Informasjon

Multippel sklerose (MS), en oversikt

MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen.

Hopp til innhold

Hva er multippel sklerose?

 

Forandringer i hjernen ved MS - ødeleggelse av myelinet.

 

MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Symptomene skyldes feilfunksjoner i de delene av hjernen eller ryggmargen som rammes. Symptomene varierer fra pasient til pasient avhengig av graden av myelinødeleggelse og hvor i hjernen eller ryggmargen skadene er mest uttalt. Vanlige startsymptomer er:

  • Synsforstyrrelser - tåkesyn, flimmer i synsbildet og dobbeltsyn
  • Kraftsvekkelse i en arm eller et ben, eventuelt kan det vise seg ved redusert tempo eller utholdenhet
  • Manglende kontroll av muskler kan medføre unøyaktige bevegelser (klossethet)
  • Noen opplever svekket gangfunksjon og balanseproblemer
  • Nedsatt arbeidsevne og tretthet
  • Forstyrrelser i vannlatings- og seksualfunksjoner
  • Unormale reaksjoner på kulde og varme, samt endret hudfølelse
  • Symtpomene opptrer ofte i anfall, såkalte attakker
  • Det er ikke uvanlig at de første symptomene er forbigående, og kommer tilbake etter en symptomfri periode
  • Typisk utvikles symptomene i løpet av noen dager eller uker, noen ganger mer langsom utvikling

Animasjon av multippel sklerose
multippel sklerose

Forekomst

Forekomsten av multippel sklerose varierer med geografi og rase, og den er høyest i den hvite befolkningen i tempererte regioner av verden. I Norge varierer antall MS-tilfeller fra landsdel til landsdel, og Nord-Norge har lavest forekomst av sykdommen. Norske studier fra Nord-Trøndelag, Hordaland og Oppland viser en forekomst i området 163-203 per 100.000 innbyggere. Samlet er det i Norge omtrent 10.000 pasienter med MS. Sykdommen bryter hyppigst ut i alderen mellom 20 og 45 år, og forekommer omtrent dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn.

Årsak

Årsaken til MS er ikke kjent. Forskning tyder på at det er en kombinasjon av arvelig anlegg for sykdommen og påvirkning av ytre faktorer som fører til at sykdommen bryter ut. Det arvelige faktoren er ikke dominerende, men det er funnet at ca. 15 % av MS-pasienter har en slektning med samme sykdom. Miljøfaktorer som man mistenker kan øke risiko for sykdomsutvikling er for lavt nivå av vitamin D, virusinfeksjon (spes. Epstein-Barr virus) og sigarettrøyking.

Diagnostikk

Sykehistorien med de typiske symptomer hos forholdsvis unge mennesker vil ofte gi mistanke om sykdommen. I tidlig fase kan det være vanskelig å påvise tegn til sykdom ved vanlig legeundersøkelse, men etter en tids sykdom blir funnene som regel tydelige. Diagnosen kan stilles på grunnlag av sykehistorie og funn ved legeundersøkelse alene. I praksis blir det alltid også utført en MR-undersøkelse av hjernen. MR-forandringene ved MS er typiske, og MR er også nyttig for å utelukke andre årsaker til plagene. En undersøkelse av ryggmargsvæsken kan også vise forandringer som bekrefter diagnosen.

Behandling

Behandling og oppfølging av MS-pasienter må tilpasses den enkelte. Det finnes ingen behandling som kan kurere sykdommen, men sykdommen kan stanse opp - enten som følge av behandling eller av seg selv. Forrverring av sykdommen skjer som regel som følge av akutte anfall. En viktig komponent er å drive intensiv behandling dersom det oppstår akutte anfall (attakker). I bedre perioder, mellom attakker, brukes medisiner for å forebygge nye attakker og for å bremse utviklingen av sykdommen. Beinmargstransplantasjon virker lovende, men det er fortidlig å si noe sikkert om behandlingen. Fordi det er en betydelig risiko knyttet til behandlingen er det ekstra viktig å vurdre nytten av slik behandling nøye. På Haukeland sykehus pågår en større studie som skal vurdere dette. I tillegg satses det også mye på å lindre plagsomme symptomer, og på opptrening (rehabilitering). De aller fleste har god nytte av behandling og trening i samarbeid med fysioterapeuter. Se eget dokument om behandling.

Prognose

Forløpet av sykdommen kan variere betydelig. Hos ca. 80-85 % forløper sykdommen med gjentatte attakk og stabile perioder imellom. Det er funnet at MS-pasienter i gjennomsnitt har 0,8 anfall per år. Som regel fører hvert enkelt attakk til en liten forverring av tilstanden, med økende funksjonshemming med årene. Men denne utviklingen er varierende, og ca. 1 av 5 får et fredelig forløp med liten eller ingen funksjonshemming.

Hos noen pasienter (ca. 15 %) forløpet sykdommen uten de typiske attakkene, men med en gradvis forverring av tilstanden.

En norsk studie viser at etter 15 års sykdom var 54% uføretrygdet, ca. 40% var avhengig av tekniske hjelpemidler og ca. 25% var avhengig av rullestol. Prognosen er generelt best i den gruppen som har anfallsvise plager.

Vil du vite mer?

Utfyllende opplysninger og hjelp til å takle sykdommen kan du få ved pasientforeninger for MS-rammede.