Synsnervebetennelse - optikusnevritt

Hva er optikusnevritt?

Øyet med synsnerven

Optikusnevritt er en betennelse i synsnerven. Synsnerven forbinder øyets netthinne med hjernen, og bringer informasjon fra øyet til hjernen. Det er en såkalt demyeliniserende betennelse - det vil si at hylsen (myelinet) som omgir nervetrådene, ødelegges. Betennelsen kan opptre som en isolert episode eller som ledd i multippel sklerose.

Det oppstår plutselig synsnedsettelse, vanligvis kun på det ene øyet. Synsnedsettelsen kan være av varierende grad, helt ned til at det kun er bevart lyssans på det angrepne øyet. Synsnedsettelsen inntrer i løpet av timer til få dager. Det er ofte smerter og ømhet bak eller i øyet, eller i forbindelse med bevegelser av øyet.

Tilstanden er forholdsvis sjelden, i Europa er det omtrent fem nye tilfeller per 100.000 per år. Tre av fire som får denne sykdommen, er kvinner. Debutalder er vanligvis 20 og 49 år. Tilstanden er ensidig i 75 prosent av tilfellene. Det hender at denne synsnervebetennelsen også rammer barn.

Årsak

Ved optikusnevritt er det ikke bakterier eller virus som er årsaken til betennelsen, men et angrep fra kroppens forsvarsceller i en såkalt autoimmun reaksjon. Det oppstår en betennelse, inflammasjon, i synsnerven. Nerven blir irritert og hoven, og den klarer ikke å fungere som den skal. Det resulterer i tap av syn. Den egentlige årsaken til at dette skjer, er ukjent.

Tilstanden kan være ledd i sykdommen multippel sklerose (MS) og være en forløper til MS. Den kan i noen tilfeller være forbundet med nylig gjennomgått virusinfeksjon. Andre, men langt sjeldnere årsaker, er reaksjoner på ulike giftstoffer, medikamentmisbruk, alkoholisme, den revmatiske sykdommen lupus erytematosus disseminatus, sarkoidose, syfilis eller sykdom etter flåttbitt.

Diagnosen

Fortellingen om plutselig og uanmeldt tap av synet på det ene øyet, gir mistanke om diagnosen. Hos mange angis også smerter og ømhet ved bevegelse av øyet. Når legen undersøker øyet ditt, er det i første omgang sjelden at man finner annet enn at synet er svekket. Det er nødvendig med snarlig undersøkelse hos øyelege eller på øyeavdeling for å stille sikker diagnose, og for å utelukke andre sykdommer. På sykehuset vil det ofte være aktuelt å gjøre CT og/eller MR av hodet, spinalvæskeundersøkelse og ta ulike blodprøver.

Behandling

Det finnes ingen god behandling for tilstanden. Kortison og lignende preparater har vært forsøkt, men virkningen er ikke overbevisende. Behandling med høydoserte kortikosteroider som tabletter eller intravenøst, eller moderne immunregulerende behandling, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som regel vil medikamenter bli brukt i tilfellene med størst synssvekkelse. 

Prognose

Det er god prognose. Synet kommer nesten alltid tilbake i løpet av dager eller uker, men iblant går det måneder før alle symptomene er borte. 95 prosent gjenvinner bortimot normalt syn. I sjeldne tilfeller fører tilstanden til varig nedsatt syn.

Etter et førstegangstilfelle av optikusnevritt er sannsynligheten for utvikling av multippel sklerose i løpet av de neste to årene omtrent 20 prosent, og over halvparten vil ha utviklet MS innen 15 år. For mange er dette en enkeltstående hendelse, uten utvikling av MS.

Hos barn er prognosen bedre enn hos voksne. Risikoen for å utvikle multippel sklerose i etterkant er klart mindre hos barn, det samme gjelder tilbakefall av sykdommen. 

Vil du vite mer?

• Synstap eller synsreduksjon
• Autoimmun reaksjon
• Multippel sklerose
• Alkoholisme
• Systemisk lupus erytematosus
• Sarkoidose
• Borreliose
• CT av hjernen
• MR av hjernen
• Spinalvæskeundersøkelse
• Optikusnevritt - for helsepersonell