Informasjon

Subaraknoidalblødning

Dette er en form for hjerneblødning som også kan ramme yngre personer. Blødningen skjer utenpå hjernen og oppstår helt akutt, og den kan være livstruende.

Hva er subaraknoidalblødning?

Subaraknoidalblødning, SAB, er en akutt blødning fra store eller middelsstore pulsårer (arterier) inne i skallen, men utenfor selve hjernevevet. I tillegg til blødningsskader kan kramper (vasospasme) i blodårene føre til nedsatt blodtilførsel til hjernen, noe som kan skade hjernevevet og medføre hjerneslag.

Over 80% av tilfellene av SAB skyldes at en utposning (aneurisme) på en pulsåre i hjernen sprekker og forårsaker en kraftig blødning.

Hjernen er omgitt av tre hjernehinner. Den midterste av disse er araknoid-hinnen, eller spindelvevhinnen. Subaraknoidalblødning er en blødning ut i rommet under denne hinnen, som altså ligger klistret utenpå hjernen. Kraniet er ikke elastisk, og når det fylles opp med blod, øker trykket inne i kraniet. Dette fører til at hjernen trykkes sammen og kan skades.

Tilstanden kan også medføre en rekke alvorlige komplikasjoner. På grunn av overhengende fare for ny blødning, trenger pasienten hurtig nevrokirurgisk behandling. Om lag halvparten av de overlevende får mén til tross for god nevrokirurgisk behandling.

Subaraknoidalblødning er noe vanligere hos kvinner enn hos menn. Forekomsten øker med alderen, gjennomsnittsalderen er 55 år, de fleste tilfellene rammer personer mellom 40 og 60 år. Det er 300-400 tilfeller årlig i Norge. Dødeligheten er høy, sannsynligvis over 25 prosent. Subaraknoidalblødning er årsak til 3-5 prosent av alle "hjerneslag" og 25 prosent av alle dødsfall på grunn av slag. 

Neste side