Informasjon

Kronisk subduralt hematom

Et kronisk subduralt hematom er en langsom ansamling av blod mellom skallen og hjernen. Tilstanden vil over dager til uker gi økende symptomer i form av hodepine, svimmelhet, mentale endringer, eventuelt lammelser.

Hva er et subduralt hematom?

Subduralt hematom

Hjernen og ryggmargen er dekket av hjernehinner. Dette er egentlig én hinne, som består av tre lag. Det innerste laget som ligger an mot hjernevevet, kalles pia, så kommer arachnoidea og ytterst dura. Subduralt betegner området mellom dura og arachnoidea. Med hematom menes en blodansamling. Et subduralt hematom er en blodansamling mellom dura og arachnoidea.

Et subduralt hematom kan oppstå akutt - innen 72 timer,
subakutt - 3 til 7 dager etter skaden,
eller kronisk - utvikles over flere uker.

Akutte subdurale hematom skyldes vanligvis overrivning av små vener (brovener) og er ofte forbundet med betydelig hjerneskade. I 20-30 prosent av tilfellene foreligger en arteriell blødning med klart dårligere prognose enn de venøse blødningene. Akutt subduralt hematom er den vanligste typen blødning innen i hodet etter en skade og påvises hos 1 av 4 som innlegges komatøse.

 

Ved kronisk subduralt hematom er den akutte blødningen mindre uttalt, men blodansamlingen øker ofte i størrelse over tid på grunn av nye småblødninger i samme området. Slike nye blødninger kan komme uten nye slag eller traumer mot hodet. Når dette skjer, fører det til økt trykk på hjernen. Det økte trykket er opphavet til symptomene.

Kronisk subduralt hematom er derfor en tilstand som over uker medfører økende symptomer fra hjernen. Tilstanden ses hyppigst hos eldre med hjernesvinn og hos alkoholikere

Symptomer ved kronisk subduralt hematom

Symptomene tiltar over flere uker. De fleste med denne tilstanden klager over hodepine. I tillegg vil mange oppleve konsentrasjonsvansker, tretthet, økt søvnbehov, forvirring og ustøhet. Enkelte blir i økende grad desorientert og virker "fjerne". Typisk for symptomene er at de svinger og at man opplever gode og dårlig dager.

Mindre vanlige symptomer kan være lammelser, gangvansker og problemer med å snakke.

Diagnosen

Legen kan få mistanke om diagnosen ut i fra symptomene som beskrives. Mange husker imidlertid ikke at de har skadet hodet. Mistanken om tilstanden kan styrkes ved vanlig legeundersøkelse der det kan påvises tegn til skader på nervesystemet. Ved mistanke om denne diagnosen vil det bli tatt CT-bilder av hodet, og bildene vil kunne bekrefte eller avkrefte blodansamling.

Behandling

Ved små blødninger og lite symptomer kan kirurgene tillate seg å avvente med behandling, men følge utviklingen med hyppige CT-bilder. Større og symptomgivende blodansamlinger må opereres.

Symptomene skyldes at blodansamlingen skaper et trykk mot hjernen. Behandlingen går ut på å minske dette trykket. Operativ behandling gjøres ved å fjerne blodansamlingen gjennom et borehull eller ved å åpne kraniet og tømme blodansamlingen (kraniotomi). Sistnevnte gjøres imidlertid ganske sjelden nå til dags.

Å bore seg gjennom skallen inn til blodansamlingen er den foretrukne metoden idag. Inngrepet kan gjøres i lokalbedøvelse og ulike teknikker anvendes. Etter fjerningen av blodansamlingen legges det inn et dren som forhindrer at hulrommet fyller seg på nytt. Hyppigheten av tilbakefall angis i ulike studier å være fra 2 til 22 prosent. Et godt resultat beskrives i 75 til 90 prosent av tilfellene.

Prognose

Akutte subdurale hematom har klart dårligere prognose enn kroniske subdurale hematom.

Ved kroniske subdurale hematom kan små blodansamlinger forsvinne av seg selv. Hvis blodansamlingen behandles før den blir for stor, er muligheten for full tilheling god. Store blodansamlinger kan gi varige skader, risikoen er størst hos eldre pasienter. Ubehandlet kan en stor blodansamling være dødelig.

Etter behandlingen er det viktig med tette kontroller hos nevrolog for å følge med om blodansamlingen kommer tilbake.

Vil du vite mer?