Informasjon

Ansiktslammelse (facialisparese)

Ansiktslammelse oppstår i de aller fleste tilfeller uten sikker forklaring eller tegn til annen sykdom. Ansiktslammelser behandles ofte med prednisolon og tiltak for å beskytte øynene.

Temaside om Korona

Hva er facialisparese?

Facialisparese er en ansiktslammelse som skyldes en skade av ansiktets bevegelsesnerve (nervus facialis). Lammelsen kan være perifer, det vil si på grunn av skade av nerven etter nervens avgang fra sentralnervesystemet (hjernen), eller en sentral skade, som skyldes en skade i sentralnervesystemet.

En perifer lammelse oppstår som regel uten noe forvarsel. Lammelsen kan i noen tilfeller komme etter at man har vært utsatt for trekk, eller etter en forkjølelse. Det mest vanlige er allikevel at den oppstår uten sikker forklaring eller tegn til annen sykdom. Slik ensidig, perifer lammelse er en forholdsvis vanlig tilstand hos ellers friske personer (kalles ofte Bells lammelse). Denne lammelsen utgjør 75 prosent av alle tilfeller med ansiktslammelse.

Lammelse som skyldes en sentral skade, oppstår vanligvis som følge av en alvorlig sykdom eller skade på hjernen. I disse tilfellene er det vanlig å ha andre symptomer i tillegg til lammelsen. Nyoppstått sentral ansiktslammelse er et av de mest vanlige symptomene ved hjerneslag og fører alltid til innleggelse i sykehus.

Forekomst

Det oppstår rundt 15 til 30 nye tilfeller med perifer ansiktslammelse per 100 000 personer i Norge hvert år. Tilstanden forekommer like hyppig blant kvinner og menn, men forekomsten er noe høyere blant gravide og pasienter med diabetes. Hyppigst forekommer ansiktslammelse i aldersgruppen mellom 15 og 45 år. I løpet av livet vil 1 av 60 til 70 mennesker få tilstanden.

Årsak

Perifer ansiktslammelse opptrer som nevnt i de fleste tilfeller uten tilknytning til annen sykdom. Tilstanden kalles Bells lammelse. Det har lenge vært en diskusjon blant ekspertene om årsaken kan være en virusinfeksjon. Dagens holdning er at man tror de fleste tilfeller av ansiktslammelse skyldes aktivering av herpes simplex viruset. Det er imidlertid ingen enkel måte å dokumentere det på. Noen har merket at lammelsen kommer etter at de har sittet i trekk, for eksempel kjørt med åpent bilvindu.

Perifer ansiktslammelse kan i noen tilfeller skyldes nevroborreliose etter flåttbitt. I flåttsesongen, i områder hvor borreliose er utbredt vil, mistenker man raskt dette som en mulig årsak.

Andre sjeldnere årsaker er sarkoidose, Guillain-Barrés syndrom, tuberkulose, skader etter operasjoner i området, eller andre sjeldne sykdommer. Det er også rapportert om tilfeller etter influensavaksinasjon.

Såkalt sentral ansiktslammelse skyldes vanligvis hjerneslag, og en slik lammelse fører derfor til akutt innleggelse i sykehus.

Diagnosen

Lammelsen er vanligvis tydelig som en skjevhet i ansiktet. Den kan demonstreres ved at pasienten forsøker å smile, plystre eller knipe igjen øynene. Sykehistorien vil ofte avklare om lammelsen er et isolert fenomen, eller ledd i en annen sykdom. Enkle undersøkelser, som kan utføres på legekontoret, kan bidra til å finne ut om nerveskaden sitter sentralt eller perifert.

Blodprøver, eller andre tilleggsundersøkelser er i de fleste tilfeller ikke nødvendig.

Ved en sentral ansiktslammelse vil man utrede hjerneskaden grundig på sykehus. Det vil her blant annet bli foretatt CT-røntgen eller MR-undersøkelse av hjernen.

Behandling

Formålet med behandlingen er å bidra til å påskynde tilhelingen og beskytte øyet mot skader på hornhinnen. Lette tilfeller behøver neppe behandling, mens moderate til uttalte tilfeller må behandles med øyebeskyttende tiltak.

Medikamentell behandling

Dersom man kommer til innen tre døgn etter de første tegnene på perifer ansiktslammelse, anbefales en ti dagers kur med prednisolon tabletter. For eksempel 60 mg x 1 i 5 dager, deretter reduksjon med 10 mg per dag, tilsammen 10 dagers behandling, er ett alternativ. Prednisolonbehandling er vist å føre til at 10 til 15 prosent flere blir helt friske sammenlignet med om de ikke fikk behandling.

Ved uttalt ansiktslammelse vil mange anbefale å gi både prednisolon og antivirus-medisin (valaciklovir) i 7 til 10 dager. Det samme gjelder dersom årsaken er helvetesild (herpes zoster).

Dersom lammelsen skyldes borreliose, brukes antibiotika i stedet for prednisolon.

Beskyttende tiltak mot øyet

Formålet med øyebeskyttelsen er å hindre at hornhinnen på øyet blir skadet. Øyet er utsatt for skade på grunn av manglende evne til å lukke øyet fullstendig. Hornhinnen beskyttes ved at du drypper kunstig tårevæske på øyet på dagtid, mens du bruker salve og tildekking av øyet som behandling om natten. Dersom du lider av en slik ansiktslammelse, kan det være lurt å bruke solbriller for å beskytte øyet.

Opptrening

Det kan også være nyttig at du trener ansiktsmuskulaturen. Du kan bli instruert i (grimase-)øvelser som kanskje påskynder og bedrer tilfriskningen.

Kirurgi ved varig ansiktslammelse

10-20 prosent av de med ansiktslammelse blir varig lammet i ansiktet. Det kan skape problemer med øynene, ansiktet blir skjevt og asymmetrisk, munnen blir skjev og når du smiler, henger munnviken ned på den lammede siden. Ulike plastisk kirurgiske eller kosmetiske inngrep kan utføres. Les mer om det her.

Prognose

Om lag 70 til 80 prosent av personene som lider av perifer ansiktslammelse av ukjent årsak, blir helt friske. Mindre enn ti prosent får en vedvarende lammelse. De lettere lammelsene bedres ofte i løpet av fire til seks uker. De mer omfattende lammelsene kan vedvare i tre til seks måneder, noen ganger lenger. Selv om du ikke blir bedre før etter lengre tid, er det imidlertid fortsatt sjanser for at du blir helt bra.

Yngre pasienter med lettere grader av lammelse har de beste utsiktene for å bli helt kvitt lammelsen.

Vil du vite mer?