Informasjon

Synsnervebetennelse - optikusnevritt

Betennelse i synsnerven skyldes en autoimmun reaksjon som i halvparten av tilfellene er forbundet med multippel sklerose. De aller fleste akutte betennelser normaliserer seg.

Hva er optikusnevritt?

10623-2-synsnerve.jpg

Optikusnevritt er en betennelsestilstand i synsnerven, som går fra øyets netthinne til hjernen, og som bringer informasjon om hva øyet ser til hjernen. Det er en såkalt demyeliniserende betennelse - det vil si at hylsen (myelinet) som omgir nervetrådene, ødelegges. Betennelsen kan opptre som en isolert episode eller som ledd i multippel sklerose. Det oppstår plutselig synsnedsettelse, vanligvis kun på det ene øyet. Synsnedsettelsen kan være av varierende grad, helt ned til at det kun er bevart evne til å sjelne lys med det angrepne øyet. Synsnedsettelsen inntrer i løpet av timer til få dager. Det er smerter og ømhet på øyet, eller i forbindelse med bevegelser av øyet.

Tilstanden er forholdsvis sjelden, vi regner 1-2 nye tilfeller per 100.000 per år. To av tre som får denne sykdommen, er kvinner. Debutalder er vanligvis 20 og 49 år. Tilstanden er ensidig i 75% av tilfellene. Det hender at denne synsnervebetennelsen også rammer barn.

Årsak

Ved optikusnevritt er det ikke bakterier eller virus som er årsaken til betennelsen, men et angrep fra kroppens forsvarsceller i en såkalt autoimmun reaksjon. Det oppstår en betennelse, inflammasjon, i synsnerven. Nerven blir irritert og hoven, og den klarer ikke å fungere som den skal. Det resulterer i tap av syn. Den egentlige årsaken til at dette skjer, kjenner vi ikke til.

Tilstanden kan være ledd i sykdommen multippel sklerose (MS). Den synes i noen tilfeller å være forbundet med nylig gjennomgått virusinfeksjon. Andre, men langt sjeldnere årsaker, er reaksjoner på ulike giftstoffer, medikamentmisbruk, alkoholisme, den revmatiske sykdommen lupus erytematosus disseminatus, sarkoidose, syfilis eller sykdom etter flåttbitt.

Diagnostikk

Din beretning om plutselig og uanmeldt tap av synet på det ene øyet, gir mistanke om diagnosen. Hos mange angis også smerter og ømhet ved bevegelse av øyet. Når legen undersøker øyet ditt, er det sjelden at legen finner noe galt bortsett fra at synet er klart svekket. Det er nødvendig med snarlig undersøkelse hos øyelege eller på øyeavdeling for å stille sikker diagnose og for å utelukke andre sykdommer. På sykehuset vil det ofte være aktuelt å gjøre CT og/eller MR av hodet, spinalvæskeundersøkelse og ta ulike blodprøver.

Behandling

Det finnes ingen god behandling for tilstanden. Kortison og lignende preparater har vært forsøkt, men virkningen er ikke overbevisende. Behandling med høydoserte kortikosteroider som tabletter eller intravenøst, eller moderne immunregulerende behandling, må vurderes individuelt basert på gjeldende retningslinjer og på faktorer som helserelatert livskvalitet, risiko for pasienten og synsfunksjon på det friske øyet.

I de fleste tilfeller starter behandlingen med kortikosteroider intravenøst. Etter tre dager skiftes det over til tablettbehandling med kortikosteroid.

Prognose

Det er god prognose. Synet kommer nesten alltid tilbake i løpet av dager eller uker, men iblant går det måneder før alle symptomene er borte. 95% gjenvinner bortimot normalt syn. I sjeldne tilfeller fører tilstanden til varig nedsatt syn. Etter et førstegangstilfelle av optikusnevritt er sannsynligheten for senere utvikling av multippel sklerose omtrent 50%. Det kan imidlertid gå mange år mellom nevritten og den senere MS-utvikling.

Hos barn er prognosen bedre enn hos voksne. Risikoen for å utvikle multippel sklerose i etterkant er klart mindre hos barn, det samme gjelder tilbakefall av sykdommen. Hva angår prognosen for barn med ensidig eller dobbelsidig synsnervebetennelse, er litteraturen sprikende.

Tilstanden kan oppstå på nytt senere.

Vil du vite mer?

Undervisningsprogram