Informasjon

Klasehodepine

Klasehodepine er en sjelden sykdom med symptomer som kjennetegnes ved kraftig, skjærende eller sprengende smerter i eller rundt ett øye. Smertene kommer som gjentatte anfall av opptil tre timers varighet i perioder på 2 uker til flere måneder.

Hva er klasehodepine?

Kraftige anfall vanligvis lokalisert bak et øye
Kraftige anfall vanligvis lokalisert bak et øye

Klasehodepine, cluster-hodepine, er kraftige anfall med hodepine som vanligvis er lokalisert bak eller rundt et øye. Anfallene kommer som regel i puljer (klaser) på ett til åtte anfall pr dag i fire til tolv uker. Smerten er ensidig, og varigheten av hvert anfall er vanligvis mellom 15 minutter og tre timer uten behandling. Smertene er sterke, og de har en skjærende eller sprengende karakter. I mellom puljene med anfall er det som regel ingen hodepine.

Med hodesmertene følger oftest minst ett av følgnede tilleggssymptomer: rødt øye, tåreflod, nesetetthet, renning fra nesen, svetting i pannen og ansiktet, liten pupille og nedsig av øyelokket på samme side som smerten. Lysskyhet, nervøsitet og uro er også vanlig under anfallene.

Klasehodepine er en sjelden sykdom. Den rammer menn tre til seks ganger så hyppig som kvinner. Debutalderen er vanligvis mellom 20 og 40 år, men kan komme senere. Omtrent en av seks med klasehodepine har en kronisk form av sykdommen, det vil si uten pauser eller med anfallsfrie perioder på mindre enn tre måneder. 

 

Årsak

Man kjenner ikke årsaken til denne tilstanden, men en feilfunksjon i det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet er en del av sykdomsmekanismen. Å ha en førstegradsslektning med klasehodepine øker risikoen for å få tilstanden. Hodepinen er ikke uttrykk for en annen underliggende sykdom.

Anfallene kan utløses av alkohol, røyk, histamin (et signalstoff som forbindes med allergiske reaksjoner) og nitroglyserin. Nitroglycerin er en hjertemedisin som brukes ved angina pektoris.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien og funn under anfall. Mellom anfallene vil man ikke finne noe unormalt.

Ingen blodprøver kan brukes til å påvise sykdommen, men ved usikkerhet om diagnosen kan det av og til være aktuelt å foreta en MR-undersøkelse av hjernen for å utelukke andre årsaker til smertene.

Hodepinedagbok - kan være til stor hjelp både for deg og for legen for å gi en detaljert beskrivelse av dine episoder med hodepine. 

Hodepinekalender - her kan du registrere hver gang du får et anfall eller en episode med hodepine over en periode på inntil tre måneder

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre smertene under anfall, samt å forebygge nye anfall.

Medikamenter kan benyttes både ved akutte anfall og som forebyggende behandling. Den mest brukte behandlingen under anfall er å gi et såkalt triptan (eks. Imigran). Best effekt oppnås ved å gi preparatet i sprøyteform. Eventuelt kan nesespray benyttes, men den tar lengre tid før den virker. Triptaner har god effekt - de reduserer både intensitet og varighet av et anfall. Men medisinen må tas daglig i periodene med hyppige anfall.

Behandling med oksygen på maske i cirka 15 minutter er også vist å lindre eller fjerne smerten hos mange pasienter. Virkningen er nok ikke like god som de beste medikamentene, og den er heller ikke særlig praktisk (du trenger en oksygenkolbe), men den er rimelig og ufarlig. Det kan gi ekstra effekt å kombinere bruken av triptan og oksygen.

Dersom anfallsperiodene er hyppige, eller dersom klasehodepinen blir kronisk, er det aktuelt med forebyggende behandling. I slike situasjoner brukes andre medisiner enn dem som benyttes til anfallsbehandling. Førstevalg er verapamil (eks. Isoptin). 

Vær oppmerksom på at alkohol eller nitroglycerin (mot angina pectoris) kan utløse anfall.

Prognose

Symptomene vil som regel være like fra gang til gang, men det første anfallet i en periode kan være ekstra smertefullt. Anfallene kommer ofte på samme tidspunkt, og man er helt smertefri mellom anfallene. Periodene med daglig hodepine varer fra uker til måneder.

De fleste opplever lange anfallsfrie perioder, med opphold fra noen måneder til år. Omtrent 10-15 prosent har den kroniske formen med daglige anfall, eller mindre enn tre måneders anfallspauser, over en periode på mer enn ett år.

Som regel vil klasehodepine bli bedre etter hvert som man blir eldre.

Å leve med

Dersom du lider av denne sykdommen, bør du unngå alkohol i perioder med anfall. Det er også viktig å vite at selv om smertene er intense, vil de ikke føre til skade eller ha negative konsekvenser for din generelle helse.

Vil du vite mer?