KvalitetssjekkHva menes med motoriske forstyrrelser?
Begrepet motoriske forstyrrelser omfatter mange ulike typer ufrivillige bevegelser. Dette kan være alt fra skjelving til grove bevegelser av armer og ben (korea). Felles for alle disse forstyrrelsene er at du ikke har kontroll over det som skjer, og at du ikke kan hindre det. Mange av forstyrrelsene er typiske funn ved en del sykdommer.
Slike bevegelser kan også oppstå ved bruk av enkelte medisiner. Vi kaller det da en bivirkning. Medisinene blir brukt mot en sykdom du har, og så opptrer plutselig bevegelser som du ikke har kontroll over. Noen former av slike bivirkninger er ikke verre enn at du kan leve med det, men i en del tilfeller blir symptomene så dominerende at det må settes i verk tiltak for å unngå dem.
Typer forstyrrelser
Dette varierer fra medikament til medikament. Nedenfor er det satt opp en liste over medikament og hvilke plager disse kan gi:
- Antipsykotika - midler mot sinnslidelser
- Gir skjelving, trege bevegelser og ustabilitet. Noen kan i tillegg merke endret bevissthetsnivå og økt kroppstemperatur. Andre kan merke symptomer fra ansikt og munn.
- Antihistaminer, amfetamin, levodopa (mot Parkinsons sykdom) og noen epilepsimedikamenter:
- Gir vedvarende vridende, ufrivillige bevegelser i armer og ansikt. I tillegg vil noen kunne oppleve vedvarende muskelsammentrekninger som etter hvert kan bli smertefulle.
De angitte medikamentgruppene kan gi forskjellige typer bivirkninger. Det finnes også medikamenter som ikke er nevnt, som kan gi lignende symptomer. For de fleste medikamenter er det vanskelig å si på forhånd om en person vil få bivirkninger eller ei. Vi er forskjellige, også i forhold til bivirkninger.
Tiltak ved symptomer
Du bør ta kontakt med legen din. Det er ikke alltid så lett å avgjøre om de motoriske forstyrrelsene skyldes bivirkninger av medisiner. Ofte dreier det seg også om medisiner som er svært nødvendige for deg som pasient. Legen må derfor både vurdere om det foreligger en sykdom, og hvis så ikke er tilfelle, hvordan man best kan trappe ned eller stoppe behandlingen med den eller de mistenkte medisinene. For de fleste medikament gjelder det å avslutte bruken eller redusere dosen.
Dersom symptomene forsvinner når du trapper ned dosen, og den opprinnelige sykdommen forblir godt kontrollert eller behandlet, kan du fortsette som før, bare med en lavere dose. I mange tilfeller må man imidlertid avslutte behandlingen med den aktuelle medisinen. Forsvinner ikke plagene selv om du avslutter medikamentbruken, vil legen prøve å behandle sykdommen ved hjelp av annen behandling.
Blir jeg bra igjen?
Det er faktisk ikke så lett å svare på. Noen ganger går plagene tilbake når man stopper bruken av medisinen. Andre ganger vedvarer plagene, men man stopper i hvert fall forverringen av plagene.
Vil du vite mer?
- Skjelving
- Medikamentinduserte motoriske forstyrrelser - for helsepersonell
