Informasjon

Årsaker til multippel sklerose

Hopp til innhold

På tross av mye forskning over mange år er den egentlige årsaken til MS enda ukjent.

Den vanligste teorien for utvikling av multippel sklerose (MS) er at en kombinasjon av arveanlegg (genetisk disposisjon) og en faktor i miljøet (virus, tobakk, vitamin D-mangel) lurer kroppens immunforsvar til å angripe myelinet i hjernecellene. Myelin er den skjeden som omhyller og beskytter nervetrådene, tilsvarende den hvite isolasjonen rundt en elektrisk ledning (se ingressbilde, der vises skadet myelin øverst og frisk under). En slik sykdom, der immunforsvaret angriper kroppens eget vev, kalles en autoimmun sykdom.

Immunforsvarets rolle ved MS

Immunforsvarets funksjon er å holde kroppen fri for bakterier, virus og andre skadelige stoffer, samt å reparere skader. Når en infeksjon eller skade oppstår, sendes store mengder hvite blodceller til stedet for å forsøke å holde kroppen frisk. De hvite blodcellene dreper og spiser bakterier og virus, og produserer antistoffer som skader de fremmede inntrengerne. I tillegg produseres små stoffer kalt cytokiner, som forsterker betennelsen og tiltrekker enda flere hvite blodceller.

Området der de hvite blodcellene samler seg, blir rødt, hovent, ømt og varmt. I dagligtale sier vi at det er oppstått en betennelse, og det medisinske ordet for dette er inflammasjon.

Normalt vil en slik inflammasjon begrense seg selv og gå tilbake når skaden er reparert, eller inntrengerne er fjernet. Ved autoimmune sykdommer vil immunforsvaret imidlertid fortsette å være aktivt og angripe ulike vev i kroppen. Man tror at dette skyldes en misforståelse i immunforsvaret, der immunforsvaret opplever at kroppens egne celler er fremmede inntrengere som må fjernes. Ved MS er det myelinet rundt nervecellene som angripes. Andre eksempler på autoimmune sykdommer er leddgikt og enkelte tarmsykdommer.

Hvorfor angriper immunforsvaret myelin ved MS?

Forskerne antar at autoimmune sykdommer oppstår fordi immunforsvaret tror at kroppens egne celler er fremmede inntrengere som må fjernes. Denne misforståelsen oppstår sannsynligvis etter en infeksjon med virus eller bakterier som kjemisk sett ligner på kroppens eget vev. Når den fremmede intrengeren er fjernet, går immunforsvaret løs på kroppen selv i stedet.

Mange eksperter tror at en virusinfeksjon kan starte denne reaksjonen ved MS, men ingen vet sikkert hvilket virus det dreier seg om. Størst mistanke har man til Epstein-Barr viruset (årsaken til kyssesyke), men også andre virus har vært i søkelyset. Dette er vanlige virus, som mange av oss har vært smittet av uten å få MS. Forskerne tror imidlertid at de som får MS, har bestemte gener som gjør dem spesielt utsatte for å utvikle sykdommen. Det dreier seg sannsynligvis om en kombinasjon av flere gener, og man tror at genene HLA-DR15 og HLA-DQ6 er sentrale.

Teorien om at en kombinasjon av genetikk og virusinfeksjon er årsaken til MS, kan også forklare hvorfor sykdommen er vanligere i bestemte områder av verden og i enkelte folkegrupper. I områder med mye MS, f.eks Skandinavia, Skottland og USA, er det trolig en høy forekomst av de aktuelle virusartene, og mange personer med genetisk disposisjon. Man kan også tenke seg at de folkegruppene som har lite MS, selv om de lever i områder med høy forekomst av sykdommen, f.eks samene, har gener som virker beskyttende.

Sammenhengen mellom genetikk og MS bekreftes også av at det er en viss arvelighet for sykdommen. Barn av foreldre med MS har høyere risiko for å utvikle sykdommen enn andre barn. Men MS er sjelden, og selv om risikoen for å få et barn med MS er økt, er risikoen likevel fortsatt liten.

Røyking

Det er holdepunkter for at røyking også kan øke risikoen for å utvikle MS. Det er ikke kjent hvordan dette skjer, men det kan tenkes at tobakksbruk kan påvirke immunapparatet og muligens bidra til å forsterke eller utløse den autoimmune prosessen som er beskrevet over.

Vitamin D

Vitamin D produseres i store mengder i huden ved soleksponering. Det er sett at MS er hyppigere i områder på kloden med liten solbelastning og lave vitamin D-nivåer i kroppen. Det er også funnet indikasjoner på at høye nivåer av vitamin D kan ha en beskyttende effekt på utviklingen av MS. De endelige sammenhengene er ikke klarlagt, men det er sannsynlig at det med tiden vil komme til mer kunnskap på dette feltet. Det diskuteres hvorvidt økt tilførsel av vitamin D gjennom sollys, kosthold eller kosttilskudd, kan minske antallet nye tilfeller med MS.

Vil du vite mer?