Informasjon

Ansiktslammelse, kirurgi ved varig lammelse

Ansiktslammelse, facialis parese, er for de fleste en tilstand som spontant går over. Men for cirka ti prosent blir lammelsen en varig tilstand. For dem finnes det muligheter for å korrigere ansiktsasymmetrien kirurgisk.

Hva er ansiktslammelse?

Facialisparese er en ansiktslammelse som skyldes en skade av ansiktets bevegelsesnerve (nervus facialis). Lammelsen kan være perifer, det vil si på grunn av skade av nerven etter nervens avgang fra sentralnervesystemet (hjernen), eller det kan skyldes en sentral skade, en skade i sentralnervesystemet, for eksempel et hjerneslag.

Om lag 70 til 80 prosent av personene som lider av perifer ansiktslammelse av ukjent årsak, blir helt friske. Mindre enn ti prosent får en vedvarende lammelse. De lettere lammelsene bedres ofte i løpet av fire til seks uker. De mer omfattende lammelsene kan vedvare i tre til seks måneder, noen ganger lenger. Selv om du ikke blir bedre før etter lengre tid, er det imidlertid fortsatt sjanser for at du blir helt bra.

Facialis parese behandles ofte som et estetisk problem, men det kan også skape fysiske og psykologiske problem: Talevansker, lav selvfølelse, sosial isolasjon, sikling, økt risiko for tannråte og gjentatte skader og sår i munnhulen fordi pasienten har lett for å bite seg på innsiden av det lammede kinnet.

Personer med varig ansiktslammelse kan få tilbud om kirurgiske korreksjoner. Det finnes en rekke forskjellige metoder. 

Som regel vil man vente et par år med slike inngrep, siden tilstanden i mange tilfeller bedres av seg selv.

Kirurgi hos pasienter med varig ansiktslammelse

Ulike typer kirurgi kan være aktuelle for personer med ansiktslammelse. Det kan være å hjelpe vedkommende til å smile på en mer naturlig måte, lukke øyet på den lammede siden og gjenskape symmetri i ansiktet i hvile. Foruten ulike kirurgiske inngrep, finnes det forskjellige behandlinger som kan være kosmetisk gunstige for personer med ansiktslammelse.

Som ved ethvert kirurgisk inngrep, er det komplikasjoner forbundet med ansiktskirurgi som du bør informeres om før du bestemmer deg for å få utført inngrepet. Det er også begrenset hva en kan oppnå med kirurgi, så informasjon fra de som utfører slike inngrep, er viktig, slik at du har realistiske forventninger om hva du kan oppnå. Per idag finnes det ingen kirurgisk behandling som kan gjenskape ansiktet ditt slik det var før du fikk ansiktslammelsen.

Kirurgi er ikke noe must, de fleste lever vel med sin ansiktslammelse og ser ikke noe behov for kirurgi.

Kirurgiske metoder

Dekompresjon av ansiktsnerven. Gjøres noen ganger tidlig i forløpet for å minske trykket mot nerven slik at den kan fungere bedre.

Plastisk øyekirurgi. Ulike inngrep i øyeregionen som har som formål å beskytte øyet, minske tendensen til at øyet blir tørt og skader hornhinnen, samt bedre utseendet. Tiltak kan gjøres i den akutte fasen eller senere i forløpet.

Smilekirurgi. Operasjoner som skal gjenskape ansiktssymmetrien i hvile eller skape en smilebevegelse på den lammede siden hos pasienter med varig lammelse.

Andre kosmetiske inngrep. En av konsekvensene av facialis parese er at vevet i ansiktet siger ned noe. Ulike prosedyrer kan hjelpe til å reversere denne effekten og forbedre symmetrien i ansiktet, som panneløft, ansiktsløft, løft av midtre del av ansiktet, implantasjon av fettvev.


Kosmetisk øyekirurgi

Ved facialis parese vil nedre øyelokk ha en tendens til å sige ned, mens øvre øyelokk trekkes oppover. Resultatet blir at øyelokkene ikke lukker seg over øyet. Det åpne og ubeskyttede øyet blir tørt, noe som skaper ubehag og som kan ende med synstap på grunn av skader av hornhinnen. Et annet problem er at tårevæske vedvarende renner over kanten av det slappe nedre øyelokket og nedover kinnet.

Målet med behandlingen er å minske ubehaget og bevare synet, samt bidra til kosmetisk forbedring og forhindre at det renner væske fra øyet.

Kirurgi av øvre øyelokk har som mål å sikre at øyelokket dekker mer av hornhinnen og bidrar til bedre lukning av øyet. Det gjøres ved å svekke muskelen som åpner øyet. Det opereres inn en vekt i øyelokket som gjør at tyngdekraften bidrar til at øyelokket kommer lenger ned. Vekten er vanligvis et gullstykke eller en platinakjede. Det er ikke alltid at resultatet ved første forsøk blir tilfredsstillende - vekten kan bli for tung eller for lett - og inngrepet må gjøres pånytt.

Inngrepet på nedre øyelokk har som mål å løfte øyelokket og bedre dets posisjon, minske tårerenningen og bedre lukningen av øyet. Det kan gjøres ved å sy sammen øvre og nedre øyelokk i begge ytterkantene slik at åpningen for øyet blir litt smalere. Noen ganger er ikke dette tilstrekkelig og kirurgen må stive av midtre del av nedre øyelokk ved å transplantere inn vev.

I noen tilfeller gjøres også kirurgi på øyebrynet fordi øyebrynet siger ned. Det gjøres ved å fjerne noe vev ovenfor øyebrynet samt å feste øyebrynet til underliggende ben slik at øyebrynene blir symmetriske.

Smilekirurgi

Formålet med denne typen kirurgi er todelt:

  • Dels å oppnå bedre symmetri av ansiktet i hvile, en statisk forandring som ikke påvirker ansiktets dynamikk - det vil si at det påvirker ikke evnen til å smile
  • Dels et inngrep som skaper aktive bevegelser, et dynamisk inngrep, som gjør pasienten i stand til å smile. Det er et mer komplisert inngrep.

Operasjonsmetoden avhenger av pasientens alder, hvilken type facialis parese og varigheten av lammelsen. Inngrepet varer i ca. tre timer, men det kan ta lengre tid om man samtidig også utfører operasjon på øyelokkene.

Statisk inngrep

Ulike teknikker kan anvendes for å skape den statiske normaliseringen av ansiktet. Målet er å oppnå nok symmetri av munnen i hvile slik at det ikke er så lett å se at du har en ansiktslammelse når du ikke smiler. Inngrepet innebærer at kirurgen transplanterer et stramt bånd som hentes ut fra like under huden din på utsiden av låret (facia lata). Etter å ha hentet ut båndet fra låret festes den ene enden til munnviken på den lammede siden av ansiktet, og den andre enden til kjevebeinet høyere oppe på kinnet. På den måten løftes den lammede siden av munnviken slik at leppene og ansiktet ser symmetrisk ut i hvile, og du unngår å sikle fra den lammede siden av munnen. Operasjonen endrer ikke på asymmetrien med øynene og pannen. Over tid kan båndet strekkes, og det kan bli nødvendig med et senere inngrep for å stramme opp båndet og gjenopprette symmetrien.

Dynamisk inngrep

En operasjon som sikrer et dynamisk resultat, at den lammede siden reagerer når du smiler, er en mer komplisert og langvarig operasjon. Den kan innebære større risiko for komplikasjoner og et mindre vellykket resultat. Det finnes flere metoder: det kan flyttes på ansiktsmuskler og det kan gjøres nervetransplantasjon. Målet med operasjonen er å bedre posisjonen og bevegelsen av underleppen.

Én metode er å bruke en muskel i ansiktet som ikke er lammet. Flere muskler er kandidater. Felles for dem er at de får sin nerveforsyning fra en annen nerve enn facialisnerven. Ved å flytte på muskelen og bevare dens nerve- og blodforsyning, kan den brukes til å gjenskape smilebevegelsen på den lammede siden. Operasjonen er ikke risikofri. Komplikasjoner som kan forekomme, er blødning, infeksjon, arrdannelse og et asymmetrisk resultat.

Kilder

Referanser

  1. FacialPalsy, UK. Surgery. Last reviewed 30.06.2017. www.facialpalsy.org.uk
  2. Leckenby J, Grobbelaar A. Smile restoration for permanent facial paralysis. Arch Plast Surg. 2013 Sep; 40(5): 633–638 . doi:10.5999/aps.2013.40.5.633 DOI