnostikk

Sykehistorien er som regel nok til å stille diagnosen hjerneslag. Se PRATE - SMILE - LØFTE-symptomene over. En nevrologisk undersøkelse med vurdering av muskelaktivitet, reflekser med mer, kan si noe om hvor i hjernen skaden sitter og hvor alvorlig den er.

Ved mistanke om, eller ved sikkert hjerneslag, anbefales alltid akutt innleggelse på sykehus. På sykehuset vil man utføre en CT undersøkelse av hjernen (røntgen), for å fastslå om det dreier seg om blødning eller blodpropp, eller eventuelt annen sykdom. 

Hjerneslag, behandling

Hensikten med behandlingen er å begrense hjerneskaden og funksjonsforstyrrelsen, og å minske risikoen for nye slag. Det innebærer å få åpnet den tette blodåren raskest mulig, få kontroll over utløsende sykdommer, forebygge eller redusere risikoen for komplikasjoner og iverksette tiltak som reduserer sjansen for senere hjerneslag. Gjenopptrening av tapte funksjoner er en viktig del av behandlingen, og startes tidlig. Rehabiliteringen fortsetter gjerne over lang tid.

Det skilles mellom akuttbehandling og behandling etter akuttfasen. I akuttfasen er behandlingsopplegget for hjerneinfarkt og hjerneblødning forskjellig.

Medikamentell behandling startes på sykehuset. Dersom du ikke har hatt blødning, og kommer raskt til behandling, anbefales blodpropp-oppløsende behandling. Det er også aktuelt å fjerne blodproppen mekanisk.

Etter utskrivelsen anbefales de fleste å bruke såkalte blodplatehemmere for å forebygge nye episoder med TIA eller slag. Hos pasienter som har atrieflimmer anbefales blodfortynnende behandling (DOAKs eller marevan) for å forebygge nye slag. 

Kontroll og behandling av vedvarende forhøyet blodtrykk og kolesterol anbefales også.

Hjerneslag, prognose

Dersom du har hatt TIA, går symptomene tilbake innen 24 timer.

Andelen over 67 år som fikk hjerneslag og overlevde de første 30 dager var 88,3% i 2017. Leveutsiktene er blitt bedret de siste årene, sannsynligvis mest på grunn av god akuttbehandling, og aktiv rehabilitering. 

En firedel av de slagrammede overlever med varierende grad av funksjonshemming. Ca. en tredel kan utskrives rett til hjemmet. En tredel må oppholde seg på sykehus i kortere eller lengre tid, og den siste tredelen må til spesialisert rehabilitering/opptrening.

Ved hjerneblødning er dødeligheten i akuttfasen 2-3 ganger høyere enn for pasienter med hjerneinfarkt. Mange dør akutt utenfor sykehus.

Sosial isolasjon er vanlig, særlig ved forstyrrelser av språkfunksjonen. Man finner også angst, uro og depresjon hos mange av de slagrammede. Omsorg og informasjon til de pårørende er av stor betydning i rehabilitering av pasientene. Se intervju med slagpasient.

Vil du vite mer?

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om hjerneslag!

Undervisningsprogram

  • Om hjerneslag
  • Om TIA