Informasjon

Charcots fot

Charcots fot er en sjelden senkomplikasjon til diabetes type 1 og type 2. Unormale brudd og forskyvninger i leddene er karakteristisk for tilstanden.

Behandling av Charcots fot

Dette er en sjelden tilstand. Av den grunn og fordi diagnostikk og behandling er kompleks, sentraliseres håndteringen av Charcots fot. Pasienten håndteres typisk av et team med hormonspesialist (endokrinolog), beinkirurg (ortoped,) nukleærmedisiner, fotterapeut, håndskomaker og bandasjist. Målet med behandlingen er å oppnå tilheling på kortest mulig tid med minst mulig deformitet og med utvikling av adekvat skotøy.

Dersom Charcots fot mistenkes, bør det straks føre til avlastning i gips eller behandlingsstøvel (eks. Aircast). Selv om røntgen er negativ, bør avlastingen fortsette til andre undersøkelser foreligger.

Avlastning

Avlastning er primærbehandlingen. Gipsbehandling har vært ansett som gullstandard, men er ressurskrevende fordi gipsen må skiftes ukentlig for å redusere risikoen for trykkskader fra gipsen. Andre former for avlastende bandasjer foretrekkes i dag, f.eks. Aircast eller sandaler med stive såler11. Utilfredsstillende fremgang skyldes som regel at pasienten ikke etterlever behandlingsinstruksene.

Å være helt i ro er det ideelle, men det er upraktisk og fører ofte til vektøkning. Bruk av krykke/stokk innendørs er akseptabelt, og det kan mosjoneres med ergometersykkel, eventuelt sykling utendørs. Det finnes ingen universell enighet om varigheten av immobiliseringen, men minimum tre måneder anbefales11. Når den akutte hevelsen er borte, kan pasienten forsiktig begynne mobilisering med vektbelastning i gips (modellert slik at den følger fotbuen) eller Aircast med riktig fotbuestøttende innlegg. Noen pasienter får tilbakefall og må immobiliseres på nytt12. 20-30 prosent får tilbakefall og i studier er det vist at gjennomsnittlige behandlingstid da har vært fem måneder med Aircast og 11 måneder med gips1.

Etter avsluttet avlastning gjennomføres en gradvis overgang til spesialtilpasset fottøy. Det tas som regel mål til spesialfottøy de siste par månedene av avlastningsperioden. Tilpasningen bør gjelde begge føtter.

Medikamenter har ingen sikker plass i behandlingen.

Kirurgi

Kroniske sår under midtfoten forårsaket av beinfremspring og som ikke tilheler under avlastning, kan behandles med å fjerne benutveksten (eksostosen)13-14 eller ved å gjenskape fotbuen ved å fjerne beinvev og stive av ledd mens sykdommen er i en rolig fase15.

Ved forandringer i ankelen kan det foreligge kronisk ustabil ankel. Hvis tilstanden ikke lar seg kontrollere med ortose (kunstfiberbandasje), kan det oppstå større feilstillinger med utvikling av trykksår og beinbetennelse. Tilstanden krever avstivning av leddet.

Slike inngrep utføres sjeldent, er vanskelige, tar tid og bør kun utføres på utvalgte avdelinger. Men enn 90 prosent av de opererte unngår amputasjon11,16-18.

Forrige side Neste side