Informasjon

Akutt hjernebetennelse (encefalitt)

Hva er akutt encefalitt?

Hjernebark - oversikt medialt

Akutt betennelse i hjernen (akutt encefalitt) skyldes vanligvis en nyoppstått virusinfeksjon eller at en betennelse har kommet i kjølvannet av en infeksjon (f.eks. influensa), sistnevnte omtales gjerne som en postinfeksiøs encefalitt. Det er svært uvanlig at man utvikler en hjernebetennelse i forbindelse med en virusinfeksjon, og som regel er det flere uheldige forhold som må til for at dette skal skje.

Betennelser i hjernen kan også oppstår uten påvist forutgående infeksjon. Det er ganske vanlig at man ikke klarer å påvise årsaken til hjernebetennelsen. Når man klarer å finne en årsak, er det som regel virus. Forkortelsen AIE brukes gjerne om hjernebetennelser - Akutt Infeksiøs Encefalitt.

Hjernen omgis av tynne hinner, hjernehinnene. Disse kan ha en gjensidig påvirkning av hverandre; en hjernehinnebetennelse kan lett gi hjernebetennelse og vice versa. Derfor omtales slik betennelse ofte som meningo-/encefalitt. Dette er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Noen ganger dominerer symptomene fra hjernebetennelsen, andre ganger dominerer symptomene fra hjernehinnene.

Omtrent halvparten blir helt friske etter sykehusinnleggelse for hjernebetennelse, men det er ikke uvanlig at en slik infeksjon kan gi funksjonsbegrensninger i ettertid (bl.a. søvnproblemer, svimmelhet, øresus, epilepsi med flere).

Forekomst

Det er vanskelig å anslå hvor hyppige disse infeksjonene er, men forekomsten av alvorligere encefalitter anslås til 1-3 syke per 100.000 personer per år. Barn og unge voksne rammes oftest, men alvorlighetsgraden er høyest blant spedbarn og eldre. Spedbarn kan smittes gjennom genitalt utbrudd av herpes hos mor.

Årsak

Nyoppståtte (primære) infeksjoner er karakterisert ved at virus invaderer hjernen (sentralnervesystemet) og kan påvises i nervecellene.

Ved postinfeksiøs encefalitt kan ikke virus påvises verken i hjernen eller i nervecellene. Imidlertid foreligger betennelsesforandringer rundt de små blodårene og i nerveskjeden som omgir nervene (demyelinisering). En postinfeksiøs encefalitt oppfattes derfor som en immunreaksjon. Antistoff mot viruset eller bakterien som forårsaket den opprinnelige, "vanlige" infeksjonen, forårsaker angrep på vevet rundt blodårene og nervene i hjernen.

Tross forskjellene mellom disse to formene for encefalitt er det vanskelig å skille mellom dem hos en pasient. En rekke virusinfeksjoner kan også forårsake begge reaksjonsformene. Sykdomsforløpet er ofte det som kan skille dem. En postinfeksiøs encefalitt, i motsetning til en primær virusencefalitt, opptrer typisk når den opprinnelige infeksjonen er i ferd med å gå over.

Diagnostikk

Noen ganger ser man en rask innsykning ved akutt hjernebetennelse, men det er like vanlig at innsykningen skjer over flere dager. Hjernebetennelse gir ulike symptomer avhengig av flere forhold, bl.a. størrelse og form av betennelsen. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper. Personlighetsforandringer kan f.eks. oppstå i form av forvirring. Vedkommende er ikke til å kjenne igjen, gir merkelige svar på spørsmål og virker påfallende treg. Det kan også oppstå lammelser, ustøhet, talevansker. Pasienten har gjerne feber og sykdomstegn som ved en infeksjon.

Legeundersøkelsen kan i noen tilfeller bekrefte at det foreligger tegn til hjernepåvirkning. Om legen mistenker hjernebetennelse skal pasienten legges inn på sykehus til nærmere undersøkelser. På sykehuset vil det bli tatt prøve av ryggmargsvæsken - det er svært viktig å utelukke vanlig hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier. Det er vanlig at man får antibiotika inntil man har utelukket bakteriell hjernehinnebetennelse. Bildeundersøkelser (f.eks. CT eller MR) blir som regel gjort.

Behandling

Forløpet ved en akutt encefalitt kan ikke alltid forkortes, men behandling på sykehus kan lindre symptomene. Behandlingen vil avhenge av hva som har forårsaket infeksjonen. Er det et virus, er behandling avhengig av virusgruppe. En annen faktor er hvor mye tid som har gått siden sykdommen oppstod. Antibiotika har bare effekt dersom årsaken er bakterier. Når årsaken er virus, kan kanskje antiviral behandling hjelpe. Behandlingen tar ikke bare sikte på å tilhele infeksjonen, men er også viktig for å forebygge komplikasjoner og for å dempe eventuelle etterreaksjoner.

Det kan forekomme livstruende tilfeller med høyt trykk inne i hjernen. Heldigvis finnes det en rekke måter å reduserese et slikt trykk på. I noen få tilfeller kan det være aktuelt med inngrep i hjernen, men det er uvanlig.

Prognose

Det kan ta tid å kvitte seg med en hjernebetennelse, og innleggelse på sykehus i 3-4 uker er noen ganger nødvendig. Prognosen er avhengig av hva som forårsaket betennelsen, pasientens alder, varighet og alvorlighetsgrad av infeksjonen, samt hvilken behandling som ble gitt. Følgetilstander etter en slik infeksjon er ganske vanlige, disse kan være fra bagatellmessige til livsforringende og fra midlertidige til livslange. En slik betennelse kan også ha en dødlig utgang, men det er heldigvis uvanlig.

Vil du vite mer?