Informasjon

Behandling av MS (multippel sklerose)

Behandling av MS inkluderer en rekke ulike muligheter. I tillegg til behandling med legemidler kan det være nyttig med hjelp fra blant annet fysioterapeut og ergoterapeut.

Generelle livsstilsråd vil også kunne hjelpe mange og er omtalt i et eget kapittel (råd om MS).

For oversiktens del kan vi skille mellom den delen av behandlingen som er rettet mot selve sykdommen, og den behandlingen som skal dempe symptomene:

Behandling av grunnsykdommen

Den nøyaktige årsaken til MS er ukjent, og det finnes derfor ingen behandling som kan fjerne årsaken. Det er heller ingen medisiner som kan reparere nerveskadene som MS forårsaker, eller som kan stoppe sykdomsutviklingen hos alle. Imidlertid har vi mange stoffer som kan redusere betennelsen (inflammasjonen) og dempe immunforsvarets angrep på nervesystemet. Det foregår mye forskning på behandling av MS, og man forsøker hele tiden å finne nye og bedre medisiner. I tillegg til de medisinene som er omtalt her, er en rekke stoffer under utprøving.

De medisinene som brukes til å hemme immunforsvarets angrep på nervesystemet, er kraftige betennelsesdempende stoffer. Ved å dempe betennelse reduseres ødeleggelsen av myelin og nerveceller. På denne måten kan utviklingen av sykdommen bremses.

Behandling av attakkvis MS (RRMS)

Behandlingen av attakkvis MS rettes for det første mot selve attakkene, men man forsøker også å forebygge nye anfall og bremse utviklingen av sykdommen. Slike preparater som reduserer antall attakker og bremser sykdomsutviklingen kalles med et fellesord sykdomsmodifiserende medikamenter. Det finnes mange forskjellige sykdomsmodifiserende medikamenter. De har ulik virkning, og ulike bivirkninger. Valg av medikament krever grundig kjennskap til den enkelte pasient, og gode kunnskaper om, og erfaring med bruk av medikamentene. Dette er derfor en spesialistoppgave, og behandlingen "skreddersys" for den enkelte pasient.

Interferon beta 1a og 1b (Avonex®, Betaferon®, Extavia®, Rebif®, Pledigry®) er effektivt hos endel pasienter med attakkvis multippel sklerose. Det er vanlig å bruke dette hos pasienter som har opplevd ett første attakk, eventuelt også ved gjentatte attakker. Interferoner hemmer immunforsvarets angrep på sentralnervesystemet effektivt, gir en reduksjon av antall attakker med cirka 30 prosent, og bremser sykdomsforverringen. De fleste tåler disse medisinene bra, men en del får influensalignende symptomer de første 12-24 timene etter å ha tatt dosen. Alvorlige bivirkninger er sjeldne, men det er likevel nødvendig med jevnlige kontroller av blant annet beinmarg og lever. Interferon beta-1 er i væskeform, og gis med sprøyte. Personer som har god effekt av interferon bruker ofte medisinen i mange år.

Glatirameracetat (Copaxone®) er et alternativ til interferon, og brukes ved samme indikasjon: det vil vi etter første attakk, eller etter flere attakker hos personer som fortsatt har bevart sin gangfunksjon. Dette stoffet har en kjemisk oppbygging som ligner på myelin, og ved MS vil det derfor bli angrepet av immunforsvaret. Immunforsvaret blir dermed "opptatt", og har mindre kapasitet til å angripe myelin i sentralnervesystemet. Glatirameracetat har best effekt tidlig i sykdomsforløpet hos relativt unge pasienter med attakkvis MS.

Teriflunomid (Aubagio®) brukes ved attakkpreget MS. Dette medikamentet har en slags cellegift-effekt på lymfeceller som deltar i nedbrytningen av myelin, og bidrar derfor til å bremse sykdomsutviklingen. Studier har vist at antall attakker reduseres med cirka 30 prosent, og med en tilsvarende forsinkelse av sykdomsutviklingen. Behandlingen krever grundig undersøkelse og tett oppfølging med blant annet blodprøver for å sjekke at man tåler behandlingen. Medikamentet gis i tablettform.

Dimetylfumarat (Tecfidera®) demper betennelse og synes i tillegg å ha en beskyttende virkning på gliacellene på grunn av en antioksidativ effekt. Studier har vist gunstig effekt på antall attakker, men studiene har vært av moderat kvalitet. Man venter på data av høy kvalitet før man tør si noe sikkert om effekten av denne behandlingen (2016). I likhet med andre medisiner som virker på immunsystemet er det viktig med grundige kontroller og oppfølging. Medikamentet gis i tablettform.

Natalizumab (Tysabri®) er et immundempende stoff som har vist positiv effekt ved MS hvor sykdomsaktiviteten er høy på tross av behandling med "mildere" medikamenter. Det er også aktuelt i situasjoner med raskt utviklende og alvorlig attakkvis MS. Det er vist at behandling reduserer antall attakk med over 50 prosent, og antall nye eller forstørrede hjernelesjoner på MR ble også betydelig redusert. Dette medikamentet hemmer immunsystemet, og kan medføre alvorlige bivirkninger. Det er nødvendig med nøye kontroll og oppfølging, og hele tiden god informasjon til den som behandles. Medikamentet gis intravenøst med fire ukers intervall.

Fingolimod (Gilenya®) virker på fordelingen av lymfeceller i kroppen, og demper immunapparatet og den betennelsesprosessen som ødelegger myelinet rundt nervetrådene. Medikamentet brukes som et alternativ til natalizumab hos pasienter hvor førstelinjebehandling ikke har gitt ønsket effekt. Også dette medikamentet reduserer antall attakker med mer enn 50 prosent. Preparatet har mange potensielle bivirkninger, og det er nødvendig med nøye kontroll og oppfølging under hele behandlingen.

Alemtuzumab (Lemtrada®) er et såkalt monoklonalt antistoff, som binder seg til og ødelegger immunceller. Gjennom denne immundempende effekten er det funnet at antall attakker reduseres med over 50 prosent. Dette medikamentet er også et alternativ dersom interferon eller glatirameracetat ikke hjelper. Det er nødvendig med omfattende undersøkelser og grundig oppfølging for å sjekke at medikamentet tolereres. Det er alltid en fare for at infeksjonssykdommer kan blusse opp når immunsystemet dempes med medisiner.

Kladribine (Mavenclad®) er et immundempende medikament som hemmer betennelsen som bidrar til å bryte ned myelin. Det er spesielt velegnet hos voksne med høy sykdomsaktivitet og gjentatte attakker. Behandlingen krever grundig oppfølging med blodprøver, og faren for infeksjonssykdommer er økt. Medikamentet gis i tablettform. 

Okrelizumab (Ocrevus®) er et såkalt monoklonalt antistoff som derved demper aktiviteten i immunsystemet, og dermed demper den ødeleggende betennelsesprosessen ved MS. Det brukes hos voksne med gjentatte attakker, og ved sykdom som allerede i tidlig fase utvikler seg hurtig - såkalt primær progressiv MS. Grundig overvåkning er viktig, som ved de fleste andre medikamentene. Preparatet gis som infusjoner direkte i blodet, og med minimum 5 måneders intervall. Dette medikamentet har ikke fått innpass i Norge av helseøkonomiske årsaker (2018)

Rituximab (MabThera®) er et såkalt monoklonalt antistoff, som binder seg til og ødelegger immunceller. Det er i utgangspunktet ikke anbefalt for pasienter med MS, men brukes bl.a. til pasienter med attakpreget MS og behandlingssvikt av andre medikamenter. Rituximab kan være et alternativ til f.eks. natalizumab dersom det må avsluttes.

Humant immunglobulin kan også være et aktuelt alternativ dersom andre medikamenter ikke har hatt ønsket effekt, eller dersom de ikke kan benyttes. Dokumentasjonen for effekt er ikke svært god, og dette er derfor fortsatt et slags reservepreparat.

Beinmargstransplantasjon

Beinmargstransplantasjon med autolog stamcellestøtte - kalles i internasjonal litteratur autologous Hematopoietic Stem Cell Transplantation - aHSCT. I Norge bruker vi betegnelsen autolog hematopoietisk stamcellebehandling. Dette er en potent behandlingsform som kan ha god effekt ved aktiv MS-sykdom i tidlig fase. Dokumentasjon på effekt av HSCT behandling er begrenset, derfor har Beslutningsforum sagt ja til en større studie der MS-pasienter vil få stamcellebehandling ved Haukeland universitetssjukehus

Behandlingen er svært krevende, og ikke ufarlig. Gjennom flere blodtapninger samler man stamceller fra pasientens blod, dette blodet fryses ned og lagres utenfor kroppen. Deretter gis cellegiftkurer for å slå immunsystemet helt ut. Etter gjennomført cellegiftbehandling settes de lagrede stamcellene tilbake i pasientens blod. Når dette går som man ønsker, finner stamcellene selv veien til beinmargen hvor de etter hvert starter produksjon av nye immunceller. På denne måten kan man få et nytt immunsystem, og man får fjernet de immuncellene som var årsaken til sykdommen.

De første dagene etter at cellegift er gitt, og før eget immunsystem har kommet i gang, er man svært utsatt for infeksjoner. I denne perioden er pasienten isolert og trenger intensiv overvåkning og behandling.

Behandling av attakker

Metylprednisolon (Medrol®, Solu-Medrol®) er første valg ved behandling av attakker. Det gis store doser intravenøst i 3-5 dager. Det er vist at denne behandlingen forkorter varigheten av attakkene. Kortikosteroider kan medføre mye bivirkninger ved lang tids bruk, men det er sannsynligvis liten fare for uheldige langtidseffekter ved så kortvarig behandling som dette. Psykiske bivirkninger under selve kuren er vanlig, men dette går tilbake når kuren er ferdig.

Behandling av symptomene

Behandling av spastisitet

Spastisitet betyr en ufrivillig økt spenning i musklene. Dette arter seg som en følelse av svekket kraft og styring av musklene, og leddene blir tunge og vanskelige å bevege. Spastisitet er et av hovedsymptomene ved MS. Den er vanligvis mest uttalt i beina, og skyldes skader i nervetrådene i ryggmargen. Behandling av spastisitet består oftest av en kombinasjon av fysioterapi, trening og medisiner.

Fysioterapeuten vil sette opp et øvelses/treningsprogram og gi instruksjon slik at dette etter hvert kan gjøres på egen hånd. Ved spastisitet er også tøyninger en viktig del av behandlingen.

Det er også aktuelt å bruke medisiner for å lindre spastisitet. Det mest brukte preparatet er baklofen. Mange har god effekt av dette, men det kan medføre bivirkninger som trøtthet, forvirring, svimmelhet og depresjon. Det kan også være aktuelt å bruke botulinum toksin (Botox). Dokumentasjonen for Botox er mangelfull og tillater ikke sikre anbefalinger. Botox har en forbigående effekt, og må derfor settes på ny med måneders mellomrom.

De senere årene har man også vist at cannabis kan ha effekt mot spastisitet. I Norge er det registrert ett preparat (Sativex munnspray) beregnet for dette formålet.

Behandling av blæreforstyrrelser og vannlatingsproblemer

Omkring 2/3 av MS-pasientene får blæreforstyrrelser og vannlatingsproblemer. Vanlige problemer er urinlekkasje (inkontinens), hyppig vannlating og følelse av at det haster med å late vannet (urge). Det finnes effektive medisiner som kan hjelpe mange som har disse plagene. Noen MS-pasienter har god nytte av å lære seg kateterisering for å få tømt urinblæren fullstendig. Dette hindrer bakterieoppvekst og urinveisinfeksjoner. I de tilfellene der vannlatingsproblemene ikke kan løses ved hjelp av medisinsk behandling, kan kirurgi være aktuelt hos noen.

Behandling av mageproblemer og tarmforstyrrelser

Ulike former for mageproblemer, for eksempel forstoppelse eller løs mage, er besværlige problemer for enkelte MS-pasienter. Forstoppelse kan skyldes selve sykdommen, men også en del av medisinene som brukes ved MS kan gi forstoppelse. En rekke tiltak kan lindre disse plagene. Det er viktig at du drikker mye væske, helst vann. Te og alkohol virker vanndrivende, og bør begrenses. Maten bør ha et høyt innhold av fiber, noe som du blant annet finner i grovt mel, helkorn, friske frukter og grønnsaker. Mosjon er viktig også for tarmfunksjonen, og regelmessige toalettbesøk bidrar til å forebygge plagene. Bruk av avføringsmidler kan være aktuelt i perioder. Milde avføringsmidler som linfrø og loppefrø er uproblematiske å bruke, og laktulose (Duphalac®) eller makrogol (Movicol) kan forsøkes. Uansett hvilken behandling som brukes er det viktig at du drikker mye vann.

Behandling av skjelvinger

En del MS-pasienter har plagsomme skjelvinger (tremor). Disse skjelvingene er dessverre vanskelige å behandle. Enkelte medisiner kan forsøkes, men ikke alle pasientene får fullgod effekt.

Smertebehandling

Akutte smertesyndromer forekommer hos 10-15 prosent, mens kroniske smertesyndrom finnes hos mer enn 30 prosent av pasientene. Det kan dreie seg om akutte, kortvarige smerter, for eksempel i ansiktet. Det kan også være brennende følelser i armer og bein. En rekke ulike medisiner kan forsøkes for å behandle slike smerter. I første omgang forsøkes vanlige smertestillende medisiner som Paracet®.

Ved anfallsvise, sterke ansiktssmerter (trigeminusnevralgi) kan noen ha nytte av preparatet karbamazepin (Tegretol®).

Kroniske smertetilstander gir ofte brennende smerter i armer eller ben, eventuelt smertefulle leggkramper eller spastisitet. Ved denne tilstanden er det vist at et medikament av gruppen tricykliske antidepressiver (amitriptylin/Sarotex) kan ha god effekt. Dette er medisiner som tidligere kun ble brukt mot depresjoner, men som i mindre doser har vist seg å ha god smertelindrende ved smerter som skyldes skade på nervetråder (nevropatisk smerte). 

Ved større sykehus finnes det såkalte smerteklinikker, der det jobber eksperter på smertebehandling. Dersom smertene dine ikke lar seg behandle med medisiner, kan det likevel hende at smerteklinikken kan hjelpe deg.

Behandling av problemer med seksualfunksjon

Problemer med seksualfunksjonen er svært vanlig blant MS-pasienter. Kvinner plages med tørre slimhinner i skjeden, og menn får impotens. Det finnes en rekke hjelpemidler, blant annet medisiner, som kan begrense disse vanskelighetene. Det er derfor viktig at du lar legen få vite det dersom du har slike problemer.

Behandling av følelsesmessige problemer

Et stort antall MS-pasienter opplever følelsesmessige problemer, spesielt depresjon. Man vet ikke sikkert om dette skyldes sykdommen i seg selv, eller om årsaken er vissheten om å ha en alvorlig sykdom med mange plagsomme symptomer. Det finnes idag god hjelp å få. Mange vil ha nytte av samtaleterapi hos fastlege eller psykolog, og noen kan ha nytte av å bruke medisiner mot depresjon i tillegg.

Behandling av trøtthet, slitenhet og konsentrasjonsvansker

Mange MS-pasienter sliter med unormal utmattelse og tretthet (fatigue). Det finnes ingen god medisinsk behandling mot dette, men det er holdepunkter for at magnet-terapi eller ginko-biloba kan lindre fatigue. Det er viktig å avsette tilstrekkelig tid til hvile, og ta hensyn til den reduserte fysiske kapasiteten. Regelmessig fysisk trening er også viktig for å opprettholde kondisjon og muskelstyrke. Psykologisk støtte og råd, samt forståelse i omgivelsene hjelper. Behandling med medisiner er forsøkt uten overbevisende effekt. Mange får økte plager dersom de oppholder seg i varmen, og bør unngå f.eks badstuer og lange opphold i sola.

Konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer og sviktende hukommelse er vanlig ved MS. Det finnes ingen god behandling som kan hindre disse vanskelighetene, men oppmerksomhetstrening og kognitiv trening kan være nyttig.

Vil du vite mer?