Informasjon, tilstand

Nevropatisk smerte

Behandling

Generelle tiltak

En grundig kartlegging av tilstanden og avklaring av årsak er en god start på behandlingen. Det er for de fleste lettere å leve med smerter når årsaken er kjent.

Nevropatisk smerte skyldes skade av nerver, og i svært mange av tilfellene kan skaden ikke repareres. De fleste må derfor forholde seg til at smerten kan bli kronisk. Det finnes imidlertid en rekke tiltak som kan bidra til å redusere smertene og legge til rette for bedre livskvalitet. Det er viktig med god informasjon om smerter, hva det er og hvordan det kan påvirkes. Det er også viktig å lage en plan for behandlingen, og å bli enig om en realistisk målsetning - for eksempel en plan om å redusere smerten med minst 30 prosent. 

Kroniske smerter kan føre til en høyst forståelig og normal uro og angst, og det kan utløse depressive reaksjoner og motløshet. Alle slike psykiske smertereaksjoner bidrar til økte smerter og redusert livskvalitet. Noen har god nytte og kan oppleve smertelindring av psykologisk behandling, eks. kognitiv atferdsterapi, selv om dette ikke er en psykologisk sykdom i utgangspunktet. 

Behandling hos fysioterapeut eller ergoterapeut er også aktuelt. Blant annet kan psykomotorisk behandling og avspenningsteknikker være til hjelp. 

Medikamentell behandling

Ofte kombineres de ulike tiltakene med medikamentell smertelindring. Ved nevropatisk smerte brukes andre medisiner enn de tradisjonelle smertestillende medikamentene. For å oppnå smertelindring må man dempe de unormale smertesignalene som skapes i eller forsterkes av skadede nervetråder. De mest brukte preparatene er såkalte trisykliske antidepressiver. I små doser, langt under det som brukes ved behandling for depresjon, kan medikamentene dempe smerteimpulser. Alternativer er noen typer medisiner som egentlig brukes for å behandle epilepsi. Også disse medikamentene demper nerveimpulser, og dermed smerter. Nye typer antidepressiver er også vist å kunne dempe nevropatisk smerte. 

Dersom smertene har en tydelig avgrenset utbredning, kan det også være aktuelt å bruke ulike former av bedøvende kremer som påsmøres det smertefulle området. 

Dersom du ikke oppnår tilfredsstillende effekt av nevnte tiltak, må man noen ganger gripe til morfinlignende preparater. Dette er svært effektive medikamenter, men med mange bekymringsfulle sider. Effekten avtar over tid, og dosen må økes. Det er fare for avhengighet og misbruk. Morfin har også en sløvende effekt som kan være plagsom, og som kan medføre at retten til å kjøre bil mistes. Terskelen for å bruke morfin må derfor være høy, og forskrivning må alltid forutgås av en grundig diskusjon og informasjon om fordeler og ulemper. 

Annen behandling

I samarbeid med ulike spesialister kan andre tiltak også være aktuelle. 

Nerveblokader - det vil si at man sprøyter inn lokalbedøvende midler og "lammer" nervetrådene for en periode. Dette er kun aktuelt når smerten er lokalisert og forårsaket av skader i enkeltnerver - som f. eks. ved smerter etter helvetesild eller etter ryggoperasjoner

I noen tilfeller forsøkes ryggmargsstimulator, og det er også gjort lovende forsøk med stimulering i hjernen. Dersom nerver kommer i klem, kan det være aktuelt med operasjon for å avlaste trykket mot nerven. 

Noen kan ha effekt av såkalt TNS - transkutan nervestimulator. Dette er et apparat som utprøves hos fysioterapeut, og som du kan bruke hjemme for å dempe smerter. 

Forrige side Neste side