Informasjon

Trigeminusnevralgi

Trigeminusnevralgi er anfall med intense, korte, skarpe, lynende eller gjennomborende smerter i deler av ansiktet som forsynes av trigeminusnerven. Behandlingen er medikamentell eller kirurgisk.

Hopp til innhold

Hva er trigeminusnevralgi?

Trigeminusnevralgi er anfall med intense, korte, skarpe, lynende eller gjennomborende smerter i deler av ansiktet som får nerveforsyningen fra ansiktets følenerve, trigeminusnerven - se figurene nedenfor. Trigeminusnerven består av tre grener, og smertene ved trigeminusnevralgi er vanligvis lokalisert til de grenene som forsyner områdene i midtre og nedre del av ansiktet med følenerver (sensoriske grener). Tilstanden er vanligvis ensidig, men 3-5% har smerter på begge sider.

Sykdommen er sjelden, men forekomsten øker med alderen. Den rammer som regel personer over 50 år, og den forekommer noe hyppigere hos kvinner enn hos menn. Det antas å være 15-16 personer per 100.000 som har sykdommen, men blant menn over 80 år er forekomsten 45 per 100.000. Tilstanden er sjelden hos personer under 40 år.

Årsak

I de fleste tilfeller har man ingen forklaring på årsaken til sykdommen. Anfallene skyldes en overfølsomhet i nerven, hvor berøringssignaler mistolkes og utløser kraftige smertereaksjoner i nervetrådene. Vedvarende trykk mot nerven synes å være forklaringen på overfølsomheten. Nerven og dens blodforsyning kan avklemmes der den går ut fra hjernen. Det avklemte partiet av nerven mister deler av sin beskyttende hylse (myelin). Dette kan føre til kortslutninger der impulser som ledes i nervens følefibre, kan "hoppe over " til nervefibre som fører smertesignaler og på den måte utløse smerteanfall.

Personer med multippel sklerose er mer utsatt enn andre for å få tilstanden. Multippel sklerose er en demyeliniserende sykdom. Det er likevel kun 1-2% av dem med trigeminusnevralgi, som også har MS.

Symptomer

Vanligvis er smertene ensidige, men i noen tilfeller kan smertene oppstå på begge sider. Typiske symptomer er kraftige, lynende smerter av 1-2 sekunders varighet, men de kan vare opptil 2 minutter. De områdene som oftest blir rammet, er partiet over nesen og kinnet, og over underkjeven. Anfallene kan utløses opptil 100 ganger daglig, og de kan utløses av å tygge, snakke, pusse tenner, kald vind, ved å berøre visse områder av ansiktet eller munnen (triggersoner) etc. Andre ganger oppstår smerteanfallet uten utløsende årsak. Et smerteanfall vil ofte medføre ufrivillige grimaser. Smertene forekommer sjelden under søvn.

Tilstanden har et svært variabelt forløp. I perioder kan man være ille plaget med meget hyppige anfall. I andre perioder er man helt uten anfall opptil et år. De anfallsfrie periodene synes å bli kortere over tid.

Diagnostikk

Diagnosen kan fastslås på grunnlag av sykehistorien. Symptomene er typiske.

Dersom legen mistenker en annen underliggende sykdom, kan MR-undersøkelse av hjernen være aktuelt å gjøre. Også målinger av den elektriske aktiviteten i nerven (elektromyografi) utføres i noen tilfeller.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre smertene samt å forebygge nye anfall.

For å redusere anfallshyppigheten kan du selv forsøke å unngå utløsende faktorer ved for eksempel å dekke ansiktet med et skjerf når det er kaldt, pusse tennene i lunkent vann og tygge mest mulig på den gode siden.

Medikamentell behandling benyttes i form av smertestillende tabletter under anfall, og epilepsimedisin som forebygging. Det finnes etter hvert et stort utvalg av legemidler som kan hjelpe. Epilepsimedisinen karbamazepin regnes som førstevalg. Dosen trappes forsiktig opp over tid for å unngå bivirkninger. Hos noen taper effekten seg over tid, slik at det kan bli aktuelt å kombinere karbamazepin med et annet medikament, eller skifte til et annet antiepileptikum, for eksempel oxkarbazepin, baklofen, gabapentin, pregabalin, lamotrigin. Forskning har vist at over 70% av pasientene oppnår lindring ved medikamentell behandling. Dersom karbamazepin ikke hjelper, finnes det andre alternativer som kan forsøkes. 

Injeksjon med botulinumtoksin i det området der pasienten angir smertene, kan være nyttig, men ytterligere forskning er nødvendig.

Ved dårlig effekt av den medikamentelle behandlingen kan det være aktuelt å forsøke et inngrep som letter trykket mot nerven. En annen metode er nerveblokkade som oppnås ved innsprøyting av medisin (glycerol eller alkohol) rettet mot nervens utløp fra hjernestammen. En tredje metode er lokal oppvarming eller elektrokoagulering nær nerveroten. Strålekirurgi med stereotaktisk gammakniv er også mulig. Selv om det finnes få vitenskapelige studier som dokumenterer effekten av disse behandlingene, så viser observasjon at mange av pasientene blir klart bedre. Mange uttrykker også beklagelse over at inngrepet ikke ble utført tidligere.

Prognose

Forløpet er svært variabelt, fra perioder med tallrike daglige anfall til lange perioder opptil et år uten anfall i det hele tatt. Perioder med fravær av plager kan vare fra måneder til år, men de gode periodene blir oftere kortere over tid. Dog, for noen kan tilstanden til slutt brenne ut.

Under periodene med anfall opplever cirka halvparten av pasientene en vedvarende brennende eller verkende følelse i ansiktet, mens andre er helt symptomfrie mellom anfallene.

Bruk av medikamenter vil dempe intensiteten av anfallene betydelig. Noen opplever imidlertid avtakende effekt av medisinene, tross doseøkning og tillegg av nye medisiner.

Vil du vite mer?