Informasjon

Rastløse bein

Personer med denne tilstanden opplever episoder med plagsom ubehag og kribling i legger, og uimotståelig behov eller trang til å bevege leggene. Plagene kommer oftest om kvelden, i tiden før søvn.

Hopp til innhold

Hva er rastløse bein?

Tilstanden kalles også "restless legs", urolige bein. Dette er egentlig ganske betegnende for tilstanden. Personer med denne tilstanden opplever episoder med plagsom, uimotståelig behov eller trang til å bevege leggene. Samtidig oppleves ofte en ubehagelig, men vanligvis ikke smertefull, fornemmelse av kribling og mauring i tykkleggene. Kriblingene kan hos noen gi muskelsmerter og muskelspenninger. Vanligvis er plagene mest uttalt 15-30 minutter etter at du har lagt deg, men de kan også forekomme ved hvile på dagtid. Plagene blir gjerne mer fremtredende jo mer komfortabelt du har det. Plagene forsvinner nesten omgående hvis du beveger på bena, men de kommer ofte raskt tilbake når du legger deg ned igjen.

Det er vanlig at plagene først og fremst opptrer ved sengetid eller den siste tiden før du sovner. Hos noen kan symptomene også forekomme tidligere på dagen, ofte med økende plager på kveld og natt. Plagene kan medføre dårlig søvn, og slitenhet og uopplagthet på dagtid. Det er økt forekomst av depresjon hos personer med restless legs-plager.

Tilstanden er vanligere blant kvinner og eldre personer. I aldersgruppen 18-64 år er det funnet at ca. 3-5 % er rammet, og noen forskere mener det er enda vanligere. Hos mer enn en tredjedel debuterer tilstanden før 20 års alder. Hyppigheten øker med alderen.

Årsak

Det er funnet at tilstanden kan være arvelig. Hos de hvor man ikke finner noen underliggende forklaring (se nedenfor) regner man med at arvelighet er årsak til plagene.

Det er også funnet at noen sykdommer, medikamenter og livsfaser kan øke risikoen for å få sykdommen. Dette gjelder:

  • Graviditet - studier har vist at opptil 20-25% av gravide plages av restless legs i siste del av svangerskapet
  • Jernmangel er forbundet med restless legs. Jernbehandling er derfor det første man tyr til når det er behov for behandling
  • Nyresvikt-pasienter plages mye hyppigere enn friske
  • Diabetes (type 1 eller type 2) er også forbundet med økt risiko for restless legs
  • Alkoholmisbruk, røyking og kaffedrikking kan medvirke til plagene
  • Kvalmestillende medikamenter, antihistaminer (allergimedisin) og antipsykotika (medisiner mot sinnslidelser) og antidepressiver (medisiner mot depresjon) kan alle føre til eller utløse restless legs

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut i fra symptomene. Det finnes ingen tilleggsundersøkelser som kan bekrefte eller avkrefte diagnosen. Men det anbefales å kontrollere jernlagrene i kroppen. Dette gjøres med en enkelt blodprøve. Viser prøven jernmangel, kan jerntilskudd i noen tilfeller føre til at symptomene forsvinner. Unntaksvis kan legen være usikker på diagnosen, da kan det være behov for å gjøre andre undersøkelser, som f.eks. nerveledningsmålinger eller undersøkelser i søvnlaboratorium.

Behandling

Behandlingen har som formål å lette symptomene. Det finnes ingen behandling som kan kurere tilstanden. Behovet for behandling avhenger av grad av ubehag og reduksjon av livskvalitet. Studier tyder på at ca. 25% av tilfellene trenger behandling utover informasjon og rådgivning.

Det er viktig å avklare om det foreligger underliggende årsaker, som for eksempel jernmangelanemi, og behandle disse. Eventuelt stanse behandlingen med medikamenter som kan forårsake rastløse bein.

Det finnes medikamenter som hjelper mot tilstanden, såkalte dopaminerge preparater. Slike midler brukes først og fremst i behandlingen av Parkinsons sykdom (som ellers ikke har noe til felles med restless legs). Dopaminerge midler gir symptomlindring hos de fleste. Dette er imidlertid preparater som har en del bivirkninger. Sammen med legen bør du kritisk vurdere om du trenger medikamentell behandling.

Ting du kan gjøre selv

  • Det hjelper å bevege seg når plagene setter inn
  • Massasje og tøyninger kan lindre. Enkelte opplever færre plager dersom de tøyer musklene på baksiden av leggene før de legger seg for natten (støtt hendene mot veggen, stå skrått, sett den ene foten lengre bak enn den andre og strekk baksiden av leggen ved å presse hælen mot gulvet. Gjør det samme med den andre leggen. Gjenta flere ganger.)
  • Varmepose og ispakninger kan også forsøkes
  • Noen opplever mindre plager dersom de holder seg unna kaffe, tobakk og alkohol

Gravide

Rastløse bein forekommer ikke sjelden under graviditet. Det er påvist at gravide kvinner som har lavt jernnivå i blodet (ferritin) tidlig i svangerskapet, er ekstra disponert for å utvikle tilstanden i siste tredjedel av svangerskapet. Derfor anbefales tilskudd av jern, ev. vitamin B12 og folat. Gravide bør unngå andre medisiner i svangerskapet.

Symptomene bedrer seg nesten alltid etter fødsel.

Prognose

Det er stor variasjon i forløpet. Noen plages bare i en avgrenset perode. Hos andre er rastløse bein en livslang tilstand som ikke lar seg fjerne med medikamenter. Symptomer kan i noen tilfeller forverres med alderen, og det største problemet kan etter hvert bli søvnforstyrrelse og slitenhet av den grunn. Innsovningsvansker forekommer hyppig. Problemer med å holde på søvn, og opprettholde døgnrytme, tilkommer ofte etter hvert.

Vil du vite mer?