Nattlige leggkramper

Hva er leggkramper?

Leggkramper er smertefulle sammentrekninger i leggmuskulaturen - både på baksiden og forsiden av leggen - som vanligvis oppstår om natten, og som varer fra sekunder til mange minutter. Foruten i leggen kan kramper komme også i foten og i låret. Krampene kan være forårsaket av sykdommer i nervesystemet, men langt oftere kommer de som en følge av fysisk eller psykisk stress. Enkelte opplever slike plager etter at de har trent eller vært i fysisk aktivitet. Mange er samtidig plaget med kribling i beina (urolige bein, restless legs).

Leggkramper er en svært vanlig tilstand. Forekomsten øker med alder, og leggkramper forekommer hos nær halvparten av alle over 50 år. Det er ingen kjønnsforskjell. Blant de med nattlige leggkramper har omtrent 40 prosent kramper minst tre ganger per uke, mens fem til ti prosent rapporterer kramper hver natt.

Foruten smerter så forstyrrer leggkrampene nattesøvnen.

Årsaker

I de fleste tilfeller er årsaken ukjent. Det er imidlertid noen tilstander eller sykdommer som gjør deg mer utsatt for å få slike plager:

• Graviditet
• Langvarig sitting, uhensiktsmessig posisjonering av leggene i hvile, eller å bo eller arbeide på betonggulv
• Hard fysisk trening
• Væsketap, for eksempel ved bruk av vanndrivende middel eller etter sterk svetting
• Åreknuter
• Åreforkalkning
• Diabetes (type 1 eller type 2)
• Nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, myopatier, nevropatier, radikulopatier og ALS
• Stoffskiftesykdom - høyt stoffskifte (hypertyreose) og lavt stoffskifte (hypotyreose)

Leggkramper opptrer også hyppigere under og etter fysiske anstrengelser.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av pasientens beskrivelse av smertene, og hvordan de oppsto. Vanligvis er det ikke nødvendig med blodprøver eller andre undersøkelser. Men hos enkelte personer kan legen vurdere det som hensiktsmessig å ta en blodprøve. 

Behandling

Under et akutt anfall anbefales at leggmusklene tøyes ut eller masseres, eventuelt at du står opp og går krampene av deg, eventuelt forsøker en varm dusj der strålen rettes spesielt mot de smertefulle musklene.

For å forebygge kramper har det lenge vært anbefalt å strekke eller tøye muskulaturen godt etter fysiske anstrengelser, og rett før sengetid. Forskning på nytten av forebyggende leggtøyninger viser imidlertid ingen sikker effekt av denne behandlingen. Noen opplever at det kan hjelpe å ha en liten pute eller kasse nederst i sengen for å hindre at foten bøyes nedover. For noen hjelper det å heve fotenden av senga. Du bør også unngå at dyna strammer for hardt over føttene.

Hos personer som har blitt blodfattig på grunn av mangel på jern og som også har nattlige leggkramper, kan behandling med jerntilskudd eventuelt bedre både blodmangelen og leggkrampene. Men generelt finnes det ikke sikre bevis på at medisiner er effektive mot leggkramper.

Dersom man velger å behandle, kan vitamin B komplex være verdt et forsøk. Magnesium tabletter forsøkes av mange. En samleanalyse viser imidlertid ingen effekt i befolkningen generelt, men muligens hjelper det noe på leggkramper hos gravide. Det konkluderes samtidig med at det behøves flere gode studier for endelig å avklare om magnesium hjelper eller ikke. Erfaringsbasert kunnskap anfører at eventuell effekt av magnesium kommer sent, og at slik behandling må prøves i to til tre måneder før man avgjør om det hjelper. Magnesiumbehandling kan gi diaréplager.

Vitamin E foreslås å prøve av noen, men den forskningen som er utført, tyder på at det ikke har effekt. Forskjellige typer medisiner som inneholder kinin (et middel mot malaria), har lenge blitt anbefalt. Men helsemyndighetene fraråder dette på grunn av livsfarlige bivirkninger.

Prognose

Prognosen er svært god. Tilstanden er helt ufarlig, men den er plagsom spesielt dersom den forstyrrer nattesøvnen. Plagene kan vare i mange år, men de vil oftest være borte i perioder. De aller fleste som plages av leggkramper, blir kvitt plagene sine etter kortere eller lengre tid, uavhengig av eventuell behandling.

Vil du vite mer?

• Åreknuter
• Åreforkalkning
• Type 1-diabetes
• Type 2-diabetes
• Høyt stoffskifte (hypertyreose)
• Lavt stoffskifte (hypotyreose)
• Leggkramper - for helsepersonell