Informasjon

Akutt hjernebetennelse (encefalitt)

Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper

Temaside om Korona

Hva er akutt encefalitt?

Hjernebark - oversikt medialt

Akutt betennelse i hjernen (akutt encefalitt) skyldes vanligvis en nyoppstått virusinfeksjon eller at en betennelse har kommet i kjølvannet av en infeksjon (for eksempel influensa). Det siste kalles postinfeksiøs encefalitt. Det er kun sjelden at man utvikler en hjernebetennelse i forbindelse med en virusinfeksjon, og som regel er det flere uheldige forhold som må til for at dette skal skje.

Betennelser i hjernen kan også oppstå uten påvist forutgående infeksjon. Det er ganske vanlig at man ikke klarer å påvise årsaken til hjernebetennelsen. Når man klarer å finne en årsak, er det som regel virus, aller hyppigst herpesvirus.

Forkortelsen AIE brukes om hjernebetennelser - Akutt Infeksiøs Encefalitt.

Hjernen omgis av tynne hinner, hjernehinnene. Disse kan ha en gjensidig påvirkning av hverandre; en hjernehinnebetennelse kan medføre hjernebetennelse, og vice versa. Derfor omtales slik betennelse ofte som meningo-/encefalitt, det vil si betennelse i hjernehinner og hjerne. Noen ganger dominerer symptomene fra hjernebetennelsen, andre ganger dominerer symptomene fra hjernehinnene.

Omtrent halvparten blir helt friske etter sykehusinnleggelse for hjernebetennelse, men det er ikke uvanlig at en slik infeksjon kan gi funksjonsbegrensninger i ettertid (blant annet søvnproblemer, svimmelhet, øresus, epilepsi med mer).

Forekomst

Det er vanskelig å anslå hvor hyppige disse infeksjonene er, men forekomsten av alvorligere encefalitter anslås til en til tre syke per 100.000 personer per år. Barn og unge voksne rammes oftest, men alvorlighetsgraden er høyest blant spedbarn og eldre. Nyfødte kan smittes dersom mor har utbrudd av herpes på kjønnsorganene ved fødsel. 

Årsak

Nyoppståtte (primære) infeksjoner er karakterisert ved at virus kommer inn i hjernen (sentralnervesystemet) og kan påvises i nervecellene.

Man klarer bare å påvise virus hos ca. halvparten som innlegges med virusbetennelse i hjerne eller hjernehinner. Hyppigste påviste årsak er herpesvirus, noe sjeldnere vannkoppevirus eller såkalte enterovirus. 

Ved postinfeksiøs encefalitt kan ikke virus påvises verken i hjernen eller i nervecellene. Imidlertid foreligger betennelsesforandringer rundt de små blodårene og i nerveskjeden som omgir nervene (myelin-skjeden). En postinfeksiøs encefalitt oppfattes derfor som en immunreaksjon. Antistoff mot viruset eller bakterien som forårsaket den opprinnelige, "vanlige" infeksjonen, forårsaker angrep på vevet rundt blodårene og nervene i hjernen. 

Diagnosen

Noen ganger ser man en rask innsykning ved akutt hjernebetennelse, men det er like vanlig at innsykningen skjer over flere dager. Symptomene kan variere i omfang og intensitet. Typiske symptomer er hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper. Personlighetsforandringer kan for eksempel være forvirring. Vedkommende er ikke til å kjenne igjen, gir merkelige svar på spørsmål og virker påfallende treg. Det kan også oppstå lammelser, ustøhet, talevansker. Pasienten har gjerne feber og sykdomstegn som ved en infeksjon.

Legeundersøkelsen kan i noen tilfeller bekrefte at det foreligger tegn til hjernepåvirkning. Om legen mistenker hjernebetennelse blir pasienten innlagt i sykehus til nærmere undersøkelser. Her vil det bli tatt prøve av ryggmargsvæsken - det er svært viktig å utelukke hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier (såkalt smittsom hjernehinnebetennelse). Det er vanlig at man får antibiotika inntil man har utelukket bakterer som årsak til hjernehinnebetennelse. Bildeundersøkelser (for eksempel CT eller MR) blir som regel gjort.

Behandling

Forløpet ved en akutt encefalitt kan ikke alltid forkortes, men behandling på sykehus kan lindre symptomene. Behandlingen vil avhenge av hva som har forårsaket infeksjonen. Er det et virus, er behandling avhengig av virusgruppe. En annen faktor er hvor lang tid som har gått siden sykdommen oppsto. Antibiotika har bare effekt dersom årsaken er bakterier. Når årsaken er virus, kan antivirus-medisiner hjelpe hos noen. Behandlingen tar ikke bare sikte på å tilhele infeksjonen, men er også viktig for å forebygge komplikasjoner og for å dempe eventuelle etterreaksjoner.

Det kan forekomme livstruende tilfeller med høyt trykk inne i hjernen. Heldigvis finnes det en rekke måter å reduserese høyt hjernetrykk på.

Prognose

Det kan ta tid å komme seg gjennom en hjernebetennelse, og innleggelse på sykehus i tre til fire uker er noen ganger nødvendig. Prognosen er avhengig av hva som var årsaken, pasientens alder, varighet og alvorlighetsgrad av infeksjonen, samt hvilken behandling som ble gitt. Følgetilstander etter en slik infeksjon er ganske vanlige. Dette kan variere fra bagatellmessige til alvorlige, og fra forbigående til livslange. En slik betennelse kan også ha en dødelig utgang, men det er heldigvis unntakene. 

Vil du vite mer?

  • Prøve av ryggmargsvæsken
  • Akutt encefalitt - for helsepersonell