Informasjon

Ansiktslammelse (facialisparese)

Hopp til innhold

Hva er facialisparese?

Facialisparese er en ansiktslammelse som skyldes en skade av ansiktets bevegelsesnerve (nervus facialis). Lammelsen kan være perifer, det vil si på grunn av skade av nerven etter nervens avgang fra sentralnervesystemet (hjernen), eller en sentral skade, som skyldes en skade i sentralnervesystemet.

En perifer lammelse oppstår som regel uten noe forvarsel. Lammelsen kan i noen tilfeller komme etter at man har vært utsatt for trekk, eller etter en forkjølelse. Det mest vanlige er allikevel at den oppstår uten sikker forklaring eller tegn til annen sykdom. Slik ensidig, perifer lammelse er en forholdsvis vanlig tilstand hos ellers friske personer (kalles ofte Bells lammelse). Denne lammelsen utgjør 75 prosent av alle tilfeller med ansiktslammelse.

Lammelse som skyldes en sentral skade oppstår vanligvis som følge av en alvorlig sykdom eller skade på hjernen. I disse tilfellene er det vanlig å ha andre symptomer i tillegg til lammelsen. Nyoppstått sentral ansiktslammelse er et av de mest vanlige symptomene ved hjerneslag, og fører alltid til innleggelse i sykehus.

Forekomst

Det oppstår rundt 15 til 30 nye tilfeller med perifer ansiktslammelse per 100 000 personer i Norge hvert år. Tilstanden forekommer like hyppig blant kvinner og menn, men forekomsten er noe høyere blant gravide og pasienter med diabetes. Hyppigst forekommer ansiktslammelse i aldersgruppen mellom 15 og 45 år. I løpet av livet vil 1 av 60 til 70 mennesker få tilstanden.

Årsak

Perifer ansiktslammelse opptrer som nevnt i de fleste tilfeller uten tilknytning til annen sykdom. Tilstanden kalles Bells lammelse. Man har lenge trodd at lammelsen kan skyldes en virusinfeksjon, men dette er sannsynligvis årsaken bare i en liten andel av tilfellene. Noen har merket at lammelsen kommer etter at de har sittet i trekk, for eksempel kjørt med åpent bilvindu.

Perifer ansiktslammelse kan skyldes nevroborreliose etter flåttbitt. I flåttsesongen, i områder hvor borreliose er utbredt vil, mistenker man raskt dette som en mulig årsak.

Andre årsaker er sarkoidose, Guillain-Barrés syndrom, tuberkulose, skader etter operasjoner i området, eller andre sjeldne sykdommer. Det er også rapportert om tilfeller etter influensavaksinasjon.

Såkalt sentral ansiktslammelse skyldes vanligvis hjerneslag, og en slik lammelse fører derfor til akutt innleggelse i sykehus.

Diagnostikk

Lammelsen er vanligvis tydelig som en skjevhet i ansiktet. Den kan demonstreres ved at pasienten forsøker å smile, plystre eller knipe igjen øynene. Sykehistorien vil ofte avklare om lammelsen er et isolert fenomen, eller ledd i en annen sykdom. Enkle undersøkelser, som kan utføres på legekontoret, kan bidra til å finne ut om nerveskaden sitter sentralt eller perifert.

Blodprøver, eller andre tilleggsundersøkelser er i de fleste tilfeller ikke nødvendig.

Ved en sentral ansiktslammelse vil man utrede hjerneskaden grundig på sykehus. Det vil her blant annet bli foretatt CT-røntgen eller MR-undersøkelse av hjernen.

Behandling

Formålet med behandlingen er å bidra til å påskynde tilhelingen og beskytte øyet mot skader på hornhinnen. Lette tilfeller behøver neppe behandling, mens moderate til uttalte tilfeller må behandles med øyebeskyttende tiltak.

Medikamentell behandling

Dersom man kommer til innen tre døgn etter de første tegnene på perifer ansiktslammelse, anbefales en 10 dagers kur med prednisolon tabletter. Dette er vist å føre til at 10 til 15 prosent flere blir helt friske sammenlignet med om de ikke fikk behandling.
Behandling med virushemmende medisiner har vist seg å ikke påvirke forløpet av lammelsen.

Dersom lammelsen skyldes borreliose brukes antibiotika i stedet for prednisolon.

Beskyttende tiltak mot øyet

Formålet med øyebeskyttelsen er å hindre at hornhinnen på øyet blir skadet. Øyet er utsatt for skade på grunn av manglende evne til å lukke øyet fullstendig. Hornhinnen beskyttes ved at du drypper kunstig tårevæske på øyet på dagtid, mens du bruker salve og tildekking av øyet som behandling om natten. Dersom du lider av en slik ansiktslammelse, kan det være lurt å bruke solbriller for å beskytte øyet.

Opptrening

Det kan også være nyttig at du trener ansiktsmuskulaturen. Du kan bli instruert i (grimase)-øvelser som kanskje påskynder og bedrer tilfriskningen.

Prognose

Om lag 70 til 80 prosent av personene som lider av perifer ansiktslammelse av ukjent årsak, blir helt friske. Mindre enn ti prosent får en vedvarende lammelse. De lettere lammelsene bedres ofte i løpet av fire til seks uker. De mer omfattende lammelsene kan vedvare i tre til seks måneder, noen ganger lenger. Selv om du ikke blir bedre før etter lengre tid, er det imidlertid fortsatt sjanser for at du blir helt bra.

Yngre pasienter med lettere grader av lammelse har de beste utsiktene for å bli helt kvitt lammelsen.

Vil du vite mer?