Informasjon

Kronisk subduralt hematom

Et kronisk subduralt hematom er en langsom ansamling av blod mellom skallen og hjernen. Tilstanden vil over dager til uker gi tiltakende symptomer i form hodepine, svimmelhet, mentale endringer, eventuelt lammelser.

Hopp til innhold

Hva er et subduralt hematom?

Subduralt hematom

Hjernen og ryggmargen er dekket av noe vi kaller hjernehinner. Dette er egentlig én hinne, som består av tre lag. Det innerste laget kalles pia, så kommer arachnoidea og ytterst dura. Subduralt betegner området mellom dura og arachnoidea. Med hematom menes en blodansamling. Et subduralt hematom er en blodansamling mellom dura og arachnoidea. En slik blodansamling øker ofte i størrelse over tid på grunn av nye småblødninger i samme området. Slike nye blødninger kan komme uten nye slag eller traumer mot hodet. Når dette skjer, fører det til økt trykk på hjernevevet. Det økende trykket er opphavet til symptomene.

Kronisk subduralt hematom er derfor en tilstand som over uker medfører økende symptomer fra hjernen. Tiltstanden ses hyppigst hos eldre og hos alkoholikere. Eldre, fordi fall er vanlig hos eldre, og fordi blodkarene har lettere for å sprekke og blø. Alkoholikere, fordi de faller mye.

Symptomer

Symptomene tiltar over flere uker. De fleste med denne tilstanden klager over hodepine. I tillegg vil mange oppleve konsentrasjonsvansker, tretthet, økt søvnbehov, forvirring og ustøhet. Enkelte blir i økende grad desorientert og virker "fjerne". Typisk for symptomene er at de svinger og at man opplever gode og dårlig dager.

Ikke fullt så vanlige symptomer kan være lammelser, gangvansker og problemer med å snakke.

Diagnostikk

Legen kan få mistanke om diagnosen ut i fra symptomene som beskrives. Mange husker imidlertid ikke at de har skadet hodet. Mistanken om tilstanden kan styrkes ved vanlig legeundersøkelse der det kan påvises tegn til skader på nervesystemet. Ved mistanke om denne diagnosen vil det bli tatt CT-bilder av hodet, og bildene vil bekrefte diagnosen.

Behandling

Ved små og lite symptomgivende hematomer kan kirurgene tillate seg å avvente med behandling, men følge utviklingen med hyppige CT-bilder. Større og symptomgivende hematomer må opereres.

Alle symptomene man får ved denne tilstanden, skyldes at blodansamlingen skaper et trykk mot hjernen. Behandlingen går ut på å minske dette trykket. Operativ behandling gjøres ved å fjerne hematomet gjennom et borehull eller ved å åpne kraniet og tømme ut blodansamlingen (kraniotomi). Det gjøres imidlertid ganske sjelden nå til dags.

Å bore seg gjennom skallen og inn til hematomet er den foretrukne metoden idag. Inngrepet kan gjøres i lokalbedøvelse og ulike teknikker anvendes. Etter fjerningen av blodansamlingen legges det inn et dren som forhindrer at hematomet fyller seg på nytt. Tilbakefallshyppigheten angis i ulike studier fra 2% til 22%. Et godt postoperativt resultat beskrives i 75-90% av tilfellene.

Prognose

Små hematomer kan forsvinne spontant. Hvis hematomet behandles før det blir for stort, er muligheten for full tilheling god. Store hematomer kan gi varige skader, risikoen er størst hos eldre pasienter. Ubehandlet kan et stort hematom i visse tilfeller være dødelig.

Etter behandlingen er det viktig med tette kontroller hos nevrolog. Dette for å følge med på om hematomet kommer tilbake.

Vil du vite mer?